Get Adobe Flash player
olav.png

NY PARADIGME - Kamaloka Forlag definerer ny vei i komplementær tenkning

BEHOVET FOR EN "GUNNLEGGENDE" VITENSKAP

Med "grunnleggende" mens her en integrert klassisk vitenskap og eterisk vitenskap ( les alternativ).....

Av Olav Haverstad

 

Vårt eneste arbeidsverktøy for å oppdage nye vitenskapelige sannheter, er en helhetlig og grunnleggende vitenskap. Så langt har en slik sannhet fungert dårlig fordi "den vitenskapelige sannhet" kun har vært basert på forskning som så langt fra har beskjeftiget seg med åndelig og eterisk forskning. Klassisk forskning anerkjenner kun fysikalistisk og reduktiv vitenskap som bevisførende.I samme øyeblikk den reduktive målbare vitenskapen beveger seg over i en eterisk og ikke målbar verden, faller våre forskningsmiljøer fra. For å få til en "helhetlig" fysisk målbar forskning kombinert med en psykisk eterisk forskning, må en helt ny vitenskapelig konstruksjon finne sted. En slik er så langtfra engang påbegynt, nettopp fordi klassiske forskningsmiljøer standhaftig har forsvart sin posisjon og i en årrekke avvist alternativ forskning som "seriøs" nok basert på egne vitenskapelige forskningskretier. Hvordan skal en helt ny konstruksjon av "ny fremtidig forskning" finne sted? Et umiddelbart svar er aksept av de grunnleggende elementer bestående av sjel og kropp. Det åndelige perspektivet må integreres helt og fullt i vitenskapsfilosofien. For å lyktes med dette må helt nye vitenskapsmetoder utvikles for å skape et "alfabet" som beskriver eteriske verdier på en måte som kommuniserer med den målbare tallvitenskapen. Fenomener som OBE ( out off body experience)og NDE (near death experience) er klassiske eteriske vitenskapelige fenomener som på grunn av et sviktende filosofihistorisk perspektiv, ikke er blitt integrert i det som i fremtiden vil måtte betegnes som en helhetlig og ny paradigme - vitenskap. Slik sett kan vi i dag si at dagens klassiske vitenskap er en halvsannhet, inntil den eteriske vitenskap blir tilknyttet og fullt ut forstått som likeverdig. Et eksempel kan være klassisk psykiatri som konsekvent fornekter bruk av hypnose ved påvist sjelevandring. Sjelevandring er rett og slett et "IKKE EKSISTERENDE FENOMEN" i klassisk psykiatri. Hvorfor er det slik? Først og fremt våger ikke disse fagmiljøer å behandle temaet av frykt for egen useriøsgjøring. Slike faglige moralkodekser eller om vi vil, fordommer preger de fleste klassiske forskningsmiljøer i all vesentlighet. På en annen side er det etterhvert blitt mer åpenhet omkring hypnose som arbeidsverktøy for å påvise bl.a. reinkarnasjon og sjelevandring. Men slike innrømmelser kommer i uforpliktende settinger selv av tunge fagledere innen de klassiske forskningsmiljøene.Så fort samme personer uttaler seg i eget fagmiljø, fornekter de å goddta verken hypnosen eller selevandringen som et mulig fenomen.

I hvor alvorlig grad er klassisk reduktivt fagmiljø en hemsko for ny viten og ny tenking i anerkjennelsen av all fremtidig komplementær forskning....?

Derfor tar KAMALOKA Forlag opp hansken og utfordrer med våpenet "nye begreper og nye filosofihistoriske definisjoner",........i relasjonen "det satte klassiske vitenskapsmiljø"

Følg med her: