- En reise i et uoppdaget univers...

SJELENS UNIVERS - Copyright OGH 2005

  03.09.2013 14:06, by , Categories: Kapittel 1

 

Godt Nytt År!

til alle våre lesere

Inside Publisher

*

Er du på førstegangs visitt her?  ....Se her er en oversikt over mine arbeider...

 

 Copyright

20 (c) 05  - 19

KAMALOKA FORLAG

Olav Haverstad 

 

KORT INNLEDNING:

 

" La ditt hjerte ta vare på kjærligheten.

Vissheten om at man elsker og blir elsket

gir som intet annet livet

varme og rikdom."

 

Av

Oscar Wilde

(1854 - 1900)

 *

Vår bevissthet, sjel og ånd er uadskillelig energier i TID`s

energien 

(Total Intelligent Dimensionality).

Når vår fysiske kropps livsfunksjoner opphører, og vår

bevissthet forlater kroppen via microtubili i vår hjerne, begynner vårt nye

liv utenfor kroppene våre. Både 

klassisk medisinsk erfaring ved flat EEG, d.v.s. ved

hjertestans og påvist klinisk død

 (NDO), skjer det samme som ved

 (UKO), at den personen som projiserer via microtubili,

d.v.s , som går ut av kroppen og kan fortelle 

om alt som skjer, etter  å ha vendt tilbake til livet. Vår sjel

og bevissthet reiser, ved en

NDO og UKO , fritt frem og tilbake via vår hjerne.

 

Livet fortsetter etter døden og byr på overraskelser av dimensjoner...

Vi opplever nettopp det samme i en vanlig

UKO

( Ut av Kroppen Opplevelse ). Og det er disse

UKO 

opplevelsene, som har gitt meg muligheten til å forske på fenomenet.

Min forskning med bruk av

MIT ( Minne Icon Teknikk )

og hypnose, gir føringer for at vår bevissthet

faktisk kan være uavhengig vår hjerne og at denne må

være levende, for at vi skal kunne ha både bevissthet

og et eterisk liv, utenfor våre kropper.

Empirisk  er mine arbeider banebrytende og retorisk 

førende for nye definisjoner, tolkninger og teorier

for: BEVISSTHET,DP, SP, SG, IKO, UKO, PROJEKSJON og sammenhengene mellom

DP ( Depersonalisering ) og SP (Søvnparalyse)

og SG ( Søvngjengeri )

i relasjon bevissthet i og utenfor vår fysiske kropp.

MIT 

(Minne Icon Teknikk)

er i denne sammenheng et av mine arbeidsverttøy.

*

MIT er en teknikk som verifiserer

emosjonelle visualliseringer fra

UKO ( Ut Av Kroppen Opplevelser)

i

astraldimensjonen i

forhold til konkrete målbare tredimensjonale

rom opplevelser i vår dimensjon."

Dette betyr i praksis at jeg , les min bevissthet...inngående

har studert i detalj min hele og bevissthets reise inn og ut

av min egen kropp gjennom årtier.

Litt mere om

MIT:

M står for MINNE

I står for ICON

T står for TEKNIKK

Jeg skriver om MIT prosjektet i

boken

MITT LIV OM  ASTRALAKTIV

( En oppfølger til SJELENS UNIVERS - På den andre siden)

og boken mine forskningsarbeider og metoder jeg har

anvendt i andre oppfølger:

MIT PROSJEKTET

 

*

 

Jeg skal forklare hva jeg fant ut under MIT Prosjektet ( 1970 - 90 ), av ny banebrytende og revolusjonerende kunnskap, om nettopp forbindelsen mellom min hjerne og mitt astrallegeme, for motoriske og kognitive styringsfunksjoner av min fysiske kropp.

MIT Prosjektet er det eneste jeg er kjent med i dag, som har jobbet med bevisførende metodikk på en slik grunnleggende måte, jeg har gjort - nettopp for å føre bevis for at vår bevissthet faktisk er uavhengig av vår fysiske kropp for å bevege seg ut i Astraldimensjonen.

Men jeg må si at dette er et forskningsfelt som er i en begynner fase, og i årene som

kommer må vi forske mere på selve "projeksjonsfasen", med metoder som kan følge

vårt Astrallegeme ut av kroppen og overvåke dette over lengre tid i 

Astraldimensjonen.

En metode er å overvåke Astrallegeme i såkalt "Black Box". Black Box er et fotoelektronisk 

overvåket rom som "filmer" en komplett fullendt UKO i alle faser.

Det moralske og etiske perspektivet her må også følges opp med tilsvarende filming

av personer under selve dødsleiet, for å dokumentere hva som skjer med vårt

astrallegeme ved det vi kaller 

TERMINAL PROJEKSJON!

*

 

Forklaringen finner vi i eldre forskning med fotografering av vårt Astrallegeme som forlater vår fysiske kropp og beveger seg fritt i Astraldimensjonen. 

Mine arbeider og egne felterfaringer i Astraldimensjonen, underbygger at "min bevissthet" og min hjernes kognitive og motoriske styringssenter, følger med mitt Astrallegeme ut av kroppen - og er fritt og selvstendig istand til å styre mine tanker og viljekraft 

når jeg befinner meg i Astraldimensjonen.

Slik har jeg vært en feltforsker - og Astral Explorer i en mannsalder.

Da jeg tidlig på 70 - tallet oppdaget denne fantastiske egenskapen, og

lærte meg å kontrollere Astralflukten -

videreførte jeg MIT prosjektet.

Dette er banebrytende og paradigmegivende mot en fremtid vi mennsker kan bygge

helt uavhengig av vår dimensjon og våre fysiske kropper.

*

Analyse av Icone kjerneverdier, såkalte  (ICON TAGS), ble brukt i forhold til hvordan bl.a mitt astrallegeme oppfattatet visuelt min fysiske kropp, som befant seg i vårt tredimensjonale rom.

Case 1: "Jeg roper til meg selv fra astraldimensjonen, og opplever at "min kommandosentral - hjernen", ikke har kontroll på mitt fysiske legeme." Min fysiske munn er lukket og ute av modus.

Hva skjer? Og hvorfor?

Under min fantastiske reise ut av kroppen skal vi se nærmere på

vår hjerne og hvordan jeg...les min bevissthet...opplever den

fantastiske og spektakulære reisen gjennom quantespeilet 

i

Microtubili.

Microtubili i min hjerne...er mitt Cape Canaveral for

min sjel og bevissthets reiser ut , og inn av kroppen (UKO) ,

og tilbake til kroppen igjen (IKO).

Videre:

Case 2: "Jeg har projisert og gått ut av min egen kropp, og jeg, mitt astrallegeme, befinner seg en meter unna kroppen min. Da gir jeg beskjed til min fysiske kropp om å "ta på mitt astrallegeme" med høgre hånd. Hva skjer? Og hvorfor?

Jeg har en helt vanlig UKO!

MB: Jeg lever og har topp funksjonalitet.

Hvordan forklare dette?

 

ICON TAGS:  

viser faktisk veien til å forstå hvordan selve "projeksjonen" ut av kroppen arter seg i sin hele og fulle egenart og karakter.

Dette innebærer også "å forstå Astralverdens "språk" og "kommunikajsons moduser", mellom vår fysiske kropp og eteriske astrallegeme.

Eller sagt på en annen måte: En perturbasjon eller følelse får i astraldimensjonen et vidt spekter av uttrykksformer, f.eks kan et kraftig gledesutbrudd avbryte hele astralreisen. Jeg har da brukt AP       ( Aktiv Programmering ), med selvhypnose for å skalere følelsen, nettopp slik, at ikke astralreisen blir avbrutt. Dette har alltid vært et fast systematisk mønster i mine astralreiser gjennom alle år. Videre kan jeg omprogrammere den spesifikke gledesfølelsen  til f.eks en vakker visualisert situasjon. Tidslengden på det omprogrammerte gledesutbruddet vil uansett ta sin egen spesifikke tidslengde / tidsform.Det kan være et "idyllisk skogstjern", et vakkert kyss mellom et vakkert par, et engledryss o.s.v. 

Dette er en verden full av overraskelser, som dere sikkert forstår!

Her er helt andre lover og regler enn vi er vandt med i vår verden! 

 

Er dere spent? Følg med videre her.....

 

IP 

Olav Haverstad

Astral Explorer

*

 

Hva er så greia med MIT?

 

Vår bevissthet er en underfundig, overraskende og lite oversiktlig greie i vår egen dimensjon. 

Hvordan arter vår bevissthet seg da i vår parallelldimensjon

Astraldimensjonen?

Her får begrepet bevissthet et meget variert og sammensatt uttrykk.

Og vår bevissthet er betydelig utvidet og kraftigere.

Vår bevissthet er komplisert og sammensatt.

Når jeg går ut av min egen kropp, må jeg vite om

det som skjer er "drøm eller virkelighet"! De første årene som astralaktiv, måtte jeg eksprimentere og føle meg frem, for å lære hva som faktisk skjedde. Jeg fant tidlig ut, at en UKO er en nådeløs tøff virkelighet - og langfra illusjon, hallusinasjon, drømmer eller fantasier. 

UKO er en virkelig reise i Astraldimensjonen.

 

 

Jeg måtte også finne ut av om min reduktive hjerne

hadde kontroll over mitt astrallegeme og

min fysiske kropp, ved en UKO?

NB  Jeg fant ut at det har den faktisk ikke alltid!

Jeg har også forsket på - og funnet ut at HYPNOSE fungerer for å

påvirke mine astral reiser.

Jeg skriver også en egen bok om mitt liv som:

ASTRAL PILOT!

*

 

En vanlig UKO består av flere stadier fra IKO til en fullendt UKO.

Underveis i denne prosessen har vår hjerne varierende kontroll 

over får fysiske kropp, alt fra 100% til 0% kontroll.

Dette har jeg testet ut på:

(a) Tale og perturbasjoner

(b) Bevegelser

(c) Fysisk kontakt

- med egen kropp

-med andre personer

(d) Omvendt Kinestese

-omvendt kinestese handler om å bevege på

fysiske gjenstander i vår dimensjon fra 

Astraldimensjonen. 

Og Omvendt Kinestese omfatter

kunsten å kommunisere mellom vår

dimensjon og Astraldimensjonen.

(Sjakkbrett ved senga)

(e) Astral Flight

- omhandler å lære seg , kontrollere og lære astralnavigasjon 

og å bevege seg omkring i astraldimensjonen.

 

Jeg forklarer etterhvert... 

 

 *

MIT et fantastisk effektivt arbeidsvertøy

for å kartlegge, beskrive og sette ord på

hva jeg opplever, mens jeg er ute av kroppen.

MIT er slik også et absolutt nødvendig arbeidsvertøy,

for å gå inn å programmere ønskede enringer i forhold

til en spesifikk opplevelse jeg har hatt under en

astralreise / astral flight.

 

*

Da skal vi se på begrepet

IKO

(I Kroppen Opplevelse )

Det vil si alle opplevelser jeg har under tiden min bevissthet er

tilstede i min egen kropp.

Videre skal vi da se på begrepet

UKO

(Ut av Kroppen Opplevelse )

Det vil si alle opplevelser jeg har undertiden min bevissthet er

utenfor min egen fysiske kropp.

Så et viktig spørsmål:

Hva er forskjellen på IKO og UKO?

En IKO er definisjonen på en normal tilstand, der sjel og bevissthet 

befinner seg i vår fysiske kropp.

Dette er betegnet som en monojektiv energitilstand.

En UKO er definisjonen på en tilstand der vår sjel og bevissthet

har separert og gått ut av vår fysiske kropp.

Dette er betegnet som en duajektiv energitilstand.

 

Hvorfor 

MIT?

 

Når jeg ( min sjel og bevissthet ) går ut av min fysiske kropp og beveger seg utenfor kroppen, befinner jeg ( min sjel og bevissthet ) seg i vår parallell dimensjon, som er kalt for Astraldimensjonen.

Under en UKO, befinner bevisstheten seg først i vår dimensjon, når den begynner å gå ut av kroppen, befinner bevisstheten seg i kroppen og beveger seg ut av denne, over i Astraldimensjonen. Helt til slutt etter å ha projisert, befinner bevisstheten seg i Astraldimensjonen. Hele denne prosessen foregår gradvis og til tider i varierende hastighet. Det betyr at hvordan den som projiserer opplever sin UKO, kan variere mye hos en og samme person - og mellom forskjellige personer. Det finnes ingen stereotyp oppskrift på en 

UKO.

 

Hva er 

PROJEKSJON?

Det er betegnelsen på den prosessen som skjer i det min sjel

og bevissthet går ut av min fysiske kropp og beveger seg

inn i Astraldimensjonen via Microtubili i min hjerne. 

 

DET FINNES TO TYPER 

PROJEKSJONER:

 

(a) Spontan UKO:

Skjer brått og uventet og fortsetter spontant hos alle som fortsetter å ha UK Opplevelser. 

Noen personer kan ha bare en eller to UKO i sitt liv, mens andre kan ha flere UKOer gjennom uker og månder. Andre kan ha UKOer gjennom fler år av sitt liv. Årsakene til dette kan være svært varierende. 

Barn, ungdom til voksen ferdig utvokst alder

5 - 25 år har hyppigst UKO Opplevelser.

 

Slike spontane UKO kan kontrolleres og utløses slik:

 

(b) Kontrollert UKO:

Skjer ved bruk av planlagt Aktiv Programmering

ved hypnose / eller selvhypnose / traume /suggersjon / transe.

Også betegnet som fremprovosert UKO.

