KAMALOKA Forlag - Mitt liv som astralaktiv - bli med inn i en annerledes verden

- bli med inn i en annerledes verden

Her får du alltid SISTE NYTT: MYKJE SKJER!

  25.03.2015 11:51, by , Categories: NYHETER

MYE SKJER!

Her litt historikk:

 

"Seertallene varierer nå til snitt 8500 besøkende pr uke. Det betyr i snitt på "top rate" 34000 besøkende pr måned." 

Rett før nyttår 2018 hadde vi på et døgn en peak på 26 000 besøkende her på bloggen.

Det er jul og vi går inn i 2018 med brask og bram!   I Januar gikk besøkstallene noe ned...men holder seg stabile! Men enkelte uker ved "spot Out", kan vi ha mellom 5 - 10 000 besøkende. " Jeg jobber daglig med tradeingen på marked...

Inside Publisher

Olav Haverstad

 

Redaksjonelt, nytt stoff under Mitt liv som astralpilot, Sjelens Univers, Diktsamling og Ta meg med - Nå! 

Viktige forandringer i webben og interne redaksjonelle nyheter som angår KAMLOKA Forlag.

Orienter deg her: 

Boken om APN Prosjektet er under forfatting. Boken er en oppfølger til SJELENS Univers - På den andre siden!

Forfatteren

 

USA:

USA RESPONSE: "AWESOME" som jo er hyggelig å få fra et av USA`s best profilerte  HR Marketing -Profiler! 

Dette er viktige signaler for vår Inside publisher nå i forbindelse med vår profilering mot USA av boka SJELENS Univers - På den andre siden.

 

                                                                           

 

LILLE NORGE:

 

FORDOMMER OG UVITENHET: 

NDO ( Nær Døden Opplevelser ) og UKO ( Ut av Kroppen Opplevelser ).

Generell liten kunnskap blandt folk flest! Stort behov for folkeopplysning!

 

Vår redaksjon anmerker:

Store fordommer og frykt for etterlivet og døden. Informasjonsbehovet er stort og kunnskapen blandt folk flest er liten. I Kamalokas blogg kan du oppdatere deg på et helhetlig nøytralt vitenskapelig oppdatert grunnlag.

Tanatolog Olav Haverstad: "Mitt inntrykk er at folk flest er både kunnskapssøkende, åpne og oppriktig interessert i informasjon om etterlivet, døden, NDO og UKO. Men da må vi som har kunnskapen formidle den på en folkelig, fordomsfri og balansert måte." sier Haverstad!

 

               *                 

                                  

VIKTIGE NYHETER:

 

 

Forfatteren Olav Haverstad ferdigstiller manus i forhold til en profilering mot et amerikansk marked. Boken er presentert på norsk under SJELENS Univers og en overettelse til amerikansk vil skje i samarbeide med forlaget i New York. Foreløpig går vi ikke ut med informasjon om hvilke forlag vi skal samarbeide med. Når eventuell kontrakt er tegnet vil vi gi ytterligere informasjon her. For oss er dette et realistisk vurdert nåløye! 

 

Inside Publisher

 

 

USA: 

En markeds enhet er:

E1 = gjennomsnittlig samlet portefølje pris    PRIS xE1 snitt 

 

USA:   150xE1    enheter

Total:  184, 5xE1  enheter    

10%  18450 porteføljeverdi i dag E1-250sn

 

Super Visor

Kamaloka Forlag

 

 

DEN ASTRALE FLYGESKOLE

  20.03.2015 14:38, by , Categories: Kapittel 2 DIN FRIE VILJE ER "TID", Kapittel 4 DEN ASTRALE FLYGESKOLE

 

 

 DEN ASTRALE 

FLYGE SKOLE

 

Av

Olav Haverstad 

 

 "Universet henger på

et kyss, eksisterer i et

vedvarende kyss."

Zahlman Shneor

 

 

 

Alt har sin naturlige forklaring. Som liten var jeg fasinert av fuglene som behersket flukten i det frie luftrommet.Jeg hadde min første UKO ( Ut av kroppen opplevelse ) i 1958, tre år gammel, da jeg fallt ut av soveromsviduet i annen etasje på gården hvor jeg vokste opp. I ungdomsalderen ville jeg bli jagerpilot og rekruterte. Jeg startet med hangliding som 16 åring og fløy seilfly som 28 åring. Men, jeg hadde hele denne perioden praktisert astralflyving og prøvet og feilet med ulike navigerings måter. Astral flyging er min ufrivillige skjebnes gitte store lidenskap. Nettopp derfor var det så enormt viktig for meg også å lære meg å beherske teknikkene med å fly i vår egen dimensjon.Motivet var ikke ene og alene at jeg i hele mitt liv har vært en ivrig ornitolog og mere enn gjennomsnittlig opptatt av alt med og uten fjær, som fløy i luften...

Først som voksen, i 20 års alder, hadde jeg lært meg tankekraft styring, ”fly by nerve”(nerveionikk) og bruk av forskjellig programerte styre teknikker for å beherske mine nattlige flyge turer.I min læretid som astral pilot, under MIT Prosjektet 1970 - 90, forsket jeg på min evne og mulighet til å navigere mitt astrallegeme.Jeg kalte teknikken for "flying by nerve" tatt fra flyterminilogien "Fly by wire".I boken ASTRALPILOT forteller jeg i detalj om hvordan jeg utviklet, kontrollerte og mestrert min navigasjon og kontroll av mitt astrallegeme.Jeg betegnet teknikken som "nerveionikk"! Det tok meg 10 år før jeg godkjente mine ferdigheter som tilfredstillende "bestått"!Å fly astralt er helt fantastisk.Mitt astrallegeme flyr som et superavansert helikopter og som et supersonisk jagerfly på en og samme tid.Jeg har absolutt kontroll.Dette er "fremtidens paradigme" innen våre ferdigheter som piloter hva angår vår evne til å kontrollere vår fremtid utefor våre kropper.Jeg må faktisk også innrømme at da jeg så filmen Avatar første gang, tok jeg bokstaveligtalt av. Denne filmen er nærmere en fremtidig paradigme enn filmskaperne selv trolig har forstått?

 

Kort sagt, jeg hadde hatt min farts tid i den astrale flygeskole, jeg betegner meg som astral pilot.

Jeg har hele mitt liv vært både leken og vite begjærlig på livet og lot ikke en sjanse gå fra meg til å forske på hvordan jeg kunne lære meg å kontrollere mine UKO ( ut av kroppen opplevelser ).

 

Aller først vil jeg si at veien frem har vært lang og tøff. Jeg har ikke akkurat spart meg for slit og strev i livet, men disse opplevelsene var alltid av tøff mental karakter. Og i tillegg var de så spesielle, at jeg sjelden eller aldri snakket med noen om dem.

 

Min motivasjon for å påvirke en tidlig astralreise som tilsynelatende ikke lot seg påvirke av noe, var min vilje til å fly som fuglene.