Ved projeksjon kan mange mennesker oppleve forvirring, miste evnen til å orientere seg, mange tror at de "drømmer", noe de faktisk ikke gjør, fordi en projeksjon er i dag definert som en reell UKO, og absolutt virkelig. Mange gripes av en sterk følelse av uvirkelighet, fordi at de plutselig ser sin fysiske kropp ligge nede på sengen, og ser seg selv et sted oppefra i luften. Dette kan skje ved alvorlige bilulykker f.eks. ved traumatiske skader og også død.Den personen som projiserer forstår jo ikke hva som faktisk skjer, alt avhengig om det er en erfaren person eller en person som projiserer for aller første ang i sitt liv. 

De personer som har hatt en UKO tidligere - og er vandt med fenomenet - vil jo kjenne seg igjen raskt.

 *

Hva skjer egentlig under en

PROJEKSJON?

Vi har tre hovedvarianter

PROJEKSJONER:

(a) Ved NDO ( Nær Døden Opplevelser) hvor personen overlever og ofte er erklært klinisk død i lengre tid, men personen overlever og våkner til live igjen.

En slik NDO er betegnet som: 

OMNIJEKTIV NDO

Det er igjen to typer Omnijektiv NDO:

(a)  En NDO som er bevisst og personen har en UKO og husker det meste av hva som skjedde.

(b) Den andre varianten NDO går personen i Black Out og husker da gjerne bare at han befant seg i et rom eller landskap f.eks 

i en båt på et hav, før han våkner igjen.

Videre:

(b) Ved NDO ( Nær Døden Opplevelse ) hvor personen dør og ikke vender tilbake til livet og forblir i dødsriket.

 

En slik NDO er betegnet som:

TERMINAL NDO

 

(c) Ved UKO ( Ut av Kroppen Opplevelse ) projiserer personen og bevisstheten går ut av den fysiske kroppen for kortere eller lengre tid, men vender alltid tilbake i vår dimensjon.

 

En slik uko er betegnet som:

OMNIJEKTIV NDO

 

Dør en person under en slik NDO,

oppstår

status

TERMINAL NDO.

 

*

 

Den person som projiserer, beveger seg ut av sitt tredimensjonale fysiske jordiske legeme og beveger seg fra vår dimesjon over i Astraldimensjonen.

I første fase av en UKO opplever denne personen begge dimensjonene samtidig og ser alt rundt seg, som i vår dimensjon.

Et 360 grader kulesyn kjennetegner Astraldimensjonen.

Stor variasjon i audiativ sansing.

Stor variasjon i taktil sansing. 

Det vanlige er at alle uten unntak alltid registrer, at de har forlatt sin egen kropp og "svever opp i rommet i en vektløs og lite kontrollerbar tilstand".

For mange som projiserer første gang, er denne opplevelsen svært traumatisk og veldig uvirkelig. 

 *

HVA SKJER MED VÅR BEVISSTHET

når vi projiserer?

 

Vi mennesker er vandt med å forholde oss til våre emosjoner og følelser her i vår tredimensjonale verden.

Når vi beveger oss over i Astraldimensjonen, skjer en spesiell endring

i måten vi oppfatter de samme emosjoner og følelser på!

Jeg forklarer dette fenommenet senere med MIT

(Minne Icon Teknikk) og bruk av såkalte Tags.

*

Hva skjer?

Uavhengig av av diagnostikk og sykdom, vil jeg ta utgangspunkt

i et helt friskt sinn. 

Mange føler seg preget av samme følelsesbilde de hadde før projeksjonen, men i tillegg opplever de en sjokkartet forvirring over plutselig å miste kontakten med sitt fysiske legeme, p.g.a. at de ser sin  egen fysiske kropp ved siden av seg...eller under seg i rommet. Samtidig er de forvirret, fordi at de likevel føler det "som om de befinner seg i sin egen kropp!". Ved andre projeksjoner brytes denne kontakten med den fysiske kroppen momentant.

Mange prøver å bevege hånden sin astralt, men ser at hånden i det fysiske jordiske legeme tross dette ikke beveger seg.

Men som nevnt, det er ikke alltid slik. 

En slik opplevelse skaper derfor angst og uro. 

Den person som har projisert opplever slik "å miste kontrollen"

og etter å ha forsøkt "å bevege" seg, kommer ofte et forsøk på

å rope til seg selv, eller andre personer, som er igjen i vår dimensjon. Det er ikke

alltid den personen som har projisert forstår, at de har projisert, men tror heller at de "drømmer" eller "bare er forvirret".

Svært mange som dør brått v f.eks hjertestans, forstår faktisk ikke hva som skjer, at de faktisk er istartfasen av en dødsprosess.

Tilmed en meget erfaren Astral Explorer, som meg selv, opplever stor overraskelse, hver gang jeg går ut spontant og uten at det er planlagt.

Men jeg er erfaren og har prosedyrer for hva som skal gjøres for å etablere en raskt og komfortabel tilværelse i Astraldimensjonene. Jeg anvender egen utviklede prosedyrer som jeg forsket på, spesielt under mitt forskningsprosjekt APN 

( Astral Navigation Prosject ) 

1970 - 2000

 

Jeg forteller videre:

Når de som har en spontan UKO roper, vil de ikke høre sin egen stemme - og om de observerer sitt eget ansikt, vil de kan hende oppleve å se at ansiktet er helt rolig. Når de roper eller snakker til sin egen kropp, responderer ikke denne som forventet. Dette skaper en tilstand av hva vi kaller omnijektiv DP

( Depersonalisering )

DP ( Depersonalisering) er en medisinsk klinisk diagnosetilstand

som kun kan brukes for personer som helt og fullt befinner seg

i sin egen kropp (IKO). I det øyeblikk er persons bevissthet forlater den fysiske kroppen, opphører den klassiske DP tilstanden (IKO) og

personen tar med seg disse perturbasjonene inn i Astraldimensjonen, og da oppstår en omnijektiv DP. Denne vil ikke vare så lenge og opphører etterhvert.

En omnijektiv DP er en overgangstilstand der vår bevissthet, sanser og registrer alt i Astraldimensjonen, slik som beskrevet her.

I samme øyeblikk den projiserte personens bevissthet mister kontakten med den fysiske kroppen, opphører den omnijektive DP tilstanden og personen er, hva vi kaller for Duajektiv.

Også denne Duajektive fasen skjer gradvis fra 0% kontroll til 100% kontroll.

100% kontroll er definert som:

Fullendt Duajektiv Fase.

Denne paralyse liknende tilstanden (DP), kan henge igjen i varierende grad hos den personen som har projisert fra vår dimensjon og beveget seg inn i Astraldimensjonen.

Som vi ser og forstår vil graden av bevbissthet og kontroll variere og slik vil 

DP tilstanden også oppleves forskjellige i ulike faser.

En annen (DP) tilstand jeg selv har opplevd en del ganger,

er

SØVNPARALYSE.

Hva er søvnparalyse? 

Jeg vet at mine oppdagelser her har vekket stor interesse innen den klassiske skolemedisinen for definisjonen og forståelsen av

fenomenet

Klassisk medisinsk definisjon av søvnparalyse er knyttet til personens REM søvnfase, som vi normalt har to korte perioder av iløpet av natten. REM søvn er vår dypeste søvnfase og hjernen vår har svært lav aktitivitet under REM  søvnen.

Det er også påpekt tre ulike "halusinogene tilstander" som den som opplever søvnparalysen gjennomgår. Disse tre emosjonelle følelsestilstandene er ikke definert av meg, men faller

inn under mine definerte ICONE minner jeg har definert i MIT Prosjektet.

Detblir også påpekt at søvnparalysen skjer hyppigst ved 

innsovning eller oppvåkning.

Da må det defineres nærmere hva dette innebærer, og UKO fenomenet skjer hyppigst i hypnagog fase, ved nettopp innsovning eller oppvåkning, rett før og rett etter  REM fasen.

Og min forskning fremviser nettopp at søvnparalyse skjer både ved hypnagog fase. Altså ved oppvåkning og innsovning, men før, delvis inn i eller etter REM fasen, hvor hjernen er svært aktiv.

Jeg nevner her skolemedisinens klassike faser for Søvnparalyse slik:

Etter min forskning definert ved følgende ICON TAG:

(a) Intruder Fenomenet ( Ikke min definijon )

(b) Incubus Fenomenet  ( Ikke min definisjon )

(c) Crushed or suffocated Fenomena  ( Ikke min definisjon )

(d) "Hallucination and strange and ( Jeg utreder fenomenet )

unusual visuals".  

Disse er beskrevet opp gjennom årene av flere som har opplevd søvnparalyse.

 

Under søvnparalysen kan den nevorlogiske forbindelsen som styrer den

nevromotioriske funksjonen mellom kroppen og hjernen - kople inn

og personen vil da 

"gå i søvne"!

Vi sier da at sikkerhetsmekanismen, som skal hindre

personen i å begynne å vandre rundt, når personens 

bevissthet er i søvnmodus - er 

koplet ut. 

Denne fasen er en DP tilstand før - og etter

REM søvn fasen - som mere kjennetegnes

ved at personen sover, men

tross dette begynner å vandre rundt!

Jeg kommer tilbake til en analyse med 

MIT 

teknikken på 

SG ( Søvngjengeri ) senere.

DP.

Jeg forklarer:

Jeg vil komme tilbake til en META Tag analyse av ovennevte fenomen senere.

Spesielt vil jeg legge vekt på pkt (d) som er relatert til UKO fenomenet.

Det er helt klart at disse individuelle og svært varierte visuelle opplevelser så langt fra er

hallusinasjoner, drømmer eller fantasier.

Opplevelsene er en del av projeksjonsspeilet, en person opplever i det bevisstheten

er i ferd med å projisere ut av vår fysiske kropp inn i 

Astraldimensjonen.

Jeg kommer tilbake til dette fenomenet senere her....

 

*

 

Forsking på mine egne DP tilstander:

Noen ganger kan en spontan UKO oppstå fra sovende tilstand og selve projeksjonen stopper opp i det personens bevissthet er fullendt dualisstisk, men astrallegemet forbli i den fysiske kroppen.

En slik perojeksjon definerer jeg som en

IKO og - samtidig en uforløst UKO, der bevisstheten stopper pågående projeksjon opp

i sonen Tag 100% - 0% IKO til Tag 0 , d.v.s. 100% bevissthet i sin egen sovende kropp. Det betyr at personen er 100% bevisst, men opplever at han har  0% kontroll  over sin egen fysiske kropp.

SØVNPARALYSE har jeg definert som en IKO diagnose, men ut fra egne undersøkelser av mine egne søvnparalyser, mener jeg å ha ført bevis for at en SØVNPARALYSE er en helt normal og ufarlig

IKO opplevelse, der personens bevissthet er 100%, men samtidig

er personens styringskontroll over sin egen fysiske kropp 0%.

Mitt spørsmål er følgende:

Er SØVNPARALYSE kun en helt normal uforløst UKO?

Jeg kommer tilbake til dette problemet med en 

egen analyse META Tag 0 stadiet.

Den klassiske skolemedisinen kan her få ny innsikt i 

fenomenet DP ( Depersonalisering ).

Vi har også gode erfaringer med at barn er mere UKO aktive, enn voksne personer.

Det er en åpenbar sammenheng mellom barns "uferdige nevrologi" i sin vokstfase fra spedbarnsalder 3 år, frem til ferdig vokste voksne i 25 års alder - og UKO 

(Ut avKroppen Aktivitet)

Det er flere kjente indikasjoner på at kontakten med - og kontrollen over egen kropp, går på autopilot hos barn i alderen 5 - 10 år.

Vi ser samme fenomen dokumentert for omtrent samme aldersgruppe,

innen klassiks skolemedisin og hyppighet for påvist

søvnparalyse 10 - 25 år!

Dette er særdeles spennende og interessant sett fra moderne

forskning på UKO! ...og NDO.

Ref.Eget MIT/ APN Prosjekt 1970 - 2000

 

*

 

Vi skal nå se nærmere på bruk av

MIT for å definere de ulike trappetrinn / eller faser av en

Astralprojeksjon:

Personen som har projisert opplever emosjonellt en Uten Om Seg Selv Opplevelse. Kort sagt en opplevelse av å miste kontrollen over sitt fysiske legeme ( jordiske kropp ). Dette er en forvirrende og ofte ubehagelig tilstand å være i.

Dette forstår vi alle må være svært traumatisk for den personen som opplever det!

 

Hvor kommer så MIT inn i bildet her?

 

MIT kan bukes som arbeidsvertøy for å analysere alle typer emosjonelle og følelsesmessige tilstander i Astraldimensjonen. 

 

MIT teknikken utviklet jeg selv for å verifisere og å forstå hva som faktisk skjedde med meg under mine egne projeksjoner.

MIT er aller først og fremst en teknikk som hjelper den som projiserer til å forstå hva som egentlig skjer og hvorfor? Det er slik også mulig å forstå årsak og virkningssammenhenger i relasjonen vår egen fysiske kropp i vår dimensjon - og vår bevissthet i Astraldimensjonen.

I en slik prosess er gjenkjennesle, trygghet og situasjons betingede emosjoner, helt avgjørende for at personen skal kunne "finne trygghet og kjenne seg igjen" i Astraldimensjonen.

Slik trygghet skaper en god mental balanse, som gjør personen både motivert og bedre skikket til å reise astralt.

NB: Det  er en lang prosess jeg beskriver her og tidsmessig er det viktig å forstå at slike visualiserte projeksjoner jeg forteller om her, må gjenta seg flere ganger, før den som projiserer lærer og forstå at "dette er en lovmessighet" som repeterer seg.

MIT teknikken er et læringsvertøy som er topp egnet til å

lære opp Astrale bevisste handlinger.

Kort sagt bruker jeg MIT til å lære meg  god astral adferd.

Og personen som projiserer vil lære at det som skjer, ikke er farlig eller utrygt på noen måte.

 *

Jeg vil nå gi dere et eksempel på bruk av MIT, for å definere og gjenkjenne en spesifikk situasjon du kan oppleve i Astraldimensjonen.

Eksempel Nr 1:

Arbeidsvertøyet er Aktiv Programmering med

bruk av selvhypnose.