Den magnetiske kraften som bare dro meg av gårde i ulike driftende retninger, fant jeg ut lot seg påvirke ved hjelp av selvhypnose og programmering. Dette skjedde i løpet av en seks års periode fra 19 års alder til 25 års alder. Min programmering gikk ut på å sette klare reisemål, der jeg bukte svært få koordinater (steder) og aller først i nærområdet rundt huset. Først programmerte jeg meg ved lett hypnose og glemte så det hele og sovnet. Jeg programmerte meg alltid en tid før innsovning, da projeksjonen vanligvis oppstår. Jeg var svært uanstrengt og avslappet i forhold til det å lyktes. Fikk jeg det ikke til, ja da kunne jeg bare prøve en annen gang. Og nettopp en slik holdning tror jeg bestemt førte til at jeg etter en tid begynte å kunne ”styre” mitt astrallegeme ut av ”den magnetiske driftende banen” jeg alltid hadde. DET var en iskald glede jeg opplevde hver gang, livredd for å ødelegge astralflukten min og ufrivillig våkne i sengen. Jeg lærte raskt å programmere meg til å emosjonelt ikke reagere så lenge astralreisen pågikk, men først etterpå da jeg våknet. Grunnen til det var rett og slett at jeg flere ganger hadde fått ødelagt astralflukten som følge av avstikkere, sterke gledesutbrudd og andre emosjonelle utbrudd underveis. Etter hvert utviklet jeg en rekke ulike prosedyrer til bruk for min astralflyvning.Jeg utviklet min egen flight manual og programerte også inn alle grunnleggende flyprosedyrer etter et basic "fly by nerve" system med bruk av hypnose.

Jeg visste kort sagt at jeg var blitt mer profesjonell ”pilot” og forholdt meg til dette på en moden måte. Jeg behersket noe jeg ikke riktig visste omfanget av den gang. Det var ofte skremmende å oppdage at jeg faktisk klarte å ”ta styringen” over min astrale flukt med ren tankekraft. Jeg hadde programmert meg til at jeg skulle styre til høyre, ved å tenke høyre og, venstre, ved å tenke venstre, Videre oppover, ved å tenke oppover og, nedover, ved å tenke nedover. Hastigheten bestemte jeg ved å styre med hendene opp og ned med ønsket fart, samtidig som jeg klemte sammen og løsnet opp knyttenevene mine. Akkurat som om jeg holdt rund to stikker. Og jeg hadde lært meg å ”trimme” astrallegemet mitt mot avdriften som ofte tok tak i legemet mitt. Et fast blikk mot målet og jeg reiste i den retning. Og jeg forsto også etter hvert, at en astralreise ikke var lik en annen, hva angikk de ulike magnetiske krefter som påvirket mitt eteriske sjelelige legeme. Jeg utviklet en prosedyre for en forhåndsprogrammering, som gjorde at jeg var forberedt på ulike typer avdrifter, varierende reise hastigheter og null påvirkning i rommet, der mitt legeme plutselig stoppet opp og bare ”hang” i tomme rommet uten å komme noen vei. Jeg forklarer dette om litt.

Nå fløy jeg faktisk på ordentlig!Dette var en tøff og hard virkelighet.

Det var i denne fasen av mitt liv svært viktig at jeg hadde fokus på min UKO, som et fenomen jeg ikke fullt ut måtte forstå, men at mine UKO utflukter ble gitt meg av gode krefter som ville lære meg noe om livet på den andre siden og om forståelsen av selve astral flukten. Jeg lærte at vi mennesker har ingen begrensninger og er gitt muligheten til å fly både astralt og i cosmos utenfor vårt levelige klima og atmosfære.Jeg var dypt bevisst på at jeg var annerledes enn noen annen jeg kjente i min venne - og omgangskrets!

Det hele var rett og slett fantastisk. En slik mulighet til kosmiske reiser måtte jeg bare forske videre på når jeg unikt nok hadde sjansen til det. Men jeg måtte lære å krabbe, før jeg kunne lære å gå. Derfor fortsatte jeg å utforske astralflukten!

 

Min astralflukt var gitt meg i gave fra en høyere intelligens på den andre siden. Slik sett følte jeg stor tillit og trygghet til mine uvanlige evner. Det betydde ikke at jeg svært ofte høyt oppe i luften over mine hjemtrakter i, Sør Norge, mang engang var livredd for å falle ned. Jeg erfarte bare etter hvert at så bare ikke kunne skje. Men jeg kunne styre meg inn i fritt fall, noe jeg ofte gjorde og opplevde en slags vektløs tilstand som jeg fornemmet ved at muskelspenningen i ”kroppen” min opphørte. Ved spontan muskelkontraksjon i hele kroppen kunne jeg bråstoppe, uten å merke noen form for G belastning. Slik stoppet jeg ofte opp noen meter over bakken, gjerne etter mange hundre meters fritt fall. Nå turte jeg ikke dette uten videre i begynnelsen, men trente meg over tid inn til jeg behersket teknikken. Dere legger merke til at jeg bruker hele tiden uttrykket, kroppen min. Det kommer av at i astral flukten, føler jeg alltid helt og fullt kontakten med kroppen min, bortsett fra at all vekt og tyngde følelse er helt annerledes – mer magnetisk og mye lettere enn i vår dimensjon.

Jeg er vektløs i den dualistiske dimensjonen, men klarte å simulere fritt fall i hvilken som helst retning ved å ”slappe av”. Jeg må bare fokusere treffpunkt og bruke tankekraften.Jordens tyngdekraft er opphevet i astraldimensjonen og mitt astrallegeme er vektløst.

 

En varm sommerdag kom jeg på den geniale tanken at jeg kunne bruke min astralflukt til noe ”nyttig og kontrollerbart”.Jeg ville sette den på en prøve og utfordre hvor god kontroll jeg faktisk kunne etablere under en "flight". Jeg kunne lete opp å studere jordugler som jeg viste drev jakt om natten inne på fjellet. Som sagt så gjort, jeg programmerte meg om kvelden og var klar til dyst en vakker varm og fin lys juni natt rundt sankthans tider. Da var det nemlig lyst og fint og jeg var sørgelig skuffet, da jeg våknet neste morgen etter å ha sovet som en stein hele natten.

Men jeg hadde ikke tenkt å gi meg så lett. Etter noen dager forsøkte jeg igjen. Jeg hadde feiret sankthans med gode venner og var nå klar for ennå flere astrale utfordringer.

Kvelden kom og jeg projiserte og befant meg plutselig 100 meter rett over huset på gården. Det var dessverre gråvær og regn og inne på fjellet så jeg gråværs skyer som drev av gårde mot vest. Jeg svingte meg en runde rundt område og dykket ned mot tunet i frisk fart, gjorde en sving utenom låven og strømledningene og kom inn for myk landing rett mot trappa, der jeg satte et bein foran meg og brå våknet i sengen min. Akk ja, pytt sann, jeg gir ikke opp. Bestemte meg for å prøve neste natt. Da ble det full klaff.

Jeg beretter. Følg med dette blir spennende:

Min nattlige flight var nøye planlagt og jeg hadde dager i forveien søkt opp et jorduglerede inne på fjellet, nærmere bestemt i lang myra i Sjøsjålia i Fron Vestfjell, i sydligere deler av Norge ca 700 moh.

Jeg hadde markert reiret med en lys kraftig vierpinne, som jeg hadde stukket i myra, bare noen meter unna redet, som lå godt gjemt mellom frodige vierbusker.

Nå var det slik med min projeksjon, at jeg visste ikke helt nøyaktig hvor jeg ville oppleve terrenget og høydeinntrykk, før jeg kom opp til min første koordinat som jeg hadde programmert min flight med. Det skulle i alle fall være 150 meter over terrenget i nord vestre del av Lang myra, der jordugla hekket i nevnte vier bevokste vegetasjonsbelte sør i myra. Denne myra heller fra sør mot nord og hytta til en av mine sambygdinger. Hytta tronet alene på høydedraget litt lenger øst. Dette er et særdeles vakkert fjellområde.

Med et får jeg kjenning og befinner meg i riktig høyde, med en frisk bris om astrallegemet mitt. Da jeg går i bevissthet, ligger jeg i luften i utstrakt flyge posisjon med hendene foran hode. Jeg går i bevissthet ofte i denne posituren, fordi jeg er programmert til å fly fra sengen i liggende stilling. Jeg inntar umiddelbart en behagelig sittestilling med utgangspunkt i ”fosterstilling”, der leggene er korskastet og overarmene presset inntil overkroppen. Hendene mine har styregrep og jeg styrer min driftende flukt med tankekraften til å stoppe helt opp i luften. Her sitter jeg og kikker utover fjellet og myra under meg fra 150 meters høyde. Nå er det slik i mitt tilfelle., at noen ganger har jeg en merkbar kontakt med mitt astrallegeme når jeg flyr og andre ganger er jeg bare min rene bevissthet uten kontakt med mitt astrallegeme. Men jeg har utarbeidet en prosedyre også for å kontrollere om jeg skal ha kropp eller ikke! Jeg har i senere år ofte moret meg med, at jeg var først ute med å beherske stealth – teknologien i min astralflukt, lenge før amerikanerne utviklet teknologien på sine fly og båter. Nå vet jeg ikke om min sjels energi engang er synlig på radar! DET tviler jeg på!

 

Nok engang har jeg lyktes å programmere første koordinat på astralturen, uten at jeg kommer ut av kurs eller bare drifter ukontrollert bort fra område. Men om litt begynner den usynlige magnetkraften å drive meg ut av posisjon og jeg stopper avdriften med tankekraften som ”tenker motsatt drift inntil jeg står i ro”. Slik korrigering har jeg programmert inn på forhånd, men jeg må sette detaljert kurs, først da jeg er på stedet, fordi jeg aldri på forhånd kan vite i hvilken retning avdriften vil føre meg, eller med hvilken hastighet. Jeg har erfart at kraftig vind i tillegg kan påvirke astrallegemet mitt, såfremt jeg ikke har ”trimmet” det eller korrigert for slik avdrift.

Fra min posisjon sitter jeg og kikker i 45 grader vinkel ned på nevnte hytte kl 0900 på venstre hånd. Litt lenger sørover ser jeg den lille koselige setra til en annen sambygding, kl 1100. Det er en lummer juninatt, med klar natte himmel og mange tåkeslør ligger milevidt i dalførene innover fjellet, ølrøyk eller ”munkefis”, som det populært blir kalt på Frons dialekt. Jeg snur meg og ser Åsen seter en mils vei lenger ute i nord – øst, min bestefars seter Skuleby. Vannene Hatsto og Gompen ligger i morgentåke lenger nede i terrenget.

Jeg har det komfortabelt og speider nå etter jordugla. Jeg ser ikke fuglen fra denne høyden, men har en fornemmelse av at hunnen ligger på redet nå. I øst er sola i ferd med å stå opp og et gul gyllent lys skinner inn over fjellet og lyser opp landskapet. Lett og elegant slipper jeg meg ned mot et lite vann i myra og styrer rolig oppover myr draget i fem til ti meters høyde over terrenget. Hastigheten min er moderat og jeg får kjenning på vierkvisten i enden av myra. En enkeltbekkasin starter og hiver seg opp i lufta på min høyre side, tar en sveip nordvestover myra og vinner høyde. Jeg stopper opp og kikker etter den. Så stuper den ned mot myra, bretter ut de ytterste halefjærene og ”mekrer” en fin fallende fjærlåt som skjelver og avtar i både tonehøyde og styrke. Derfor er enkelt bekkasinene kalt for ”mekkregauk”. Denne hannen er i full sving med sitt vår spill og revirhevding.

Så om litt stiger den igjen til værs og stuper på ny mot bakken og preger sommernatta med sitt eiendommelige fluktspill. Noen runder var fuglen stygt nær meg og jeg ble nervøs for å få en fulltreffer, men den så ikke meg.

Jeg tenker at jeg får studere den nærmere etterpå, i det jeg rolig siger inn mot stedet der jordugla skal ha sitt rede. Pinnen kommer sakte mot meg og jeg stiller meg rett over den i fem meters høyde. Der ser jeg jordugla, sovende med hode under vingen liggende på reiret. En eiendommelig glede stiger i meg og jeg kjenner at den brå kutter, akkurat slik jeg har programmert meg til. Litt emosjoner tåler jeg, men ikke mye, da brå våkner jeg i sengen min og det er ikke det jeg skal, for neste koordinat er nemlig vierpinnen jeg befinner meg over nå. Etter det venter jeg at ugla letter, så jeg kan følge etter den og studere dens jakt. Jeg var på forhånd noe skeptisk til en slik programmering og om den overhode ville fungere.

Mens jeg henger over myra der begynner jeg å drifte bort og oppover. Jeg må korrigere for avdriften og venter i den nye posisjonen.

Jeg vet ikke hvor lang tid som gikk, men ugla sov hele tiden og jeg husker bare at alt liksom tonet ut i svart og at jeg våknet i sengen min.

Nok en astral flukt var avsluttet og jeg måtte stå opp, fordi jeg var så oppspilt over det jeg hadde opplevd.

Skuffet over ikke å ha lyktes med å følge etter en jaktende jordugle.

Da jeg ser på klokka, så er den ca halv fem på morgenen og ute har sola begynt å ta tak i den rå morgenlufta.

Det ville bli en varm fin dag i Gudbrandsdalen i sentrale deler av sør Norge.

Hvor lenge jeg hadde vært borte, vet jeg ikke sikkert, men har hele tiden hatt en fornemmelse av et kvarters tid i jordisk tid. Reise veien fra bygda og til fjellet er et par mil i luftlinje – mine barndoms fjelltrakter, hvor jeg er lomme kjent. Veien hjem gjorde jeg unna på null tid og husker ingenting fra alt ble svart ved redet, til jeg våknet i senga.

 

 

*

 

Inside Publisher

Olav Haverstad 

DOGONENE I ØVRE NIGER...

  04.03.2015 16:48, by , Categories: Kapittel 3 DOGONENE I ØVRE NIGER

 

 

 

SIRISUS MYSTERIET

 

Ingen vannflom

slukker kjærligheten,

elver kan ikke

skylle den bort.

 

Salamos høgsang

 

Av

Olav Haverstad

 

 

I 1844 oppdaget vestlige astronomer for aller første gang stjernen Sirius A, som ligger i stjernebilde Store Hund.