Vi tar tenkte situasjon hvor personen opplever traume ved ikke å

høre sin egen stemme, når han roper til den andre personen - eller seg selv - som befinner seg i vår dimensjon, fra astraldimensjonen.

I begge situasjoner opplever personen: 

(a) Ikke å høre sin egen stemme, når han roper

(b) Han ser ikke at han selv "roper" , når han roper til seg selv.

eller

(c) om han roper til en tredje person i vår dimensjon.

Hypnosens mål:

Skape visuell tilhørighet og trygghet ved å bygge en positiv forankring hos den projiserte personen, på den konkrete negative response, det er å ikke få positiv feedback fra sin egen fysiske kropp, når han roper til seg selv.

Her kommer MIT

Minne Icon Teknikken på sin plass som følger:

MINNE:

Her legger vi inn alle relevante perturbasjoner personen oppplever i gitte situasjon.

Hva slag følese er av viktigst betydning for å etablere trygghet, gjenkjennelse og best mulig tilpassning til synonyme situasjoner?

Det er ICON cue som gir best gjenkjennelse.

Disse beskrives og kartlegges via samtaler, for å programmeres inn med A P. 

TEKNIKKEN:

MIT er ikke en enkel løsning på alle perturbasjoner, men svært spesifikke, individualiserte og følelsesmessige tilrettelagte utvalg av teknikker.

 

HVA VIL VI OPPNÅ

med bruk av

MIT?

 

SVAR:

Du blir en trygg og erfaren

Astral Explorer!

 

Jeg innledet med vår

bevissthet, sjel og ånd.

Vi skal nå se nærmere på hver enkelt og hva de er, betyr og innebærer for oss mennesker.

Jeg definerte i 2005 begrepet 

TID

(Total Intelligent Dimensionality )

TID har ingeting med klokketid og orienteringstid å gjøre - som forøvrig også skrives med små bokstaver "tid".

TID er enkelt forklart som en superintelligent dimensjon, som en absolutt komplementær dimensjonalitet - en fjerde dimensjon - til vår tredimensjonale verden.

Følger dere med?

Da går vi videre:

Jeg skal se nærmere på

BEVISSTHET:

SJEL:

ÅND:

Jeg vil begynne med  si at vår bevissthet er den aller viktigste integritet i vår 

SJEL!

Vår sjel er en arketyp tilknyttet et super intelligent kollektivt

Super Cosmos.

Sjelens egenart og karakter er bærer av menneskenes kollektive

bevissthet og egenart.

SJELEN 

er menneskehetens komplementære og bærende

karakter i

TID`s energien.

 

ÅNDEN:

Er din og min, og våre menneskers individuelle egenart og karakter

i  TIS`s energien

SJEL.

Åndens egenart og karakter

er helt og fullt vår 

individuelle og unike

PERSONLIGHET!

 

 

*

 

Vi skal se nærmere på 

PROJEKSJONEN

definert ved

ICON TAGs.

 

Jeg har lagt inn parametre på emosjonelle TAGs fra mine egne

UKO`er gjennom mer enn 50 år og vi snakker om et

kildemateriale på over 1000 - 1400 UKO`er gjennom årekker.

 

 *

Parameteret som definerer en komplett UKO,

fra fullendt monolistisk IKO, til en

fullendt dualistisk UKO, er definert i

10 faser som beskriver 

en UKO slik:

Tag 1 = ICON perturb kjerneverdi definert ut fra 10 emosjoner, såkalte baseverdier!

I dette projeksjons parameteret defineres endring av bevissthet i to hovedfaser         ( Tag 1-5) og (Tag 5 -10) 

Dette beskriver en omnijektiv endring av bevisstheten fra fullendt Monojektiv (IKO) Tag 1    til fullendt Duajektiv (UKO) Tag 10.

Tag 0,  er det Omnijektive grensesnittet hvor vår bevissthet tangerer fra IKO inn mot Tag 0 og går over i UKO fra Tag 0 til Tag 10.

Graden av bevissthet avtar hos en person som projiserer, fra 100% til 0%, på vei ut av vår dimensjon - og tiltar fra Tag 0 ved 0 % bevissthet til 100% bevissthet frem til personen er fullendt Duajektiv i Astraldimensjonen.

Det kan være individuelel store forskjeller her - og tidshopp av varierende karakter.

Her er det mulig bedre å forstå hva som skjer med vår bevissthet

ved en projeksjon.

Jeg kan kun svare for min egen bevissthets karakter og egenart her da jeg kun har brukt

meg selv som forskningsobjekt.

Andre personer kan ha avvik på flere måter i sine ICON Tags.

Slik har det også vært med meg.

Avvik og variasjoner er helt vanlig under en projeksjon.

     

*

Monolistisk Bevissthet 100% - 0%

Tag 1 - Tag 5 beskriver emosjoner i 5 Tags frem til projeksjon 

Tag 1 -        Tag 2 -        Tag 3 -       Tag 4 -       Tag 5 -          0      Tag 6 -          Tag 7 -        Tag 8 -        Tag 9 -         Tag 10

                                                                                                        Tag 6 - Tag 7 beskriver emosjoner frem til             Tag 10 

 

                                                                                              Dualistisk Bevissthet 0% - 100%

*

Vi skal nå se  nærmere på de kriterier som er lagt til grunn for å beskrive perturbasjoner i Monolistisk Bevissthet

Tag 1 - Tag 5 Slik:

Vi skal her se på sektor 0:

(IKO) Tag X - 0 - (UKO) Tag Y

Denne prosjeksjonsfasen innebærer svært varierende - og endret / redusert

BEVISSTHET

Dette blir definert i respektive aktuelle Tag.

Vi må skille mellom projeksjonsfasen fra IKO til UKO

og reisen tilbake til vår fysiske kropp, UKO til IKO.

Her er returen spesiell for min Retro - projeksjon.

Den innebærer varierende

BLACK OUT 

i det min bevissthet reiser tilbake.

Jeg skal se nærmere på dette spesielle fenomenet.

En UKO kan bli avbrutt i alle faser og jeg går i

black out kombinert med meget høg hastighet.

( Høg hastighet er relativt, men en UKO som opphører i landskapet 20 km unna min fysiske kropp hvor jeg "gikk ut", oppleves som Black Out og strekningen er tilbakelagt på "null tid". 

Jeg har arbeidet med spesielle analyser i flere år med Black Out fenomenet og vil komme tilbake her med en Tag Analyse av dette retro - projeksjons fenoment, som belyser hva som sannsynligvis skjer da astrallegemet mitt vender tilbake til min fysiske kropp - og hvordan dette skjer!

Jeg har betegnet fenomenet for: 

BLACK BOX

*

 

 

 

Vi skal nå se nærmere på de kriterier som er lagt til grunn for å beskrive

perturbasjoner i Dualistisk Bevissthet

Tag 6 - Tag 10

 

Begynner med Tag 1:

Beskriver  fullendt monolistiske emosjoner, i en gitt handling av betydning for arketype situasjoner, som er klassisk - før en UKO finner sted.

Her ser vi på en spontan UKO!

GALLERI følger her:

Jeg vil her gi dere et eksempel på et Galleri, når jeg selv har en av mine mange SPONTANE projeksjoner.

Hva mener jeg med Galleri:

Et Galleri er en beskrivelse av min psykososiale tilstand, bestående av gjøremål, emosjoner og handlinger relativt kort tid før en spontan projeksjon finner sted.

I dette Galleriet beskriver ICON Tags mine emosjoner og perturbasjoner gjennom 5 ulike faser, før jeg går over i Astraldimensjonen ( Projiserer)

Hvorfor er disse så viktig å beskrive?

Det er svært viktig å definere slike Tags, for å ha et sammelikningsgrunnlag til flere UKOer og for slik  å kunne sammenlikne og forstå variasjonene i de ulike og spesifikke måter min bevissthet opptrår på - og oppfatter det som skjer underveis ved en projeksjon.

Helt til slutt vil jeg forklare symbolikken og bruken av META Tags og rekkefølgen disse anvendes for å beskrive selve reiseruten fra vår dimensjon , inn i Astraldimensjonen - og tilbake til vår dimensjon. 

For de fleste av mine Astralreiser er mønsteret som følger:

10 META Tags er standard, men kan utvides.

Et eksempel:

Projeksjon i vår dimenssjon:

Tag 1 - Tag 2 - Tag 3 - Tag 4 - Tag 5 - 0 - Tag 6 - Tag 7 - Tag 8 -  Tag 9 - Tag 10 ( Retur: Tag 9 - Tag 7 - Tag 6 f.eks m andre META perturbsjoner for retur ).

 *

 Av

Olav Haverstad

Delog

 

Galleri med META Tags fra min aller siste UKO ved

Nordhue og Yksensjøen i Hedmark

Dato: 01.07.2018   

 

Den aller siste UKO ( Ut Av Kroppen Opplevelsen ) jeg hadde, skjedde for bare noen korte uker siden i skrivende stund. Dette var en meget spontan og sjelden UKO, noen jeg har hatt svært få av og svært sjelden  iløpet av livet - jeg kan telle dem alle på alle ti fingre. Jeg skriver om dem alle i denne boken og følgende UKO ved Nordhue og Yksnsjøen i Hedmark, forteller jeg om i dette kapittelet.En spontan UKO er ikke fremprovosert eller planlagt på noen måte, og kommer alltid til meg som den største gave fra en høgere intelligens på "den andre siden"! Og i skrivende stund tenker jeg på hvilke situasjoner jeg har vært i - og i hvilke aktiviteter jeg har vært i, når disse spontane UKO`ene har oppstått. Det er aller først og fremt to svært signifikante  forhold jeg har registrert opp gjenom årene, som er knyttet til slike spontane UKO`er. Det er ekstrem kulde / ekstrem varme (META Tag 1*), eller at jeg har vært strekt transendent eller medial. Ved denne siste UKO`en på Setra Gitvola på Hedemarksviddas ville skoger, var sommer kvelden ekstra trykkende og varm, med en temperatur i 800 meter over havet på 25 - 26 Grader Celsius. Dagene hadde vært svært trykkende og varme og det var min gode vennine Cathrine Søberg som hadde invitert meg med til sitt barndoms seterparadis her i de dype skogene på Hedmarksvidda. Dette fantastiske fjellområde med noen håndfulle hjemmesetre til noen av de største gårdene i Hedmark og Løten regionen. Cathrine er vokst opp på gård og glad i natur og dyr. Cathrine er svært spirituell og har lang farts tid bak seg opp gjennom livet som en av Norges fremste ildsjelder innen natur og dyrevernet her hjemme. Hun har en kjærlighet for naturen som griper dypt og langt tilbake til hennes oppvekst og barndom. Jeg skal nå ta dere med på setervangen Gitvola, hvor Cathrine krabbet omkring som liten før hun lærte og gå - og jeg jeg skriver datoen 01.07.2018. Vi har tilbrakt helgen på setra og denne varme sommerkvelden har Cathrine invitert meg til Sjamanseremoni med sin sjamantromme - og hun skal holde seremoni for kuene som går å beiter på innmarksbeite tett opp til seterbua hvor vi befinner oss. 

Vi har kost oss og nytt sommerettermiddagen med kaffe og kaker på setras svalgang. Herfra har vi en kongelig utsikt utover et av de vakreste partiene av Hedmarksvidda - og Cathrine sitter og trommer svakt på sjamantrumma. De dype underfundige tonene ( META Tag 2*) flyter ut i den lumre varme sommerkvelden og Cathrine sitter avslappet og meditativ i stor ro. Denne jenta og fjellroen smelter sammen på et merkelig vakkert og harmonisk vis og jeg kjenner en indre fred, ro og stor glede i mitt hjerte. Jeg er lutter takknemlig og ydmyk for at hun har invitert meg med til sitt helligste sommerparadis - og ikke minst at jeg får lov å overvære denne seremonien. Helgen her oppe har så langt vært helt fantastisk.

Plutselig reiser Cathrine seg rolig opp fra benken hun sitter på. Hun er konsentrert og har en ro over seg som vekker til minne århundrer med fjellro, bjelleklang og kuer som rauter i skogene her. Hun går rolig forbi meg og ut på setervangen, mens hun trommer taktfast en dyp grunntone fra sjamantrommen (Tag 2*). Lyden flyter utover landskapet, ut i de dype barskogene og myrdragene som omgir fjellet her på Gitvola. Jeg legger merke til at kuene noen hundre meter nede i skogen blir stille. De stopper tydeligvis opp og lytter, for kubjellene tagner. Det blir helt stille. Så stille så stille i noen minutter, bare trommevirvlene fra Cathrines sjamantromme blander seg på en harmonisk måte med fjellstillheten og den varme sommerkvelden i det samme hun lokker på kuene: "Komme da...komme da......komme nå...". Hun har tatt en pause i trommingen og det varer ikke lenge før det blir fart på kuene ute på de glisne gress slettene nedenfor setra. De begynner å samle seg, småløper litt og stopper opp og lytter igjen. Cathrine trommer ekstatisk videre og kuene rauter, lytter og setter etterhvert fart og begynner å løpe opp mot henne og setra hvor vi befinner oss. "Nå må du spille musikk for dem", sier Cathrine....kan du sette på Enya på bilstereoen?, spør hun meg. Jeg lar meg ikke be to ganger. Reiser meg og går ned til bilen som står nede ved grinda tett ved gjerde mot kvea. Her har allerede de første kuene kommet opp til gjerde og står nå og kikker nyskjerrig på oss. Spesielt er de åpenbart opptatt av Cathrine og tromma hennes. I samme sekund stereoanlegget toner i med Enya...stopper Cathrine trommeseremonien og Enyas vakre melodi toner utover seterlandskapet - tydeligvis til stort behag for dyrene som står og nyter avdisse eiendommelige og skjønne tonene. Det hele er svært sterkt og spesielt. Jeg har aldri før fått oppleve kuer i en slik setting og ville aldri drømt om at de ville nyyyte og glede seg, slik som de åpenbart gjorde nå. Dette var rett og slett fantastisk og sterkt. Jeg blir betatt av disse vakre dyrene og deres eiendommelig skjønnhet og vakre karakter - slik som de tydelig nyter de vakre tonene fra Enya. Jeg blir rørt og kjenner både glede og vemod over å få lov å overvære denne seansen. Dette er rett og slett fantastisk. Jeg skrur ned anlegget og Cathrine fortsetter og trommehvirvlene er svakere nå, men dyrene står fokusert som i en transe og bare nyter .... Etter en stund går Cathrine rolig frem til et av ungdyrene og de to hilser på hverandre med et mule - kyss. Kua ved siden av kunne heller ikke la være og hun måtte også få oppmerksomhet, nærhet og kjærlighet i et varmt mule - kyss. Slik fortsetter Cathrine denne kjærlighetsseremonien til kuene og de 25 - 30 talls dyrene hungrer etter nærhet og kjærlighet. 