Sirius mysteriet er et av de første store astronomiske gåter i vår moderne tid. Det var astronomen Friedrich Wilhelm Bessel som i 1844, forsto at stjernen sirius A, var påvirket av et usynlig himmellegeme i dens nærhet.

I sørlige Mali, der elven Niger gjør en stor lat sving, lever dogonene. De nærmeste byene er Tombouctou i nordligere deler av Volta deltaet, og Ouagadougou i sørlige del av Volta.

Dogonene er et fattig og stolt folk av gammel jordbruks kultur og mange av dem bor ennå i sine huler i Hombori – fjellene.

Dogonene skiller seg lite fra annen vest – afrikansk befolkning, men de sitter på en unik astronomisk kunnskap.

I dogonenes tro og religion, ligger dypt forankret en hemmelighet, en guddommelig hemmelighet med detaljert viten om en stjerne, som i all tid har vært usynlig for det blotte øye.

Ja, endog i moderne tid lyktes det ikke astronomene å fotografere den før i 1970.

Dogonene påstår hardnakket og i sterk religiøs overbevisning, at den kunnskap de har er overlevert deres folk av besøkende fra solsystemet i Store Hund.

Dogonene snakker om stjernen Pò Tolo (Sirius B).

Under den første astronomiske observasjonen i 1844, ble det registrert visse uregelmessigheter i Pò Tolo`s bevegelser. Dens sirkulerte ikke jevnt, men gikk i en elliptisk bane, omkring et slags usynlig kraft senter.

Først i 1862 ble en liten ledsager til Sirius A oppdaget.

Sirius A som er dobbelt så stor og 20 ganger så lyssterk som vår egen sol, trodde man var for stor til å kunne la seg påvirke av dette lille nyoppdagede himmellegeme.

Den er i dag betegnet som Sirius B, en hvit dvergstjerne med en usedvanlig stor tetthet. Gravitasjonskraften er 350 000 ganger sterkere enn jordens og en mygg ville veie 800 kg. Sirius B er 12 000 km i diameter og solen er 1.400 000 km i diameter. Likevel utgjør Sirius B`s masse hele 98 % av solens`. Derfor virker den så sterkt inn på Sirius A sin bane. Sirius B er en såkalt hvit dverg. Slike hvite dverger er rester etter stjerner, som vår egen sol. Sirius Bs`indre drivstoff er brukt opp og den indre fusjonen i stjernen er stoppet opp – og den har kolapset på grunn av manglende strålingstrykk, og har slik skapt en hvit dverg.

Sirius B er 10 000 ganger lyssvakere enn Sirius A.

Sosialantropologer som besøke dogonene allerede i 1930 – 40 årene, bekrefter at urbefolkningen allerede den gang satt på eksakt og detaljert kunnskap om stjernebilde Sirius. Og kunnskapen hadde dogonene fått fra et besøkende rom folk, som hadde landet noe lenger nord i deres verden.

Dogonene har også en annen påfallende kunnskapsrik og detaljert innsikt i denne hvite dvergstjernens beskaffenhet og natur. De kaller den for Tolo Po, som betyr ”den miste frø – stjernen”.

I dogonens verden er det minste de vet om, et frø fra en variant av fingerhirse. Altså er Tolo Po svært liten, slik dogonene betrakter den. (I astrologien kalt for Sirius B)

Men i tillegg beretter dogonen noe annet svært bemerkelsesverdig. De sier at Tolo Po er meget tung.

Dogonene er fortalt av sine venner fra rommet, at jorden i Tolo Po, er erstattet med et metall, som de kaller for sagala. Dette metallet er så tungt sier de at: ”jordens alle skapninger samlet ikke er i stand til å løfte den”.

Og dogonene har også fått vite at stjernen er hvit.

Altså visste dogonene noe allerede i 1930 – 40 åra, som vestlige astronomer ikke visste, med kalkulert sikkerhet før i begynnelsen av 1960 årene.

Det er i alle fall både bevist og helt sikkert, at dogonene selv ikke hadde teknisk utstyr., eller selv astronomisk kunnskap, til selv å skaffe seg denne viten om Sirius B.

Blant annet visste dogonene den gang, at Sirius A`s omløpstid om Sirius B, var 50 år – eksakt 50,04 +/ - 0,009 år. Ikke nok med det. Dogonene visste også at Sirius B roterer omkring sin egen akse. Det er senere bekreftet på 70 tallet engang.

Men kan hende det mest fantastiske er, at dogonene også har fortalt om en tredje stjerne, kalt Emme Ya, som befinner seg i stjernesystemet. Men den er ennå ikke funnet av vestlige astronomer.*

Dogonenes religiøse tro går ut på at Sirius B er universets senter, og den første stjerne Gud skapte.

Alle universets sjeler skapes i Sirius B, og trekkes ut i universet fra Pò Tolo mot Emme Ya, ifølge dogonenes tro.

Dogonene har lange tradisjoner i sine sirlige håndverk, bl.a. kurvfletting som viser slike religiøse tegninger.

Dogonene vet nemlig mye mer. De har lenge visst at Saturn er omgitt av ringer. De vet at Jupiter har fire hovedmåner. De har ulike kalender systemer og kjenner til planetens omløps system omkring solen.

Alt dette er gammel viten i dogonens religiøse jordbrukskultur.

 

Men hvordan beskriver så Dogonene disse rom vesenene, som har besøkt dem og belært dem om livet i kosmos?

De er amfibievesener og dogonene kaller dem for Nommos. Nommos betyr – veileder, Herrene eller vennene. Nommos kan også bety ”kunnskapens kilde” eller ”det som får en til å tørste og drikke”.

Så beskriver dogonene romfartøyets landing. Amfibievesenene kom inn mot jorden et sted i nordøst for dogonenes hjemland.

Da fartøyet forberedte sin landing, kom det i en spinnende eller virvlende nedstigning og lagde mye vind og støy. Fartøyet hadde relativt god fart inn og landet på bakken ved å avsette bremsespor, før det endelig stanset.

Dogonene sier at” det spydde ut blod”. Det kan være en omtolkning av røde stikkflammer fra en eller annen forbrenning eller jetmotor.

Rett etter landing, kom en ny stjerne til syne på himmelen. Muligens et moderfartøy. Da dette hadde landet, kom et firbent bakkefartøy ut og trakk fartøyet til en forsenkning i terrenget. Forsenkningen ble fylt med vann, inntil det første landede fartøyet slik begynte å flyte. Enkelt nok tolket tyder alt dette på at rom fartøyet også var et amfibiefartøy, til bruk både på land og vann.

 

*

 

Det store spørsmålet har fra skeptikerne vært, om dogonene på noen annen naturlig måte, kan ha tilegnet seg sine astronomiske kunnskaper, fra de moderne kulturer, som blant annet selv hadde belært dogonene om stjernehimmelen. Det store spørsmålet er bare fra hvem, vestlig kultur eller rom folket?

For bedre å forstå hvordan slik kunnskap formidles i dogonens samfunn, er det uhyre viktig å vite at skriftlige beretninger aldri forekom i dogon samfunnet.

Det var midlertidig kjent at først i 30 – 40 årene, fikk dogonene overlevert mytene om Sirius mysteriet av europeeren Sir Arthur Eddington. Eddingtons bok av 1928, inneholdt blant annet detaljerte opplysninger om Sirius mysteriet, som ble meddelt dogonene en sen kveldstime ved leirbålet.

Det hører til historiene, at dogonene nærmest oppfordret Eddington til å berette om sine Sirius myter, etter at de selv beskjedent hadde berettet om sine gamle astronomiske kunnskaper.

Spørsmålet må være hvem som i virkeligheten ga hvem kildens opprinnelige beretning. Var det Eddington eller dogonene?

En helt annen sak var det også, at det bare var de høyest innvidde av dogonene, som satt på slike guddommelige astronomiske beretninger.

De to kjente antropologene Marcel Griaule og Germaine Dieterlen, som var de første som gjenga dogonenes beretninger om Sirius mysteriet, fikk ikke disse astronomiske kunnskapene gratis. I hele 10 år måtte de leve i dogon samfunnet, før høvdingen røpet samfunnets hellige dekret. Ikke engang de høgest rangerte prestene i dette jordbruks samfunn, kunne berette om mysteriet i sin helhet alene. Kunnskapen var fordelt mellom flere av samfunnets ledere og bare samlet kunne de legge frem sine omfangsrike, detaljerte og astronomiske korrekte beretninger.

Heller ikke teorien om luftspeiling, kan bortforklare dogonenes svært spesielle kunnskaper om Sirius mysteriet. Teorien går ut på at dogonene vet å fortelle om Sirius B, skyldes en luftspeiling av Sirius A. Det skal ha skjedd på en tid da stjernen ble observert over ørkenen under sin årlige heliaktiske nedgang d.v.s. da Sirius A og solen gikk ned nesten på samme punkt i horisonten.

Med Sirius A i riktig høgde over horisonten, ville den luftspeile seg noe lavere ned mot horisonten, og slik fremstå både noe mindre og ”tyngre”, fordi den lå lavere ned mot horisonten. Vi må her forsøke å forstå dogonene som et praktisk tenkende naturfolk.

Men trass denne snedige teorien om luftspeiling, er det noe som ikke stemmer overhode.

Dogonene har alltid fastholdt at Pò Tolo (Sirius B) er hvit. I en slik heliaktiske solnedgang, så lavt mot horisonten, ville Pò Tolo vært like rød som solen.

Ingen annen naturlig forklaring finnes heller på det faktum, at dogonene beskriver Sirius As` elliptiske bane.

Ei heller finnes noen naturlig forklaring på det faktum at dogonene hele tiden har visst at Sirius A bruker 50 år på sin omløpstid rundt Sirius B.

Sjansen for at dogonene skulle slumpe riktig på å gjette Sirius As` omløpstid til akkurat 50 år – er antageligvis som en til en milliard. Her snakker vi altså om eksakt kunnskap.

Det var W. H McCrea i Journal of the Britich Astronomical Assosiation I 1973, som landserte disse kritiske betraktninger om dogonene. Men helt til slutt måtte han bare avslutte med å anta at beregningene om Sirius As` omløpstid om Sirius B, var riktige ved en tilfeldighet.

Det er i seg selv en umulighet ut fra all sannsynlighets beregning.

Jeg har lenge selv fundert på dette mysteriet og har selv den tro, at dogonene som et ekte naturfolk, er i stand til å

Bruke sine evner til en holistisk persepsjon. En teori kan da være at de gjennom tidene har ervervet sine kunnskaper ad telepatisk vei. Det er fullt mulig at de har fått informasjonen om detaljerte astronomiske stjerne bilder og Store Hund, nettopp i henhold til min FLUX teori.

Men hvordan skal vi da forklare dogonens beretning om rom folket som har besøkt dem?

Det blir en vanskeligere nøtt å knekke!

Den enkleste forklaringen er oftest den rette.

Personlig kan jeg bekrefte at slike besøk fra kosmos faktisk ikke lar seg bortforklare. Som i mitt tilfelle er de nettopp like vankelig å bevise som å bortforklare. Se bare på mitt møte med mine venner fra Zeerz A. (Nebula Andromeda)

Men nå tilbake til min dødsreise…

 

 

 

Inside Publisher

Olav Haverstad

DIN FRIE VILJE ER TID

  04.03.2015 15:10, by , Categories: Kapittel 2 DIN FRIE VILJE ER "TID"

Her skal vi sjå nærmare på korleis vi kan forklare den "frie vilje".... Du trur kan hende  at din vilje berre er styrt av trivielle og enkle prosessar i hjernen din. Ny viten og forskning viser  meir kompliserte årsakar, fasettar og virkningsforhold. Veit du forresten kva "fri vilje" eigentleg betyr? Viljen vår er ein integrert del i vår bevisstheit. I tro og relegion er for mange den "frie viljen" synonymt med gud. Gud har skapt alt...oss menneskjer, dyra, naturen og heile universet. Trua på gud som ein gammal mann med skjegg og heilage evnar, er berre eit menenskjeskapt icon. Det er eit begrep vi menneskjer kan forstå. Men gud er nok noko heilt anna Snarare ei superkraft bakom skapnaden av heile universet. Noko vi menneskjer har store problemer med å fatta omfanget av. Her følgjer nokon refleksjonar og eg vil sjå nærmare på begrepet "bevisstheit"....følg  berre med her.

 

Olav Haverstad

Inside Publisher

                                                                                                 

                                                                                              *

 

DIN FRIE VILJE

ER TID

 

 Av

Olav Haverstad

 

"Den største lykke

kjærligheten kan by på,

er det første håndtrykk

mellom deg og

din elskede."

Stendahl 

 

 

Den frie vilje” mener jeg ikke lar seg så lett diskutere eller utrede til forståelighet ut fra perspektivene i forrige kapittel. Det lot seg ikke gjøre i det mekaniske Newtonske verdenbilde. Da Newton i 1687 formulerte sine tre kjente lover om menneskekroppens dynamikk. Newtons lover var i sin helhet beregnet for hele universet og fungerte like mye for elementærpartiklene som planetene. Spesielt avgjørende var det at elementærpartiklene var underlagt og styrt av Newtons lover. Det betydde i praksis at også menneskekroppen ned til minste detalj kunne styres, kontrolleres og forutsies ut fra ”beregnelighets” prinsippet eller loven om forutbestemthet, kjent som ”determinismen” Newtons lover kunne derfor i teorien forutsi alt som ville komme til å skje i hele kosmos.

Ei heller i det Einsteinske verdensbilde etter relativitets teori. Plank og Platon gir ikke rom for slik frihet og det kvantemekaniske verdensbilde mener jeg ennå ikke fullt ut naturvitenskapelig kan sies å eksistere. Det er rett og slett ennå ikke forstått. Men hva kan bli mulig i et helt nytt fullt ut forstått kvanteunivers?