Sommer kvelden er varm og vakker. Her i 600 meters høgde over have nyter vi av en enorm helligdom, fred og ro i nærheten av kuene på setervollen. Cathrine avslutter sin tromme seremoni og Enyas vakre toner har flytt ut over fjellet og stilnet. Det er som et varmt teppe av stor kjærlighet til både dyrene og naturen har lagt seg over setra og de milevide myrene og skogene her på Gitvola. I samme sekund Cathrine avslutter sin Sjamanseremoni begynner dyrene utenfor gjerde på setervollen å bli urolige og de uttrykker en åpen kjærlighet og glede. De samler seg og begynner å løpe nedover setervollen mot skogen og myrene der ute. De er så glade og stråler av tilfredshet i det de løper og bjellene klinger som en særegen symfoni utover fjellet. Vi blir stående i stor undring og bare nyte dette fantastiske senarioet som til slutt bare høres som en fjellets bjellesymfoni i det alle dyrene ikke lenger kan sees fra setra. Så brått stilner alt....det blir så stille så stille der ute. Ikke en lyd kan høres...Igjen er det som om fjellstillheten griper og fører fjellet tilbake flere hundre år i tid. Tiden står stille og eimen av seter, bufe og gammal seterkultur gir hjertene våre en ubeskrivelig lengsel og stor ro på en og samme tid. En indre ro og glede stiger opp i meg og jeg kjenner at noe spesielt er iferd med å skje meg. Jeg vet ikke helt hva enda, men en sitring, ro og varme fyller opp hode og kropp i den lummervarme sommerkvelden. Jeg kjenner meg euforisk og enormt oppløftet - og svært lykkelig.

Min venninne Cathrine har gått inn i seterstua for bare noen få minutter siden og jeg har gått halveis ned mot kvea og står rolig å stirrer utover denne vakre fjellheimen og enorme barskogene her i område ved det det spesielle landkjenne merke Nordhue. 

Så skjer det fantastiske. Mens jeg står og stirrer utover myrdragene og vannene ved Nordhue kjenner jeg at kroppen min på en underlig måte inntar en stående meditativ stilling med samlede føtter og håndflatene dras sammen foran ansiktet med lett buede albuer. Jeg har ingen kontroll over det som skjer - og i samme sekund forstår jeg at det er min pre - flight modus som har koplet inn. Jeg er faktisk iferd med å "gå ut av kroppen" spontant. I samme sekund jeg forstår det - vet jeg også at "jeg er slått på automat - pilot modus" og vil snart "projisere" som vi kaller det på fagspråket. En projeksjon er betegnelsen på det som skjer når min bevissthet forlater kroppen og forlater vårt tredimensjonale rom og går inn i parallell dimensjonen astraldimensjonen. 

 I neste sekund gripes jeg av en eufori og oppløftethet ( META Tag 5* ) som er så ubeeskrivelig skjønn og vakker - en glede - en gledesrus som er svært kontrollert og balansert - og jeg kjenner samtidig en sitrende og kilende følelse i hele kroppen - på en måte som kan sammelignes med at noen kiler meg med en elektrisk fjær samtidig overalt inni min egen kropp. DA vet jeg at det er rett før jeg "går ut" av kroppen....og det er mitt astrallegeme som går ut , eller projiserer.

I samme sekund jeg begynner å gå ut ( META Tag 0*) vil jo forsøke å si fra til henne hva som er iferd med å skje meg, men det får jeg ikke sjansen til nå. (NB Meta Tag 0 definerer projeksjonsspeilet hvor min sjel og bevissthet passerer gjennom quantespeilet i Microtubili i min hjerne. Jeg behandler spesielt dette fenomenet i boken  MIT PROSJEKTET )...( META Tag 6*) begynner jeg å stige langsomt oppover og kjenner denne kilende og eiendommelige følelsen i det jeg separerer fra kroppen min, som står der traust i meditativ stilling nå med lett skrevende bein og hendene lagt sammen med rette fingre foran ansiktet. Da astrallegeme er bare en halv meter over mitt eget fysiske hode, snur jeg meg og ser meg selv og mitt eget fysiske ansikt - nettopp med hendene foran ansiktet. Jeg har øynene lukket og ser meget rolig og avslappet ut der jeg står. Det gir meg den ro og visshet jeg trenger  - og jeg vet at nå er det bare å gå i "flight modus" -som jeg er programert til. 

Det er nå et år siden jeg sist hadde en spontan UKO ( Ut av Kroppen Opplevelse) i mai måned fra mitt hjem i Mjøndalen utenfor Drammen. Jeg vil nå bare beskrive denne fantastiske astralreisen jeg hadde ved Nordhue. I et annet kapittel vil jeg forklare nærmere i detalj hva som skjedde og hvorfor. 

Selve projeksjonen tar bare en fire fem sekunder og jeg kjenner en egen sval bris som omgir atrallegemet mitt i det jeg går ut av kroppen og løfter meg langsomt et par tre meter opp i luften og en meter foran - eller utenfor kroppen min som står der. Rolig bøyer jeg mitt astralshape ( META Tag 7*)- som om jeg tok med hele kroppen min ut i astraldimensjonen. Jeg setter meg komfortabelt til rette med  "knyttede never" oppå knærne mine som er trukket opp - slik som jeg sitter på bakken - bare det at nå svever jeg helt vektløs i astraldimensjonen. Det hele er rett og slett helt fantastisk. Hver gang jeg får en slik UKO, er det like overraskende fantastisk hver gang. Jeg er svært ydmyk og glad for å få lov å oppleve dette. 

I det jeg sitter her - begynne jeg automatisk å gå opp en pre - flight sjekkliste ( META Tag 8*), som jeg nøye har programert inn for lenge siden. Det er fantastisk morro å se at alt fungerer som det skal. Nå strekker jeg meg langsomt ut - rett forover og strekker hendene foran meg, slik at jeg blir liggende å flyte vektløs i astraldimensjonen - klar for "take off!". Blikket mitt og min egen tankekraft styrer mitt astrallegeme, som er supersonisk og istand til å fly mange titalls Mach. Ved å kontrahere - og strekke fingrene mine    ( som selvfølgelig ikke er der), jeg bare føler det som om de er der, kan jeg aksellerere og redusere min hastighet. Blikket styrer samtidig mitt astrallegeme og slik finner jeg min flight - line over landskapet. 

Jeg retter blikket mot det vakre vannet nede i dalen til høgre for Nordhue og sikter meg inn mellom to grantrær, kontraherer muskelkraft og aksellerer fort. Etter bare et sekund er jeg raskt på veg 3 - 400 meter fra setra og de to grantrærne, som står en 20 meter fra hverandre, raser forbi meg i en voldsom fart. Jeg sikter meg inn på et myrdrag mellom Nordhue og vannet og ground - skimmer landskapet her 10 - 15 meter over bakken. Fargene i astraldimensjonen er transparente i alle regnbuens farger, og granskogen funkler i alle mulige grønne , glitrende og holografiske fargemønstre. Jeg er euforisk og svært glad for å få lov å oppleve en UKO ( Ut av Kroppen Opplevelse ) gjen. Men jeg blir ikke for glad og oppstemt, fordi jeg har brukt hypnose og aktiv programmering for å moderere emosjonelle gledesutbrudd ( META Tag 9* )- fordi disse vil avbryte min UKO og jeg vil nå like plutselig gå i black - modus og tilbake til kroppen min. Dette er en sikkerhetsprosedyre jeg har utviklet nettopp for å ta vare på meg selv - min bevissthet og sjel - som må tilbake til min kropp for å ta vare på denne ....om noe skulle gå riktig galt underveis i astralflugten. Det jeg forteller dere nå, er at om jeg ikke hadde pre - flight - safe prosedyrer, kan min UKO fort bli avbrutt, noe jeg selvfølgelig ikke ønsker ...med mindre det er absolutt nødvendig for min egen sikkerhet.

Jeg går tilbake til min ground - skimming og jeg hadde siktet meg inn på myrdraget foran vannet på høgre side av det vakre fjellpartiet Nordhue. På toppen av fjellet står en av de menst kjente TV - senderne i regionen. Jeg flytter blikket ned og kjenner at mitt astrallegeme senker høgden over landskapet....og jeg har i ettertid beregent min hastighet  nå til ca 300 km / timen , som tilsvarer 83,5 m / sek. Jeg reduserer hastigheten automatisk litt mere når jeg skal fly nærmere terrenget. Dette kun for å unngå hva jeg kaller "flusching" ....d.v.s. gjennomflyvning av trær og forhøgninger i terrenget...noen ganger også fugler. Da blir min astralflight avbrutt og jeg vil automatisk vokne i kroppen min igjen...DET vil jeg jo ikke! Jeg er lykkelig, i good mood og har fin flyt i min astralfligt. Jeg koser meg og nyyyter virkelig flighten nå. Jeg var litt stressa, og overrasket i starten, men det er under full kontroll nå. Noen småfugler, sissiker ....fire fem stykker flyr sammen i flokk og "snakker sammen" i samme sekund jeg passerer dem på høgre side...Jeg flyr jo adskillig raskere enn dem, og jeg tar dem igjen...svinger litt nærmere og passerer dem i ca 250 km / timen. Jeg passerer dem bare på et par meters avstand...og de registrer ikke engang mitt nærvær. De er så vakre og skjønne der vi veiver avgårde med sin sissikflukt. De flyr over myra og har kurs mot vannets høgre strand og barkogene som strekker seg oppover lia mot bilveien fra Budor til Gitvola. Jeg har ikke noe problem med å få med meg "et lite studie" av disse vakre gråsissikene tross i min store hastighet. Men mitt astrallegeme har en super persepsjon - som virker slik, at i samme sekundet jeg fokuserer på disse vakre fuglene - fryser jeg tidsbilde og forlenger sansingen til et "par tre sekunder" real time - slik at jeg får et greit studie av dem. I vårt tredimensjonale rom ville min hastighet på 2 - 300 km / t gå så raskt, at jeg ville ikke engang se fuglene, før jeg hadde passert dem. Dette er det jeg kaller supersansing, som er et helt vanlig fenomen når jeg flyr astrtalt. 

I det jeg har passert sissikene, sikter jeg meg inn på vannspeilet som har små krusninger fra den svake brisen som ligger over vannet akkurat nå. Jeg går ned til en høgde av en meter over vannet og opplever solrefleksene og de små krusningene på vannet, som tusenvis av små blinkene soler og deres fantastiske skimrende solstråler som blaffrer i alle regnsbuens farger omkring meg.  Jeg er superlykkelig, glad og ekstatisk ruset over hva jeg opplever her og nå. 