Den frie vilje” er ofte oppfattet som reduksjonistisk sett begrenset av - og stopper opp i en bio - molekylær prosess, genetisk prosess og en miljø betinget prosess, der individet slik selekteres til optimaliserte viljes valg i sitt livs miljø – som i sin tur igjen spesialiserer individets evne til å overleve på sikt. På dette vis fritar jeg menneskehetens evne til ”såkalt” fri vilje” helt og fullt fra enhver påvirkning sett i lys av et holistisk verdens syn – et syn basert på prinsippet om at vår hjerne mottar intelligent styrende budskap fra et helhetlig kosmos – et ikke reduksjonistisk syn på vår hjernes funksjon. All slik informasjon er ikke bare ubetinget styrende, men også veiledende – d.v.s. åpen for menneskets frie valg nettopp sett i relasjon til energien TID og rom. Vi kan og må se nettopp på menneskekroppen som en romlig arkitektur, enten styrt av Newtons fysikalistiske og reduktive lover, eller vi kan se på menneskekroppen som en holistisk ovenfra og nedover styrt arkitektur. TID som energifaktor, kan i begge tilfeller være en grunnleggende overstyrende energiform,og samtidig en underliggende arkitekt!

Ut fra dette og i samme slutning, fritar jeg ikke vår hjerne fra å interferere med bevisste budbringere i og fra kosmos (såkalte fluxer), budbringere som gir både en genetisk evolusjonistisk kodex på cellulært og molekylært plan – og samtidig slik i evolusjonene lys over tid påvirker vår hjernes evne til å ta konkrete relaterte viljes valg, både betingede og ubetingede holistiske. Om disse valgene er frie eller ei, er saken helt uvedkommende og irrelevant, ut fra det faktum at vi ikke vet om den såkalte” frie vilje” har noe med de grunnleggende problemstillinger i et moderne kvanterelatert verdens bilde å gjøre.Vår bevissthet og underbevissthet er begge en integrert del av en slik helhet.

Den frie vilje er derimot mer å betrakte som et fysisk målbart monolistisk verdens fenomen. Den frie vilje har på den annen side kan hende lite med et sjelelig eterisk verdens bilde å gjøre. Direkte kan jeg si at vi merker vår ”begrensede frie vilje”, i forbindelse med astralreisen – (UKO) og (NDO), ved den kraft som tar kontroll over vårt astrallegeme og som fratar oss følelsen av ha kontroll over vårt reisende astrallegeme. I følge regresjons terapeut Van Praagh og hans klienter, tyder det også på at sjelens ”frie vilje” påvirkes på flere måter. Slik sett forstår jeg ikke at vår frie vilje har noe med en dualistisk begreps verden å gjøre. Eller slik sett kan jeg stille meg bak Gjøtteruds spørsmål ved Erik Dammanns noe gåtefulle spørsmål omkring ”den fire vilje” hos menneske og menneske naturen i boken Bak rom og Tid. Gjøtterud er ikke enig i de forutsetninger Dammann legger til grunn som tone angivende for menneskets frie vilje til livs syn, tro og ansvar.Altså i sosiale valg og relasjoner. Langt mindre at et guds bilde skulle overstyre individets frie vilje og frata individet friheten til å ta egne beslutninger i et holistisk verdensbilde. En slik tanke ville være en umulighet under enhver omstendighet, fordi begrepet gud nettopp betyr fri vilje! Denne er samtidig en determinisert og in – determinisert energi! Og jeg tilføyer da refleksjonen TID = GUD som i tro og relegion er fri vilje! I en fysikalistisk og redduktiv tolkning av begrepet TID, kan vi se den "frie viljes" mange begrensinger i forhold til menneskets evolusjonshistorie og utvikling.Det er neppe sikkert at menneskene hadde overlevd evolusjonen om vår "frie vilje" hadde kunnet overstyre og kontrollere alle autonome biomolekylære prosesser i evolusjonshistorien.Menneskene har overlevd som art takket være determinismen i styringen av vår evolusjonshistorie. Som en overlevelsesdyktig art på jorden må vi mennesker ha både en determinisert og - indeterminisert vilje. Disse to er samfungerende på holistisk vis og influerer på hverandre. Vi kan også si det slik:Vår "frie vilje" gjør at vi som art har kunnet velge våre levemiljøer opp gjennom evolusjonshistrien, på en god og overlevelse tjenelig måte. Vår genetisk styrende in -determiniserte "frie vilje", har slik styrt vår genetiske utviklingsprosess nettopp i en slags symbiose, ved de "frie - viljes" valg vi har gjort i våre valg av levemiljøer. Denne prosessen går begge veier og genetikken påvirker og utvikler oss i en retning vi selv faktisk styrer mere enn vi er klar over - nettopp ved våre valg av levemiljøet, næringsvalg og sosiale priorieteringer.I slike sosiale settinger er nettopp følelsene våre, eller såkalte perturbasjoner,uhyre viktig styringsvertøy i grenselandet mellom vår bevissthet og underbevissthet.Moderne vitenskap har nå lenge forstått, at samhandlingen mellom vår bevissthet og underbevissthet er en og samme, holistiske og helhetleige prosess, som nettopp definerer vår bevissthet - som underbevisstheten er integrert i - og som underbevisstheten også er en viktig del av.Motsatt virker nettopp våre miljøvalg, næringsvalg og sosiale prioriteringer i den "frie - viljes" natur og skjønnhet, til å forme vår in - determiniserte genetiske utviklingsprosess. Dette er for meg "bevissthet". Vår bevissthet stopper ikke opp der genetikken og evolusjonshistoriens biomolekylære prosesser tar over. Alt er en samlet total helhet som er absolutt uadskillelige.Evolusjonsprosessen beskytter  genene våre og utvikler dem stadig til bedre overlevelse.Vakkert? Ja....Jeg må innrømme det! Og den erkjennelse har jeg kommet til takket være mine bevisste reiser i disse dimensjonene.  

Jeg er opptatt av begrepet bevissthet som dere forstår. Vår bevissthet er et dimenjonsrelatert fenomen og kan ikke bare betraktes som et fenomen relatert til "fri vilje" eller ikke. 

Den ”frie vilje” må først defineres, dernest må den relateres til et anerkjent og fullt ut forstått verdens bilde og til slutt må individets sjelelige integritet og bevissthet fullt ut erkjenne sin absolutte frihet til en bredere holistisk tekning og beslutning, basert på helhetlige objektive budbringere gitt vår hjerne i henhold flux teorien. Og på dette punkt vil ”det frie valg” til enhver tid være åpent hva angår intelligente budbringere, gitt vår hjerne fra et vitalt kosmos, fra et intelligent interaktivt tenkende superkosmos.

Kan hende er tematikken ”fri vilje” både synonym og komplementær med ”tvungen vilje”? Det essensielle

spørsmålet blir da, hva er vilje? Er den også en bablefish, betinget av om vi tror på den eller ikke? Og – blir den rett og slett bare alltid hva vi tror den er? Altså kan en slik bablefish få vår tanke til å skape hva som helst?

Hva blir da neste logiske tankerekke? Kan hende er viljens karakter uten betydning? Kan hende er tilmed ”viljen” som fenomen helt uten mening?