Strandelinjen kommer fort imot meg og jeg retter blikket opp mot toppen av åsen på høgre siden av vannet - og løfter astrallegemet mitt i en stigende flight - line opp over grantrærne og blandingsskogen som kler åssiden her. Jeg har allerede lagt bak meg 3/4 av vannet og forbereder en lat stigende sving som kurver til venstre over skogen nå med vannet et par hundre meter der nede nå på min høgre side. Jeg kikker kort bort på fjellet Nordhue og tar et raskt overblikk på min posisjon iforhold til fjellet der borte på min venstre side av vannet. Jeg er i ca 150 meters høgde over terrenget nå og ca 50 meter lavere enn toppen av Nordhue. Nede på vannet tett ved stranden under Nordhue, svømmer et stokkandpar som tydeligvis gjør seg klar til å ta av. Jeg følger nå vannets og strandens kurve i en rimelig krapp venstresving og flyr nå i ca 100 meters høgde over terrenget. Etterhvert kommer Nordhue imot meg og jeg stiger litt oppover fjellsiden for å kikke nærmere på TV masten som står der. Jeg kommer fort veldig nær og er litt bekymret for å fly inn i barduner og stålviere som stabiliserer denne høge masten (flusching) Jeg er ca 50 meter unna nå og ca 20 meter opp i nivået med nedre del av masten. I samme sekund skjekker jeg igjen stokkendene nede på vannet som effektivt tråkker vannet og tar av med veivende vinger som pisker opp vannet. Etter 10 -15 meter er de på vingene og vannspeilet bak dem roer seg ned igjen. Nå vil jeg følge etter disse endene og jeg vet at slike studier av fugler i flukt er noe av det mest fantastiske jeg kan få lov å oppleve astralt. Denne muligheten her må jeg bare benytte meg av ( META Tag 9*). Jeg flyr nå i ca 200 km / t og stuper nedover mot stokkandparet som flyr nord - vestover vannet i ca 10 - 15 meters høgde. Hannen ligger et par tre meter foran hunnen til høgre og - hunnen flyr litt lavere enn hannen - et par meter bak ham. Samtidig med at jeg stuper ned mot fuglene i 45 grader vinkel, må jeg fly ned min egen hastighet og tilpasse meg flyhastigheten de to fuglene har. Jeg sikter på hannen og etter et par sekunder nærmer jeg meg de to skjønne skapningene ganske fort og ser at jeg må redusere mere hastighet. Jeg har kontroll og befinner meg et par hunder meter på høgre side og bak de to ca 30 grader. De flyr med ca 80 km / t og jeg finjusterer farten i det jeg legger meg inn mot hannen og blir liggende litt bak ham og litt over ham i høgde. De to er så vakre. Hannen snur nå og da på hode og kikker på hunnen - som flyr noen meter bak ham og noe lavere enn ham nå. Han liker tydeligvis å ha kontroll på sin kjære...tenker jeg og kjenner slik nærhet og kjærlighet omkring de to vakre fuglene. I denne kontakten stiger en ubeskrivelig glede og eufori opp i meg og jeg smelter plutselig i "ett med de to" fuglene og beveger meg rundt dem, og mellom dem og får så ubeskrivelig lyst til "å ta på dem"( META Tag 8* ). Kjærtegne dem med min astrale hånd, men jeg lar være av respekten for dem og delvis i uro for at jeg kan forstyrre dem - og ikke minst få avbrutt denne hellige og ubeskrivelig skjeldne og spektakulære opplevelsen - denne flugten sammen med stokkandparet. Derfor trekker jeg meg litt lenger unna de to og sikter meg så inn "på meg selv"(META Tag 6*) som står i meditasjonsmodus oppe ved seterbua, som nå er ca tre kvart kilometer unna meg. Jeg stiger litt og kommer på høgde med setra og ser rett på meg selv. Jeg nærmer meg med stor hastighet, går så plutselig i black - modus  ( META Tag 0* )- og våkner like plutselig tilbake i min egen kropp. Åpner øynene             ( META Tag 4* ) og ser utover det vakre seterlandskapet, vannet der ute og Nordhue....som jeg nettopp hadde besøkt. DA kommer et eksplosivt emosjonellt utbrudd og jeg begynner å gråte ( META Tag 3* )av en ufattelig og ubeskrivelig glede. Tårene renner nedover kinner...Bak meg kommer Cathrine og lurer på hva jeg holder på med. Hun sier: "Jeg ville ikke forstyrre deg, da jeg så at du sto og mediterte", sier hun litt undrende og nyskjerrig. Hun registrer øyeblikkelig min emosjonelle gledesrus og trekker seg litt forsiktig unna...for ikke å forstyrre meg. Jeg på min side går ut av meditasjosstilllingen (META Tag 2*)og føler at jeg må gi henne en forklaring på hva hun akkurat har vært vitne til. 

Jeg er tilbake i kroppen og går ut av meditasjonsmodus i det samme hun kommer opp bak meg på min venstre side og sier: "Jeg så du sto og mediterte, så jeg ville ikke forstyrre deg", sier Cathrine. Jeg spør henne da raskt om hun har vært ved siden av meg lenge ( META Tag 1 *), og hun svarer at hun kom akkurat nå. Det tyder på at hun må ha gått ut av seterbua etter at jeg gik i black - modus og allerede hadde inntatt kroppen min igjen. Jeg ville sett henne da jeg var på vei inn mot setra og så meg selv stå der. Jeg så bare meg selv stå der alene, i det jeg gikk i black modus et par tre hundre meter unna. Jeg sto vendt bort fra setra og hadde blikket vendt utover mot fjellet og Nordhue. Derfor kunne jeg ikke se Cathrine da hun kom opp bak meg på min venstre side. Men grunnen til at jeg var usikker, var at jeg har tidligere erfaringer med å ikke registrere situasjoner i vår dimensjon når jeg er i ferd med, eller akkurat rett før jeg går inn i vår dimensjon igjen, fra astral dimensjonen. Dette kan variere en del, men black - modus er en omnijektiv energitilstand som innebærer en transformasjon i dimensjonalitet - nettopp i dette tilfelle fra vår parallell dimensjon astraldimensjone - tilbake til vår egen dimensjon. 

Min emosjonelle tilstand og gråt fikk Cathrine til å trekke seg rolig unna, da hun ville at jeg skulle ha ro. Etter en liten stund, hadde jeg reetablert min IKO ( I Kroppen Opplevelse) , og var helt og fullt tilbake både fysisk og mentalt. Da syntes jeg Cathrine hadde krav på en forklaring, hva jeg hadde holdt på med. Hun lyttet nysjerrig og fortalte om min astral - flight og forklarte henne at den spesielle meditasjons posisjonen jeg sto i - var nøye innprogrammert i mine preflight - safe prosedyrer....nettopp for at kroppen min skal være under kontrollerte og trygge forhold i den tiden min bevissthet er ute av kroppen. Vi hadde en lang og koselig samtale etterpå og slo oss ned på seterstuas svalgang og inntok en god kopp kaffe og godt å "biteti" som vi sier på min dialekt. Jeg følte enorm ro, harmoni og balanse nå...og visste at nok engang var min sjel renset og revitalisert i løpet av disse fantastiske , unike og guddommelige sekundene jeg hadde hatt i astraldimensjonen, under denne flighten rundt Nordhue i Hedemark i Sør Norge. Denne sommerkvelden forble en av mine mest uforglemmelige - og mest overraskende. Mine tanker streifet så tilbake til minnene for et år siden, da astralferden gikk fra Norge til Housten Texas og min venninne der borte....TAKK!

Inside Publisher

Olav Haverstad

 

 

Jeg skriver 22.09.2018 og ved 10:00 tiden i formiddag

kom min far på besøk.

 Far og jeg har et godt samarbeide og han har etter sin "død" vist stor interesse for å bekrefte en del faktiske forhold ved det å være

"død"...eller som jeg sier: Terminal Dualist.

Fenomenet i vår kommunikasjon berører temaet:

Omvendt Kinestese!

Og jeg skulle sannelig ikke vente lenge, før far meldte seg på for et besøk og med det ga meg muligheten til å skrive om 

fenomenet...og vår kommunikasjon mellom

Astraldimensjonen og vår dimensjon!

Dette er fantastisk spennende og lærerikt...

Følg bare med videre:

 

 

Av

Olav Haverstad

IP

 

Som dere kanskje forstår er ikke dette et helt vanlig helgebesøk. Min far døde 07.11 i 1998. Far var tett på meg og min NDO i da jeg døde i 1962. Far reddet livet mitt dengang og jeg har sagt det på følgende måte: Far har gitt meg livet to ganger. Det er en unik gave for en far og gi sin sønn livet i gave to ganger. Selvfølgelig første gang i 1955, da jeg kom til verden. Så var han også mirakelmannen igjen i 1962, hvor jeg døde av farlig nettspenning gjennom overkroppen og hjertestans. Jeg hadde trosset min fars forbud mot å  røre disse farlige strømledningene. Jeg tok på pluss og minus ledningen på  strømlinje spennet som gikk over taket på huset. Dette var på forsommeren jeg skulle begynne på skolen til høsten. Jeg var stolt arbeidskar og hjalp  far med å  mure pipe på huset til mitt søskenbarn hjemme i Sør Fron, nærmere bestemt i Søre Lia i Oppland fylke,hvor jeg er født og oppvokst. Her i den vakre Frons bygda vokste jeg opp og hadde et rikt og godt liv som barn og ungdom.Jeg hadde truffet min blivende kone. Jeg flyttet fra bygda som 20 åring og startet mitt voksenliv, stiftet familie og giftet meg - og tok min utdannelse og studerte i Oslo etter avsluttet militærtjeneste i 1977.

Jeg startet tidlig mine studier innen NDO og UKO - forskningen med fokus på bevissthet. Min far og jeg hadde et svært spesielt forhold til disse fenomene  og far var en viktig del av mine studier innen Tanatologien. Han var med meg da jeg døde, og han tok min forskning på alvor. Før hans død i 1998, hadde vi allerede planlagt hvordan han skulle kommiunisere med meg etter at han døde. Det er bestemte lover og regler som gjelder og far vår både over middels interessert i mine studier, og hva jeg hadde kommet frem til, ikke minst under MIT ( Minne Icon Teknikk ) prosjektet og  APN  ( Astral Navigastion Project ) som pågikk i samme periode og faktisk har fortsatt helt frem til i dag. Stadig nye og spennende relasjoner og helt nye ukjente sider ved vår bevissthet utenfor kroppen, har jeg avslørt først og fremst i MIT studiet som jeg avviklet fra 1970 - 1990, 8 år før min far døde utpå høsten 1998.

Et av de mest spennende områder jeg har forsket på med min egen bevissthet, er fenomenet jeg har definert som "Omvendt Kinestese". Hovedmålet med studiene var å lære å kommunisere med personer som befandt seg i vår parallelldimesnon Astraldimensjonen og vår egen dimensjon. Jeg forklarer dette flere steder i mine manus, men vil også her kort forklare dere fenomenet. Dette for at dere skal ha bedre utbyttet av - og forståelse av hva som faktisk skjer med oss mennesker etter at vi dør. Det hele er ikke noe hokus pokus, men en lovmessig prosess, som alle mennesker og dyr går igjennom ved selve dødsprosessen - og ...ikke minst faktisk også mens vi lever. Fenomenet kalles UKO ( Ut av Kroppen Opplevelser ) og er en helt naturlig og ufarlig prosess i våre liv, på lik linje med søvn - og våken tilstand. Vi har mye å lære om vår bevissthet. Og jeg personlig, er stolt av mine forskningsarbeider, hvor jeg har brukt meg selv som forskningsobjekt og gjennom et langt liv har studert mine egen bevissthet og dens reiser ut av kroppen , inn i Astraldimensjonen og tilbake. Det hele er helt fantastisk og ikke minst revolusjonerende ny viten for menneskehetens fremtid.

*

Jeg forteller videre om møte med min far denne septemberdagen...

Hva skjedde så denne solrike formiddagen i dag ved ti - tida? Jeg hadde hatt en god natts søvn og så frem til  helgen og gledet meg til en avslappende frokost i stillhet, fred og ro her i leiligheten i vakre Engersand Havn. Jeg vokner som vanlig tidlig, ved syv tida på morgenen og slår opp rullegardinen på soverommet og slipper inn et strålende solskinn fra høstblå himmel. Natten og kvelden i går bød på den svært tøffe stormen Knud, som skulle komme inn over Skagerak i løpet av kvelds - og nattetimene, men Knud utble i sin mest illevarslede form med Rødt farevarsel, og bare en moderat flau vind feide inn mot land i løpet av kvelden og natten til lørdag 22. September. Dagen ville bli solrik og vakker med en relativt god temperatur og frisk bris ved sjøen. Jeg ruller meg rundt og kjenner den svalende og behagelige dynene mot hud og kropp og sovner igjen. Kl 08:30 vokner jeg igjen og kikker på klokka, slenger av meg dyna og tar på meg morgenkåpa og går ut på badet for  ta et forfriskende morgenstell. Jeg bruker en god halvtime på badet og tar en varm, forfriskende morgendusj. Kler på meg og svinger meg inn på kjøkkenet for å sette igang kaffetrakteren og lage den obligatoriske forfriskende gode morgenkaffen. Et hellig rituale.Traktefilter settes i , fire skjeer velduftende filterkaffe måles opp og fire mål kaldt frisk vann helles i trakteren. Jeg trykker på knappen og trakteren er så stille så stille i noen sekunder, før den begynner å koke vannet. Da hiver jeg meg rundt og stikker ut på soverommet for å rydde. Det råder bare stor fred og ro i huset og jeg pleier sette på litt musikk til morgenkaffen. Jeg bestemmer meg for å ordne det når frokosten er ferdig. Døra til soverommet står på gløtt og jeg går inn på kjøkkenet for å sjekke kaffetrakteren. Den putrer og trakter for fullt.Der er alt på G og det lukter velduftende og frisk morgenkaffe nå. I mellomtiden finner jeg brød, egg og pålegg og begynner å forberede frokosten. Jeg stikker en snartur ut på bade for å vaske hendene, slår på springen og varmt vann, såper inn hendene og vasker fingene. Tørker meg godt etterpå med hånklet og går inn på kjøkkenet for å ta frem stekepanne og lage litt pannegodt av pølser og stekte egg. Noen chillikuler fra i grd varmes også opp. Det er helt stille i huset i det jeg setter på stekepanna og skrur opp temperaturen. Knekker to egg opp i stekepanna og finner frem stekespaden. Ennå er ikke temperaturen i stekepanna høg nok til å steke og - i samme sekund toner noen merkelige vakre toner inn mot kjøkkenet fra soverommet og stereoannlegget - som plutselig slår seg på "av seg selv". Jeg reagerer med stor undring - i det samme låta til Katie Melua - The Little Swallow - fyller opp leiligheten med denne vakre og rolige og eiendommelige melodien. Hva skjer? Jeg blir helt fjetret og lytter bare - og prøver forstå hva som egentlig skjer. I samme sekund kopler jeg det hele og kommer på at jeg og far har jo en avtale. Før han døde avtalte vi at han skulle gi seg til kjenne ved nettopp å skru opp volum - eller slå på stereoanlegget - når han kom på besøk. Jeg ble i samme sekund svært overrasket og glad, heiv meg ut på soverommet og sjekket anlegget. Volumet var høgere enn jeg hadde satt det på kvelden før og stereoanlegget var uomtvistelig lått på nå. DA forsto jeg at far virkelig var på besøk og at han ville ha kontakt med meg. Dette hadde skjedd tre ganger før, altså svært svært skjelden. Første gang tok far kontakt på telefon, da jeg var p besøk hos ei venninne utenfor Oslo. Det skjedde bare tre måndere etter at han døde. Jeg har omtalt hva som skjedde i et eget kapittel av denne boka. Andre gangen far tok kontakt var da jeg bodde i Lid Villaen på Havna Allè ved Blinder`n i Oslo. Dengang tok far kontalt da jeg og min sønn Gard Olav, var i ro hjemme samme helg. Min sønn Gard Olav hadde kontakt med ham og ville gjerne ha en samtale med ham. Da ga bestefar seg til kjenne ved å skru opp volumet på stereoanlegget tre ganger etter oppfordring fra Gard Olav. Tredje gang bestefar kom på besøk skjedde i Vestby hjemme hos familien til min kjære, og alle sammen var vi samlet rundt kjøkkenbordet, da en indignert og noe irritert bestefar kom på besøk, fire timer etter at Gard Olav ønsket å møte ham ved 12 tida samme søndag. Vi hadde vært på tur i Vannsjø og ble desverre forsinka og kom ikke hjem før ved fire tida på ettermiddagen.Og nå var far på besøk igjen....0g jeg føler nærheten av far og hans karma akkurat like sterkt og naturlig som om han var i levende live. Jeg er overveldet og glad over at han igjen vil komme på besøk. Jeg tar så direkte kontakt med ham og sier: Hjertelig velkommen far, så koselig å ha deg her igjen. Vi savner deg vet du...savner deg årntlig. Jeg føler intuitivt hvor far befinner seg...hans astrallegeme er høgenergi og usynlig for meg, men jeg fester blikket rett på ham litt høgere opp i luften over sengen og foran det solfylte soveromsvinduet hvor sollyset flommer inn i soverommet. Hvordan har du det, far?  Jeg vet at han vil jo ikke kunne svare meg med sin stemme, men intuitivt og telepatisk er hans rolige og kjærlige svar: Jeg har det BARE bra vet du! Så bra, svarer jeg. Det er en stund siden sisst du var på besøk hos meg og Gard Olav da vi var i Vestby. Da var du litt irritert...over å vente i fire timer, før vi kom hjem...sier jeg. Far humrer og lèr hjertelig over denne kommentaren min...også tilføyer han. Ja, jeg må få lov å beklage min utolmodighet og irritasjon dengangen, men du vet jeg savner Gard Olav så inderlig sterkt, vet du! Det forstår jeg svært godt far og jeg tror ingen tenker noe mere på episoden som oppsto dengang. Så flott, svarer far. 