Hvilken substans i relasjonen mellom verbet å ”tvinge” og adverbet ”vilje”, kan ha betydning for vår bevissthets egenart og karakter i den dualistiske dimensjon? Vi mennesker er best tjent med å ha helt klare formeninger om dette sett fra vår verden.

Et særdeles viktig moment er ubetinget elementet etikk, i menneskets bevissthet. Det genuine frie valg, trenger verken frata oss, eller tilføre oss mennesker etiske lovløse tilstander. Alt beror på etikkens betydning sett i lyset av de lovmessigheter som eksisterer i det dualistiske rom systemet. Og selvfølgelig ikke minst i det monolistiske rom systemet. Vi har faktisk ennå ikke på langt nær forstått sinnets utallige og kompliserte prosesser her i vår egen verden. Kan vi da med rimelighet fullt ut forvente å forstå den eteriske verden på den andre siden?

Jeg vil ta et enkelt eksempel på hvordan hjernen vår fungerer rent fysikalistisk. Etterpå tar jeg et eksempel som behandler moralen og etikken i beslutningsprosessen.

Neurologen Angola Sirigu gjorde i 2004 et forsøk med en del personer som helt for egen beslutning utløste et elektronisk signal når de selv ønsket det ved å trykke på en knapp. Det betyr at ingen av personene ble gitt en slik beskjed ved instruks fra veileder. Alle forsøkspersoner var tilkoplet EEG!

Forsøkspersonens oppgave var å nøyaktig notere seg, når de selv tok den aktive beslutningen om å trykke på knappen.

Hjernen til samtlige personer ble målt med EEG og Sirigu konstaterte at hjernen satte i gang handlingen lenge før forsøkspersonene anså å ha tatt sin frie beslutning om å trykke på knappen.

Tre viktige områder i hjernen er involvert. Pannelappen, motorisk senter og bakerst i øvre del av bakhode Hjernelappen.

 

( Anfør informasjon om latens i beskrevne prosess d.v.s. forsinkelser som kan medføre problemer for den person som er berørt )

1. Ved null millisekunder registrer forsøkspersonen knappen visuelt og pannelappen gir beskjed ubevisst til hjernelappen i øvre del av bakhode.

 

2. Ved 200 millisekunder sender hjernelappen, som kontrollerer vår motorikk og bevegelser utførlige detaljer til det motoriske senteret, som i sin tur vil utføre handlingen. På dette tidspunkt har hjernen allerede i forkant satt i sving et ubevisst handlingsmønster og kartlagt hva som skal gjøres! Ubevisst har personen bestemt seg for når handlingen skal skje!Serigiu tester beviser at våre bevisste handlinger utløses fra dypet

av vår underbevissthet. Vi kan da stille et spørsmål ved om våre handlinger er styrt av en forutbestemthet eller determinisme? Sett i dette lyset, må vi ta i betraktning at vår underbevissthet kan representere en underliggende innadvendt orden, som snakker med vår bevissthet både etter prinsippet om forutbestemthet og uforutbestemthet. I lyset av dette perspektiv, både kan og må vi, stille et spørsmål ved om vi er styrt av en fri vilje eller ikke!

 

 

3. Ved 550 millisekunder forbereder motorisk senter og fin justerer bevegelsen på pekefingeren og samtidig sendes det en ordrebekreftelse tilbake til hjernelappen. I samme millisekund blir forsøkspersonen bevisst på at han skal trykke på knappen. Men fingeren er allerede på vei mot knappen. Det betyr at fingerens første bevegelsesfase er ubevisst og siste bevegelsesfase er bevisst.

4. Etter 750 millisekunder går de finmotoriske nervesignalene fra motorisk senter ut i hånden og høgre pekefinger og forsøkspersonen trykker på knappen.

 

Eksemplet ovenfor kan man lett tro er et klassisk reduktivt og fysikalistisk eksempel på vår hjernes funksjon og hvordan bevisstheten oppstår og manifesterer seg i hjernen vår. Men bevisstheten er mer komplisert enn dette. Det er i tilfeller der vi ser hjernen ”fjernpåvirket” utenfra, påvirket av ukjente ESP energier for eksempel.

Jeg mener bestemt at Sirigus eksperiment, klart viser oss ubevisste prosesser i hjernen, som overstyrer den konkrete handlingen det er å trykke på knappen! Slike bevisste styringssignaler er relatert til intelligente fluxer gitt oss fra den dualistiske rom dimensjonen.

(Eller sagt på en annerledes måte: ”Den frie vilje” vedvarer troligst i en helt annerledes form i den dualistiske verden. Jeg begrunner utsagnet med den grunnleggende forskjell jeg selv har registrert i tolkningen av begrepet TID i den monolistiske dimensjon og den dualistiske dimensjon. Og den frie vilje må under enhver omstendighet være styrt av emosjonelle arketyper eller memory icons.. Slike arketyper kan vi se på som ubegrensede og de omfatter sansing, følelser, minner og kinestese f.eks duft, som i sin tur gir oss vitring og til slutt fører oss frem mot målet til endelig forståelse og erkjennelse for hva slags duft vi har med å gjøre.)

 

 

*

 

Jeg vil så ta et etikk og moral problem, som berører menneskesinnets sammensatte bevissthet og motiver, der man tyr til løgnen for å manipulere sine omgivelser. Jeg henter eksemplet fra et tenkt tilfelle i skrivende stund, der Mr x, på sammensatt og komplekst sinnes grunnlag, i løpet av kort tid totalt endrer sin atferd fra vennskap til fiendskap og slik sanerer et godt og langt vennskap.

Hovedmotivet er et pengemotiv, der vedkommende selv i relasjon til sin egen familie fra tidligere år er skiftet ut av foreldrenes bo. Dertil oppstår et sjalusi motiv rettet mot hans beste venn, og en tredje faktor går på vedkommende dominerende og kontrollerende personlighet, der vennen har satt foten ned mot slik atferd.

Som vi ser er motivene nevnt her sammensatte og i seg selv komplekse nok.

Jeg skal ikke gå i nærmere detaljer, Mr x tyr til løgnen for å begunstige seg selv, når virkeligheten går ham imot. Hans motiv er å oppnå noe han selv meget sterkt ønsker, for å tilfredstille en del grunnleggende behov ved sin psyke. Hans usannheter er vanskelige å avsløre for de parter han har manipulert og slik er en skade - effekt planlagt, en effekt det nesten er umulig å forsvare seg mot, i alle fall når den som angripes selv er uvitende om hva som skjer. Men hensikten hellig gjør middelet!

Er dette Mr x frie vilje? Ville han skade sin venn? Eller er egosentrisitet hans drivkraft?

Svaret må åpenbart være ja – det også sett i lys av vår monolistiske begrepsverden. Slik har han utvist fri vilje, men bruker umoralske metoder for å nå sitt mål.

Det hele ville aldri skjedd, hvis han hadde fulgt gode moralske og etiske regler og sin dypere samvittighet.

Så et retorisk spørsmål. Hvordan stiller det hele seg sett i lys av en dualistisk begreps verden?

 

Kan vi si at vedkommende har utvist fri vilje, om han ikke hadde løyet og manipulert for å nå sitt mål?