Og sjef...jeg er beæret over å ha deg på besøk igjen nå når du først er her,kan du bruke den tiden du vil og så kan du bli med meg inn på kjøkkenet og så prater vi mens jeg lager frokost. Høres ikke det trivelig ut?

Jeg vinker til far...kom her... og jeg snur meg og går ut av soverommet, ut  i gangen og inn mot kjøkkenet. Da føler jeg svalen fra astrallegemet til far i nakken og vet at han følger etter meg inn på kjøkket. I det samme jeg går litt til høgre mot kjøkkenbenken og kaffetrakteren, merker jeg at svalen fra astrallegemet forsvinner og jeg kikker opp i lufta mellom kjøleskapet og oppvaskbenken, hvor han befinner seg nå. Da går jeg litt frem og føler forsiktig med høgre hånd...og helt riktig...der er han. Jeg måtte bare sjekke hvor du var slik at vi kan se på hverandre vet du, ler jeg. Han humrer tilbake på sitt klassiske vis. Det er bare far det. 

Han forteller meg at han har vart bekymret for meg under sykeperioden, jeg har hatt med  store smerter, men beroliger han meg...det kommer til å gå helt fint meg deg ...sier han  og  smiler bredt.

Åååå far du er GOD DU svarer jeg....Nå ble jeg årntlig glad. En tåre kom frem i øyekroken og i samme sekund kjenner jeg far stryker meg ømt over kinnet og etterpå over hode med sin astrale hånd. TAKK FAR! TUSEN TAKK!

Du vet vi to har knekt koden og vet mere enn de fleste...Ja, og Gard Olav selvfølgelig svarer jeg. Jeg skal ringe ham i kveld og da skal jeg fortelle at du hilser ham og har vært på besøk.

Men far, nå vil jeg vite hvordan mor og søster har det? 

De har det helt fint og lever et godt liv, svarer far.

Svaret er kort, men det telepatiske budskapet er så omfattende kjærlig og beskrivende, at jeg

føler umiddelbar stor glede over det budskap far formiddler til meg.

Jeg skal hilse deg så mye fra begge to, sier far. 

For meg er det ikke lett å beskrive all den varme og kjærlighet som ligger i de få ordene. Men slik er den telepatiske kommunikasjonsverdenen i astraldimensjonen. 

Jeg kjenner en voldsom varme og glede i hele kroppen. Dette ble sannelig litt av en overraskende og oppløftende lørdag formiddag. Helt utrolig vakkert...

Så sier jeg: Og alle de andre har det bra? Jeg tenker på mine tanter og onkler og morfar og farfar.

Far svarer: De har det  UTMERKET!

Jeg svarer  telepatisk uten å bruke stemmen nå:

Gi dem alle en god klem fra meg far.....! De er i hjerte mitt...

Far svarer rolig: "Det skal jeg gjøre....", Ref. sitat slutt.

 

Jeg må forklare dere litt nærmere om måten vi som kan det, kommuniserer mellom vår monolistiske dimensjon og Astraldimensjonen. Vi som er i vår fysiske kropp, og når jeg selv er i min fysiske kropp, er det helt naturlig å  snakke med en verbal fonetisk bruk av munn og motorikk. Lyden lager vi med stemmebåndene og munnen. Dette gir oss en bio - motorisk feedback, som er med på å forsterke våre perturbasjoner og følelser i de temaer vi snakker om. 

Far som nå  befinner seg i Astraldimensjoen, kan ikke dette og hans Astrallegeme har ikke noen fysisk munn, som gir ham samme fysiske feedback, slik  jeg har når jeg snakker. I høgenergisonen Astraldimensjonen bruker derfor far - og de som er der - telepati.  Min motoriske fysiske feedback fra min tale her i vår dimensjon, skaper som sagt nevromotoriske svigninger i min fysiske kropp, som igjen i sin tur er med på å påvirke - og skape mine emosjoner og de følelser jeg har i forhold til tematikken som tas opp og som det snakkes om. Dette er et autonomt og helt selvfølgelig fenomen for oss som lever i vår egen kropp. Det skjer en forandring her for de som prosjiserer og går ut av sin egen kropp. en person som ikke lenger lever i sin egen kropp - legg merke til at jeg sier ikke  ..."som er død". For personen er ikke død, men er projisert over i en dualistisk energitilstand.Det betyr at hans sjel, ånd og bevissthet lever videre i hans Astral - legeme og det er bare hans fysiske kropp som er død. 

Mens far levde var han levende interessert i min forskning på utenom kroppslig bevissthet og jeg kan ikke minne shvor mange hundre timer vi satt rundt kaffekoppen og han spurte meg levende nyskjerrig ut om mine oppdagelser som Astral aktiv. Det var under disse samtalene jeg også la frem for far de rutiner vi skulle følge når han gikk bort. Og alt gikk selvfølgelig på hvordan vi kunne kommunisere og hvordan.

Litt av dette forteller jeg om her i vår videre samtale på kjøkkenet denne vakre septemberdagen. 

 

Ja nå kom du mitt i frokosten og som du ser er jeg iferd med å lage litt smågodt her. Kaffen er traktet ferdig og det er vel ikke noen vist i å invitere deg på en kaffekopp? 

Far ler og humrer så typisk og sier: Det går helt fint for jeg har evnen nå etter noen års fartstid på den andre siden, til å lukte den deilige duften av traktet kaffe. Jeg blir overrasket og svarer: Men du kan både lukte, smake og føle kinestetisk også...da? Ja, svarer han...som da jeg lede. Jeg vet jo, at du kan ta på fysiske gjenstander og slå på cd spilleren. Det kunne du allerede tidlig. Jeg husker i Havna Allè, sier jeg. Ja ja men, du vet det er ingen primitiv verden jeg lever i. Her er ALT mulig, Olav. 

Jeg må le og svarer: Dette er helt fantastisk, far.  

Ja, er det ikke?  ...svarer  han rolig.

Men far, nå er jeg nyskjerrig...får du kaffe i "himmelen"?

Spørsmålet overrasker far... og han skogger lèr av mitt underlig spørsmål.

Selvfølgelig...kaffè, Tè og hva vi vil ha. ALT og aromaene og smakene er så enormt opphøyde og varierende fantastiske, sier far. 

Hvor lenge blir du her hos meg denne gangen, far?

Jeg må jo se på beredningen av frokosten og nyte den sammen med deg. Vi har jo en hærlig frokost sammen her, og DET er en STUND siden...ler far. Ja, det er både sikkert og visst, svarer jeg.

Du far, jeg har tenkt på dette: 

Døden finnes egentlig ikke...bare evig liv!

Ja, det er sannheten, Olav....men du vet... vi som virkelig VET dette, må fortelle folket om det.

Helt riktig far...Hva tenker du om mitt budskp til folket?

Det er fantastisk...og du forteller virkelig... så folk forstår!

Tusen takk far! Takk!

 

Så forsvant bare far....denne  gang uten noe farvel, men...

Da jeg satte meg ned med kaffekoppen etterpå og satte på låta

The Little Swallom  igjen, som en liten avskjed til far....

...skjedde følgende:

Etter at låta var ferdig...slo far av CD spilleren!

Han kvitterte slik og tok avskjed - som avtalt - og jeg sa:

Vi møtes far...Vi møtes igjen kjære du....dyrebare!

*

 

 

 

OPPSUMMERING

Her følger en oppsummering av META Tag ene

i Galleriet . 

 

 

*

 

En populærvitenskapelig bok

om

NDO ( Nær døden opplevelser )

og

  UKO ( Ut av kroppen opplevelser )

 

 

og hvordan det er å følge vår bevissthet inn i astraldimensjonen .   Forfatteren bruker 350 sider av ialt over 600 sider til sin selvbiografiske reise og beskrivelse av hva han opplevde da han døde i 1962. Aldri tidligere har en slik NDO vært beskrevet så detaljert og vitenskapelig forklarende som i denne biografien til Olav Haverstad.Haverstad er Delog, det vil si at han har gjort dødsreisen I denne boken viderefører forfatteren Olav Haverstad,  Erik Dammans bok Bak Tid og rom, til en spennende paradigme - via en sterk autorisert selvbiografi- kombinert med en lett lesbar populærvitenskapelig skrivestil. Haverstad legger spesielt vekt på det faktum at for mange kan tematikken "bevisstetens reise utenfor kroppen", virke både merkelig og skremmende på en og samme tid. I mange land og kulturer er forholdet til både døden og utenomkroppslig bevissthet helt naturlig. I vestlig kultur har vi et helt annerledes og anstrengt forhold til vår bevissthets reiser utenfor vår egen kropp. Ikke minst er døden et tabubelagt tema som skremmer mange bort fra å skaffe seg mer informasjon om "etterlivet"!

Statement:

Vår redaksjon tar sterkt avstand fra Cold Reading kulturen som spekulerer i å tjene penger på avdøde mennesker!

KAMALOKA Forlag tar  avstand fra all aktivitet i markedet med spekulative mål for egen vinning. 

KAMALOKA forlag er et frittstående og økonomisk uavhengig webbForlag, som ikke på noen måte er styrt av markedskapital som vil, eller kan påvirke de varer og produkter vi leverer. 

KAMALOKA Forlag besitter alle rettigheter til egne åndsverk og utgivelser.

 

Med Vennlig Hilsen:

Olav G. Haverstad

Inside Publisher

Supervisor

 

Bokprosjektet er etterspurt i USA og profileres nå mot et stort amerikansk publikumsmarked. Her på webben kan du nedenfor lese første kapittel av boken. Det vil komme versjoneringer iform av lydbok og papirutgave i et mindre opplag her hjemme  i regi KAMALOKA Forlag. Salg og kjøp vil etterhvert bli profilert her på denne webben.

Kamaloka Forlag vil prioritere salg av bøker på lesebrett her på webben!

Inside Publisher

Olav Haverstad

Forfatter

 

   WWW.KAMALOKA.NO  

FORLAG

Forfatterverksted

OrgNr: 904056565

 

Interaktivt manus under utforming!

Ide og opphavsrett 

20Copyright05 

Olav Haverstad

                                     

SJELENS UNIVERS

På den andre siden

 

"Bokens tittel og innhold er forfatterens eiendom

og beskyttes av åndsverksloven

etter

idè og opphavsretten.

All bruk eller referanse til tittel og manus,

må avklarast  og

refereres  til forfatteren med fullt navn.

Missbruk vil bli  påtalt og forfulgt"

 

Referanser, tags , blogger ip - adresser  o.l. søkes

automatisk opp av vår redaksjon

som sjekker at bruk er

klarert etter

ånsverksloven!

 

 

 

MANUS 

__ __ __

 

 

 

 

«Kommer og går, liv og død, tusen landsbyer,millioner hus.

Fatter du ikke poenget?

Måne i vannet, blomst på himmelen.»

 

Av Gizan

 

 

 

DET HOLOGRAFISKE UNIVERS

 

 Av

Olav Haverstad

 

 

Jeg har ofte tenkt: ” Det ble MEG! Akkurat bare meg, av drøyt de 2,4 milliarder mennesker som levde i hele verden i 1955. Etter det har moder jord gitt fødsel til ytterligere 6 milliarder velsignede verdensborgere.

Du og jeg ble to helt unike og dyrebare individer.Jeg ble MEG også av tre søsken i min søskenflokk! Det er rett og slett fantastisk! Overveldende blir det, når jeg tenker på sjansene og mulighetene for at vi kunne blitt en helt annen! Som enkeltstående individer er vi helt unike i kosmos!Eneggede tvillinger er også slik på sin måte helt unike.

Jeg ble verken Emanuel Kant, Albert Einstein, Erik Damman, Dag Olav Hessen, Charles Darwin eller Arvid Jønnson! Jeg ble meg, Olav og genetikken ga meg denne unike gaven av flere milliarder individer!I et genetisk utvalg er mulighetene mange tusen milliarder muligheter.

Hva var da meningen med at jeg ble akkurat meg? Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger i livet, både under medgang – og motgang! Jeg har aldri vært i tvil om at denne genetiske utvelgelsen har en mening! Er alt bare tilfeldigheter, eller er det hele styrt av en forutbestemthet. Eller kan det være mulig at både tilfeldigheter og forutbestemtheter fungerer sammen i en dypere underliggende virkelighet? Alt kan tyde på nettopp det!

Det er klart at på tidspunktet for min unnfangelse, var min mors og fars miljøstyrte handlinger en årsak i et naturlig utvalg, som ble meg!

Jeg er resultatet, det explikate uttrykket i en dypere underliggende prosess. Mens genetikken må sees på som en slik implikat, dypere og underliggende styrende prosess.Særdeles spennende er ny viten om at våre fordedres erfaringer og kunnskaper arves videre mellom generasjonene i form av genetiske minner, som vi kan bruke til å fome livene våre og bedre vår evne til å overleve.

 

Svarene og meningene er mange! Uansett er jeg et resultat fra selveste kvarke - ursuppen som var opphavet til alt levende liv for over fire milliarder år tilbake i tid. Trilliontedeler av et sekund etter Big Bang, begynte materie og antimaterie å utrydde hverandre. Da denne kampen var over etter noen tidelssekunders kamp, ble en bitteliten bit materie til overs. Det ble vårt fysiske univers! Albert Einstein skrev da sin berømte formel E=MC 2. Det er fasinerende å tenke på at basisene energi, materie og antimaterie, var mirakelet som skulle til for at vårt univers ble skapt.Den materien som ble tilovers ble skutt ut i universet fra kanonen Big Bang og ble til det cosmos vi mennesker er en forsvinnende bitte liten del av.Var denne skapelsesprosessen nøye planlagt eller en ren skjær tilfeldighet.Og var skapelsen av organisk levende liv en nøye planlagt prosess eller også en ren skjær tilfeldighet?

Det hele startet med den selvkopierende urcellen! Veien herfra til utviklingen av menneske, var lang. Vårt eget DNA- molekyl er i seg selv både uinteressant og unyttig isolert sett. Det må sees i evolusjonens komplekse sammenheng med alle andre mulige typer molekyler og ikke minst de mange sammensatte proteinkjeder, aminosyrer og nukleinsyrer, som katalysatorer for biomekanismene bak den ene levende cellen, som sin tur til sist blir til alle ferdig utviklede organismer.

Professor Dag Olav Hessen tar opp temaet ”liv”! Hva er liv og hvordan definerer vi liv? I boken Gener, Gud og Gaia sier Hessen: ”Et annet problem er at det faktisk er et reelt problem å definere liv”, skriver han. For i biologien og evolusjonslæren, er det et faktum at det liv vi definerer som liv i dag, er basert på ikke liv! Og først for ca 3,5 milliarder av år siden manifesterte de første levnede organismer seg her på jorden.

Og DNA-genets kodeks kan igjen for hvert enkelt individ sees på som en forutbestemt gen programmering, en genetisk determinisme, som helt og fullt styrer individets utvikling og med det vår individuelle skjebne og karma.

Eller er bare alt slump og tilfeldigheter? Neppe! Men også slump og tilfeldigheter. Vi må se på hvert minste atom og hver minst kvark, som styrende og autonome ”ikke levende” minste enheter, som intelligente arkitekter og byggere av de mer komplekse biologiske og levende organismer. Vi må se på den minste kvark, som en nøye tilhørende byggekloss i vårt eget DNA, og videre må vi se på cellestrukturer som en høgere arkitektur igjen på vei mot alle tenkelige molekylære strukturer, som bygger alle levende organismer. Hele prosessen av et menneskes vokst og utvikling er en helhet, der alt ikke liv, og i sin tur alle levende celler, er en samlet enhet. En enhet vi definerer som liv. Et splitter levende menneske er umulig å definere som en biologisk levende organisme, uten den aller minste kvark eller kvanteenhet, som i første stadium er lagt til grunn for – og gjerne startet hele utviklingsprosessen til det ferdigutviklede mennesket! Og denne minste kvanteenheten er aller først og fremst en komplementær eksponent for en underliggende superintelligent arkitektur. En komplementær verden til vårt fysiske målbare univers.

 *

Jeg har truffet mange spennende mennesker i mitt liv! Er det bare tilfeldigheter, eller er slike møter et forutbestemt mønster i et dypere årsak-virkning forhold, som vi i evolusjonen kaller for serialitet? Er det noe ved meg som naturlig søker de relasjoner jeg utvikler meg med som menneske? Hva er det med meg som gjør at jeg søker akkurat en spesifikk kunnskap? Og ikke minst, hvordan forholder jeg meg til den kunnskapen jeg søker? Hvordan bruker jeg denne kunnskapen og hva gjør disse byggeklossene med min tankekraft?

Mine interesser, holdninger og dypere verdivalg, er selvfølgelig styrende.

Men i hvor stor grad kontrollerer jeg min egen skjebne? Spørsmålet er relevant sett i lys av hvordan arv og miljø styrer livene våre.

Jeg ble født! Jeg ble meg! Jeg ble unik! Nettopp på grunn av disse tre hendelser eller årsaksforhold, har jeg fått muligheten til å ta dere med på min svært så spesielle livshistorie. Det som er blitt til denne autoriserte selvbiografien om mitt liv på denne siden – og på den andre siden, av SJELENS UNIVERS! I denne biografien er jeg gitt muligheten til å fortelle om de vitenskapelige perspektiv, forskerne aldri kommer i nærheten av i sin bifurkale verden! En verden som fort preges av kaos og utolkbarhet, da nettopp orden snur til kaos og uforutsigbarhet!Men i alt dette kaoset har vår hjerne en unik evne til å finne orden og struktur. Det gjør menneske til en overlevelsdyktig art.

Jeg har beveget meg videre inn i, - og bakom disse ukjente uforutsigbare verdener og fått oppleve en rekke storslåtte kosmiske verdener, både i vår dimensjon og i etterfølgende høgere dimensjoner.

Fenomenet ut av kroppen opplevelser (UKO) har eksistert så lenge menneskene har eksistert som et moderne menneske. Fenomenet(NDO)nær døden opplevelse, er for de uinnvidde et trosspørsmål. I religionene er troen på et liv etter døden helt vanlig. Døden er nettopp også et UKO fenomen, hvor vår bevissthet separerer fra kroppen vår og drar ut på en rekke forskjellige utenom kroppslige reiser. En UKO derimot er nok ganske vanlig hos de fleste mennesker, men blir vanligvis blandet sammen med søvn og drømmeopplevelser. Jeg kommer tilbake til dette tema mange ganger i boka og vil fordype meg grundig i denne problematikken, ut fra UKO ( Ut av Kropppen ) perspektivet.

 

 

 

 

 

NOEN INNLEDENDE ORD:

 

Vår fødsel er en dypere opplevelse og erkjennelse om helheten i kosmos. Denne helheten er vel kan hende den største sannsynlige bevissthet et individ kan ha om seg selv, nettopp i det sekund ånd og sjel knytter oss til en materiell og eterisk uendelig kosmisk helhet.

Jeg vil bruke et perspektiv fra The hitchikers`s guide to the galaxy.

I refuse to prove that I exists, Sais God! For Proof denies faith, and then I am nothing.

But said man: the babelfish is a dead giveaway, isn’t? It proves you exist, so therefore you don’t Q.E.D. Oh, dear said God, I haven’t thought of that. And promptly vanish in a puff of logic.”, sitat slutt.

Dette er et sitat fra The hitchhiker’s guide to the galaxy av Douglas Adams. Ironisk nok er bablefish, en fisk som kan oversette alle språk, bare ved at du stikker den inn i øret. En slik begivenhet som babelfish, er vel så langt fra en tilfeldighet og derfor må begivenheten være beviset på at den vel kan være skapt av gud? Finnes da Gud? Og jeg sier da, at det må vel i seg selv være diskuterbart om gud nettopp finnes eller ikke? I motsatt fall, betyr det da at om vi ”ikke kan bevise at Gud finnes”, at han nettopp eksisterer?

Det at babelfish samtidig både beviser og motbeviser, at gud finnes, er en ren anomalie.Men begrepet Gud må først defineres. Vi må alle enes helt og fullt ut om hva vi snakker om. Sett i lyset av forskningens teorier fra fysikkens verden, er partikkelfysikernes forsøk på å forstå atomenes karakter og egenart, utvilsomt et forsøk på å forstå skaperverket.

Niels Bohrs Kjøpenhavner - teori innen fysikkens verden, er her toneangivende på følgende måte: Niels Bohr opptrer som Gud da han sier at: Mennesket erkjenner enhver ny begivenhet, først i det samme sekund de har observert og registrert, den nye begivenheten i sin dypere erkjennelse. Bohr som kvante fysikkens grand old man, gikk Einsteins midt imot og påsto noe så bastant som at et elektron slettes ikke kan sies å eksistere overhode før det fremstår for oss mennesker som et elektron. Det er i dag opplest og vedtatt at ingen partikler og atomer fremstår som bare partikler. De har alle som en omskiftelig form og endrer stadig energitilstand frem og tilbake mellom partikkelstruktur og bølger – og til med plasma energi. Men vi kommer da ikke utenom den sannhet, at i samme øyeblikk Niels Bohrs Kjøpenhavner teori, beviser at en ny begivenhet har funnet sted, har han da også samtidig bevist at gud finnes? Det er en videreføring av anomalien til en ny paradigme!

Er menneskeheten da med det troende, eller ikke troende? Er med det Niels Bohrs Kjøpenhavner teori vår moderne tids babelfish? Og hva er så viktig med dette gude begrepet?

I 1935 gikk Albert Einstein og hans kollegaer Podolsky og Rosen ut med et manifest (EPR – paradokset), omkring fysikerens Bohrs om at hans positron – teori, var feil. Bohr påsto at de positive og negative ladede elektronene var tilknyttet hverandre uansett hvor lang avstand de var fra hverandre i rommet. Einstein trodde ikke noe på dette, fordi etter en viss avstand måtte partiklene bevege seg raskere enn lyset – og det var umulig etter Einsteins relativitets teori. Da går Bohr ut med følgende påstand mot Einstein: Hvis subatomære partikler ikke eksisterer før de blir observert, da er det ikke lenger noen mening i å se på dem som uavhengige. Einstein må derfor basere sin teori på en grov feiltagelse, når han ser på positronets to partikler, med polarisert ladning, som to separerte objekter. Noe annet ville være meningsløst, sier Bohr.

I dag har vitenskapen fullt ut anerkjent Bohrs teori som opplest og vedtatt i fysikkens verden.

Men hva med vår bevissthet i en slik problemstilling? Vår bevissthet er et omnijektivt fenomen, som betyr at bevisstheten er både subjektiv og objektiv på en og samme tid. Er vår hjernes bevissthets kjerneverdi, da å betrakte som en absolutt sannhet eller ikke? Er vi overhode i stand til å bevise noen ting som helst uten vår bevissthet? Og betyr det at menneskeheten slettes ikke kan eksistere, eller for å ta den enda lengre, ikke kan observere utenom sin egen bevissthet?

Og videre til den ytterste konsekvens, er det slik at alt som ikke kan bevises, må være illusjoner eller usannheter?

Og hva innebærer det å føre bevis for noe? Jo, at man allerede på forhånd har en opplest og vedtatt sannhet og forholde seg til! Hva skjer med bevisførselen, hvis man ikke har en slik opplest og vedtatt sannhet å forholde seg til? En eksistensiell virkelighet, som kan sies å være svaret på den ultimate sannheten, kan finnes eller ikke finnes? Hvis sannheten finnes, da legitimerer det troen og tankekraften som skaper og genererer sannheten. Igjen ser vi at selve tanken er en enorm kraft som jeg skal fortelle mye om i denne boken. Tanken er nemlig den genuine skaperkraften som skaper troen.

Hvis sannheten ikke finnes, da legitimeres heller ikke troen, som i sin tur igjen heller ikke genererer den ultimate sannhet!

 

Må vi overhode bevise eller motbevise noen ting som helst for å ha en tro?

Må vi på samme måte bevise eller motbevise noen ting som helst for å tvile?

Uansett så vet vi mennesker at tro er viktig! Troen er hele menneskehetens drivkraft.

En sannhet består aller helst av en mye større helhet, enn vår bevissthet evner å registrere. Vi kan da ikke påstå at den del av sannheten og den større helheten som vi ikke ser eller erkjenner, er en løgn eller en illusjon. Sannsynligheten for at det finnes mer enn vi vet, og en komplementær virkelighet, er da overbevisende stor nok!

Etter all sunn fornuft er vi vel alle enige i at uansett tvilen eller troen, så er sjelen, ånden og bevissthetens natur en altomfattende karakter og egenart ved menneskeheten. Da har vi en omnijektiv anomalie og Gud kan da både finnes og ikke finnes. Igjen må Gud defineres!

Men vår bevissthet inkluderer også så mye mer. Samtidig kan bevisstheten som fenomen være knyttet til en større helhet utenfor vår hjerne. Og i bevissthetens natur og karakter, er vår hjerne derfor knyttet opp mot et større ukjent superkosmos, som vi like gjerne kan kalle for Gudskapte kosmos, eller det guddommelige kosmos. Jeg vil etter hvert bruke betegnelsen det holografiske univers i denne boken. Og uansett om vi snakker om Gud eller det holografiske univers, så dreier det seg om tro og hypoteser, når vi snakker om hva vi virkelig evner å forstå av kosmos og skaperverket.

I et slikt guddommelig kosmos er ikke vi mennesker bare begrenset til vårt fysiske legeme, men via vår hjerne er vi på nett med et super holografisk univers. Vi er alle unike og guddommelige i vårt vesen og vår form - og jeg forklarer dette som følger:

Når sjelen vår er i kroppen vår, kaller vi den for monojektiv.

Når sjelen vår forlater den fysiske kroppen og reiser i dette holografiske rommet, kaller vi sjelens tilstand for duajektiv.

Og selve overgangstilstanden, ved en UKO eller NDO, er en omnijektiv energitilstand.

Jeg skal fortelle dere mer om hemmeligheten bak vår bevissthet i det omnijektive grenselandet og dets helhetlige kosmiske funksjon. Vi kan også forklare det slik at, når sjelen befinner seg i en balansert energitilstand midt imellom mono- og duajektiv, da er sjelen omnijektiv, spesielt i en UKO (ut av kroppen opplevelse), der vi er splitter levende, men gjerne befinner oss i en hypnagog eller sovende tilstand rent fysisk. Men vår sjel er derimot meget aktiv. Vår sjel sover aldri!

Alle disse tre energi tilstandene, kan betegnes som bevissthetens evne til å bevege seg uavhengig og på tvers av dimensjonene.

Alt kan tyde på at vi fødes med en superbevissthet og i en superbevissthet, som følger oss gjennom hele vårt fysiske liv her på jorden. Vi er alle en kilde av vitale kosmiske intelligente superenergier. Vår fødsel og død er kun en bitte liten omskiftelighet i en total kosmisk uendelig energi tilstand.

 

Jeg har mange ganger under arbeide med denne boken, undret på om vår Herre fullt ut visste hva han egentlig ga seg i kast med da han skapte mennesket. Eller skapte han slettes ikke menneske? Kan det være slik at vår bevissthet og vår egen tankekraft, er den eneste sanne og hele skaperkraft?

Nettopp i dette perspektiv måtte jeg selv fullt ut vite hva jeg selv ga meg i kast med, da jeg begynte på denne boken?

Jeg er i dag fullt ut fortrolig med, at jeg for egen del, ikke visst hva jeg ga meg i kast med! Men erfaringene og en dypere sannhet har åpenbart seg på veien.

 

Jeg kan ikke svare på det første spørsmålet, men må svare ”nei” på spørsmål nummer to. Jeg visste utover det at jeg hadde en spennende og vanskelig oppgave foran meg. Tilmed kunne arbeide kalles ”mission impossible”.

Min dypere bevissthet og selverkjennelse, er at jeg gjennom et langt liv, fra jeg døde i 1962, frem til en godt voksen alder, frem til 20 års alder, i 1975, anså meg selv som den enste i hele verden, som i over 13 år, hadde levd med minnene, kjempet med og om de krystall klare erindringer og - traumer, min NDO (nær døden opplevelse), førte til denne unike forsommerdagen i 1962. Jeg hadde til med i over en ti års periode bearbeidet, gjennomlevd gang på gang, og utforsket min fantastiske superbevisste reise inn i de ukjente, og til dels guddommelige dimensjoner jeg opplevde i min NDO. Og min sannhet og hemmelighet var, at jeg allerede i denne perioden av mitt liv var kommet på sporet av hva jeg kaller for den holografiske gåten? Den viste seg for meg som en åpenbaring i måten mine kjære tok farvel med meg på under avskjeds-seremonien, da jeg døde i 1962. Men det skulle vise seg, at disse holografiske menneskene, som var min nærmeste familie og som tok farvel med meg, hadde en langt dypere mening for meg som døende og oppdagelses reisende i dødsriket. Disse arketypene viste meg den gang et ekte kvantum univers, langt bakom menneskenaturens fjerne oseaner av den dype og genuine bevissthetens natur.

UKO, ut av kroppen opplevelsen har dype røtter i urbefolknings kulturer verden over. Kuhna indianerne i Colombia snakker om ”the human shadow”. Professoren Dr. Joel Whitton ved Toronto Medical School har forsket med hypnose for å finne ut av hva underbevisstheten kan fortelle oss mennesker om vår fjerne fortid. Reinkarnasjonens hoved teorier går nettopp ut på at alle mennesker gjennom hele sitt jordiske liv med sine tanker erfaringer og følelser skaper en sjelelig eterisk etterbyrde som beskriver hele deres liv. Milton H. Erickson er en av vår tids fremste banebrytende hypno teraputer. Jeg oppdaget meget tidlig at Milton Erickson brukte genuine assosiasjons teknikker under hypnose, som direkte er relatert til en sterk og genuin astral – energitilstand. Derfor startet jeg også tidlig å anvende Erickson teknikker i min egne selv hypnose prosedyrer på slutten av syttitallet.Jeg utviklet min egen MIT ( Memory Icon Technique ) 1970 – 1990.

 

Når den fysiske kroppen dør, vandrer det sjelelige eteriske legeme videre i cosmos og finner seg et nytt fysisk legeme, når den karmiske tid er moden for det. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at sjelevandring faktisk finner sted. Det hele er et trosspørsmål og mange mennesker tror på sjelevandring! For egen del vet jeg lite om fenomenet og vil ikke gå i dybden av temaet i denne boken! Jeg vil ikke ta standpunkter på et lite kvalifisert grunnlag.

Jeg har i over 30 år arbeidet med selv hypnose og utviklet ulike teknikker nettopp i arbeidet med min egen bevissthet og hukommelse. I psykologien skiller vi mellom det bevisste og ubevisste sinn. Hukommelsen vår spiller en avgjørende rolle i dette grenselandet. Og i vår monolistiske dimensjon er hukommelsen en meget begrenset affære. Fra et erfaringsøyleblikk til et annet, kan vi bare være bevisst og ha fokus på en meget begrenset informasjonsmengde om gangen. I % eller enheter, snakker vi om at vi normalt bare kan være oss bevisst 7 pluss/minus 2 biter, av en informasjonsmengde, eller 70 % pluss /minus 20 % enheter. I praksis betyr det at vi er dårlige på å konsentrere oss om mange ting / gjøremål på en og samme tid. Som kompensasjon for denne begrensning, har vår underbevissthet utviklet enorme mengder med automatiserte handlinger, som hjelper oss til å ha et visst overskudd til å sanse, lære, huske bedre gjennom hverdagen. Jeg har spesielt oppdaget at UKO aktive mennesker, har ervervet en rekke automatiserte handlinger, som nettopp styrer graden av hukommelse for de reise opplevelse de har hatt under en UKO. Mitt APN (astral projection navigation) prosjekt, fremviste en betydelig bedring i å minnes og gjenfortelle detaljer fra min egn UKO opplevelser. Bruk av selv hypnose før en UKO, endret helt klart min egen bevissthet. Og ikke minst fant jeg ut, at det er fullt mulig å påvirke bevissthetsgraden av hukommelse fra 0 % til 100 %. Slik kunne jeg også programmere helt bort min UKO, eller i det minste fjerne minnet fra slike reiser helt, når det var ønskelig.

 

 Dr.Philos Raymond A. Moody

 

I 1977 satte DR. Philos. Raymond A. Moody Jr, for aller første gang, i vår vestlige kultur, NDO som fenomen på verdenskartet. Moody var faktisk den aller første i hele verden av noen få, som beskrev og satte ord på NDO som fenomen. Det gjorde han i boken Livet etter livet, en bok som for alvor vekket min interesse for både min egen NDO og UKO.

Moody studerte for øvrig til etterretning filosofi ved University og Virginia i 1965.

Men lenge før Raymond A. Moody hadde jeg bevisstgjort og allerede gjennomlevd en superbevisst NDO i 1962.

Samme år beskriver også Fox.O, som en av de første fenomenet ut av kroppen opplevelser (UKO) med den engelske tittelen: Astral Projection. A record Out of the Body Experiences. Citadel Press 1962

 

Jeg ble derfor så langt fra overrasket, i 1977, da jeg første gang leste Moodys bok Livet etter livet og senere engang på 70 tallet Fox`s Out of the Body Experiences.

Men det er enda mer fantastisk og tenke på at jeg var den første, muligens en av svært få i Europa og vesten for øvrig, som personlig fullt ut forsto og arbeidet med egen reise erfaringer omkring NDO og UKO, som fenomen den gang på midten av 70 – tallet. Svenske Agneta Uppman fra Karlstad hadde sin første UKO engang på begynnelsen av 80 tallet. Uppman har derimot ingen NDO erfaring overhode.

Så var da også Moodys bok for meg fasiten som fikk brikkene til å falle på plass – og jeg forsto at jeg var ganske så normal. NDO var faktisk et fenomen som hendte døende mennesker. På mange måter ble Raymond A. Moodys bok Livet etter Livet for meg en åndelig trosbekjennelse og en bekreftelse på min egen NDO og hva jeg opplevde som 7 åring! Jeg fikk først i 1977 den viktigste bekreftelsen i mitt liv, jeg var og ville bli et helt normalt menneske! Min NDO som jeg hadde i 1962 var ikke galskap. Alt var for meg kjent stoff og jeg fikk etter å ha lest Moodys bok, en enorm – enorm bevissthetsutvidende etterreaksjon. Noe enormt viktig falt på plass i mitt liv i løpet av få sekunder. Nå kunne jeg for alvor starte min egen forskning med mine hyppige UK Opplevelser og ikke minst gå i dybden av min NDO med regresjon og hypnose. Jeg ville bli en bidragsyter innen NDO og UKO forskningen og ante ikke fullt ut den gang på 60 tallet at jeg i informasjonsalderens begynnelse hadde opplevd noe som faktisk ville resultere i denne banebrytende boken senere i livet.

Og det er nettopp mitt arbeide med barnets NDO, som slik er blitt banebrytende og svært så spesielt. Moody arbeidet i helhet med voksne menneskers NDO. Ennå den dag i dag er barns NDO helhetlig lite forsket på verden over! Det er meget trist, synes jeg, for barnet har etter hva jeg selv har opplevd som 7 åring noen av de sterkeste, mest fantastiske og fullendte utilslørte nær døden opplevelser, som er mulig å ha. Jeg sier det slik: ”Barnet har en utilslørt fullendt reise med alle faser av døds reisen helt inn i lysriket, helt frem til universets guddommelige arnested hvor vår sjel renses og fornyes!”, ref forfatteren.

Og hva gjør nær døden opplevelsen med oss: Raymond A. Moody skriver i boken Lyset bortenfor følgende om barnet som har opplevd dødsriket:

Når et menneske får en NDO i svært ung alder, ser den ut til å bli en naturlig del av personligheten deres. Det er noe de lever med hele livet og opplevelsen forandrer dem. De er ikke lenger redd for døden slik andre barn er det. I stedet gir de inntrykk av å ha sett inn i vår neste eksistens.

Denne innsikten gjør dem til svært følsomme og reflekterte mennesker som forholder seg til livet på en sjelden moden måte. De gir ofte uttrykk for en lengsel etter denne opplevelsen opp gjennom årene. Og når de kommer ut for vanskeligheter, er det en ”trøst for dem å ha vært på den andre siden”, som en av dem sa til meg”, sitat slutt etter Moody.

 

 

De fleste voksne har et tilslørt sinn med mange undertrykkende mekanismer og deres NDO forblir en reise preget av fortregninger og glimtvise blikk inn i dødsriket. I praksis arter dette seg slik at voksne gjerne bare erindrer og forteller ”korte versjoner” av sine opplevelser på andre siden, i astral dimensjonen. Barn har en helt annen evne til å oppleve helheten i sin NDO, men samtidig trenger barna i ettertid hjelp til å erindre og memorere hva de har opplevd! Et slikt arbeide kan tas fatt på mange år etterpå, noe jeg selv har gjort og som jeg skal fortelle dere om i denne boken! Om du er barn eller voksen, har ingen betydning for å ”sette ord på” opplevelsene på den andre siden. Opplevelsene er alltid av slik utenomjordisk art at ord i de fleste tilfeller tross alt ikke kan beskrive hva den døende har opplevd! Hypnosen må til som arbeidsredskap for å få beskrevet og ordsatt disse sterke eteriske reiseopplevelsene.

 

I dag har millioner av mennesker verden over opplevd NDO fenomenet. Statistisk har en av tjue opplevd nær død opplevelse (NDO) en eller annen gang i løpet av livet.

 

 Fra ZEN   Zazen:  Og alt flyter sammen til ett, mens vi danser og danser og danser.

 

 Inside Publisher

 Olav Haverstad

 

Vi skal her se på sektor 0:

(IKO) Tag X - 0 - (UKO) Tag Y

Denne prosjeksjonsfasen innebærer svært varierende - og endret / redusert

BEVISSTHET

Dette blir definert i respektive aktuelle Tag.

Vi må skille mellom projeksjonsfasen fra IKO til UKO

og reisen tilbake til vår fysiske kropp, UKO til IKO.

Her er returen spesiell for min Retro - projeksjon.

Den innebærer varierende

BLACK OUT 

i det min bevissthet reiser tilbake.

Jeg skal se nærmere på dette spesielle fenomenet.

En UKO kan bli avbrutt i alle faser og jeg går i

black out kombinert med meget høg hastighet.

( Høg hastighet er relativt, men en UKO som opphører i landskapet 20 km unna sengen hvor jeg våkner igjen etter en UKO, oppleves som Black Out og strekningen er tilbakelagt på "sekunder". 

Jeg har arbeidet med spesielle analyser i flere år med Black Out fenomenet og vil komme tilbake her med en Tag Analyse av dette retro - projeksjons fenoment, som belyser hva som sannsynligvis skjer da astrallegemet mitt vender tilbake til min fysiske kropp - og hvordan dette skjer!

 

You must be logged in to see the comments. Log in now!


Form is loading...

Om bloggen

En annerledes verden for mange. Lurer du på på hva som egentlig skjer når du "drømmer"? Kan hende er det ingen drøm, men pur virkelighet?

Søk

free blog tool
 

This collection ©2019 by Olav G Haverstad

Contact | Help | Blog theme by Asevo | blog software | web hosting