Eller er det slik at vi her kan snakke om en komplementær tvungen reaksjonsmåte, styrt av en objektiv virkelighet, hinsides alle moralbegrep?

Uansett om man mot bedre vitende vet at man har løyet, så er det gjort under fri vilje.

Mitt svar på nevnte spørsmål ovenfor er åpenbart, ja. Vedkommende har utøvet sine frie vilje og denne har vært underordnet etikken og moralens grenser.

Men for å sette betraktningen i rett perspektiv, så vil jeg ta dere med på følgende resonnement:

Jeg vil igjen se på bruk av modellen meta – sub og superstruktur.

Metastrukturen er individets motiver, substrukturen er (løgnene) middelet for å nå målet og resultatet er Superstrukturen. Vi må tolke meta, sub og superstrukturen, som en hel sannhet, uavhengig av motivet og middelet. Mr X sin superstruktur er betinget som en sannhet. Det vil implisitt inkludere Mr X påstand, som en subjektiv sannhet. Vi vet at objektivt sett, er Mr X sin påstand en åpenbar løgn.

Mr x ønskede resultat er synonymt med det objekt han subjektivt ser i saken. Superstrukturen (motivene) er svært sammensatte og mange i dette tilfelle.

Så til kjernen i min spørsmålstilling:

Har moralbegrepet overhode noe med den grunnleggende problematikken i denne saken å gjøre?

Årsak, virkning (A) og resultat er i seg selv uavhengig av ethvert etikk og moral begrep.

Vi må slik jeg ser det skille mellom en monolistisk begrepsverden og en dualistisk begrepsverden. Slik ville aldri Mr x valgt løgnen i den dualistiske dimensjonen, og jeg ser komplementær problematikken slik, at det som i den monolistiske dimensjon er motiv, løgn og resultat – i den dualistiske dimensjon samtidig manifesterer seg som motiv, sannhet og resultat, ubetinget og samtidig. Med metatrukturens (motivenes) betydning og tyngde i gitte tilfelle, vil vi rimeligvis og logisk nok anta kan underbygge og skape et komplementært syndrom. I vår monolistiske dimensjon manifesterer dette syndromet seg ved følgende: Sannheten fortalt – motvirker effekten av motivet(metastrukturen) og MR x oppnår ikke ønskede effekt. Med det blir det skapte årsak og virknings forhold i den monolistiske dimensjon, komplementært til resultatet i den dualistiske dimensjon, det stikk motsatte – nemlig snudd om til en sannhet. Tolket i henhold Pribram og Bohms underliggende og overliggende prinsipp om holomoovment, kan vi se det hele slik at i enhver underliggende sannhet, finner vi en spesifikk implicate order med sin kodede spesifikke explicate orden. Bytter vi ut sannheten(superstrukturen) i implicate order med en løgn, i denne gitte og spesifikke kodex – da vil likevel resultatet i det explicate uttrykk, fremstå som en sannhet. Det viser oss et komplementært syndrom av vår virkelighetsoppfatning, som i sin helhet og superstruktur, nettopp blir dualistisk i sin explicate struktur.

Men da får vi samtidig et annet komplementært resultat.

Vi snakker da om to komplementære årsak og virknings forhold. Og begge resultatene er utvilsomt et resultat av vår frie vilje. En ”fri vilje” som helt og fullt gir to explicate identiske uttrykk som vi kan definere på følgende måte: En sannhet er i vår monolistiske dimensjon definert ved sin superstruktur, som inkluderer helt og fullt metastrukturen, der substrukturen er definert ut fra individets frie vilje som er motivet, definert ved metastrukturen.

På tilsvarende måte, vil vi i den dualistiske dimensjon, oppnå en eksplisitt sannhet, selv om motivet i en gitt metastruktur er å betegne som en løgn, i forhold til superstrukturen i vår monolistiske dimensjon.

Et fenomen som i vår monolistiske dimensjon, karakteriseres som en umoralsk handling, snur slik automatisk i den dualistiske dimensjon om til å bli en moralsk handling i sin hele og fulle struktur og substans.

Løgnen blir til sannhet og sannheten står seg igjen!

Vi kan slik si at i enhver kosmisk superstruktur, kan vi finne tilhørende explicate orden, som alltid vil gi menneskene de sanne svar. Men aller viktigst er at denne komplementære lov, også gjelder for aktive handlinger og beslutninger i alle mellom menneskelige relasjoner, slike som nettopp angår vår etikk og moral begreper, rett og urett o.s.v. Et eksempel jeg vil bruke på fenomenet er skolemedisinens diagnose bipolare lidelser, med sine sterke overbevisende personlighetsendringer.

Den frie vilje forklarer jeg med at ”på den andre siden” råder bare ”sannhetens og etikkens” lover. Årsak og virknings logikken er svært enkel og rasjonell. Der råder en lovmessighet kjemisk renset for alle jordiske irrganger, forvrégninger og slør. Dette er i sin absolutte helhet min egen love camera teori, også kalt kjærlighetsrommet. Denne teorien utviklet jeg på begynnelsen av 70 tallet under mine arbeider og analyser av NDO fenomenet.

Og hva angår forståelsen av menneskehjernens totale funksjon, så kan vi faktisk bedre forstå skolemedisinens klassiske bruk av en del typer diagnoser og hva disse i virkeligheten innbærer for ulike typer hjernelidelser.

 

I denne boken, definerer jeg mitt syn på kosmos, basert på vitenskapens tolkninger av moderne kvantemekanikk og egne erfaringer fra mine sjelelige reiser i våre parallelle verdener. Mitt vitnesbyrd om kosmos er basert på min dypere innsikt, som ble gitt meg da jeg døde syv år gammel. Dessuten kan man ikke da være redd for å begå det noen av våre anerkjente tenkere – kaller for klassiske tabber underveis i en slik tankeprosess. Slike tabber er nødvendig for å tenke nytt. Tabben kan være gjennombruddet… ja – endog kan ”tabben” være den dypere kvantiske sannhet.

 

Enormt mye har min astrale flukt betydd for meg – og jeg vier store deler av boken til å beskrive mine UKO – opplevelser – som astral – pilot.

Jeg beretter min historie, ikke den ultimative sannhet. Den finnes ikke, bare komplementære sannheter… og jeg påstår at den kan ingen fortelle menneskeheten om de nærmeste to tre tusen år, om noensinne eller noen gang overhode – om jorden får bestå. Vi kan utryddes av en ”killer” meteor, et utslettende ”gamma glimt” eller et ”anti materie” kollaps i våre deler av kosmos – der materie og antimaterie utsletter hverandre. Eller vi kan givetvis oppleve en superboble kollaps, et reverserende BIG BANG, et BIG RIP!

Eller kanskje opplever vi en kollisjon mellom vår galakse Melkeveien og vår nabo galakse, Andromedatåken. Mest sannsynlig vil en killer meteor fra astroide beltet i vårt eget solsystem ramme jorden som så mange ganger før.

Vår boplass i kosmos kan da bli utryddet for alltid.

Men om så skjer at vi ”utslettes” fra kosmos, hvilke betydning har da mitt budskap i denne boken for dere? Jo, budskapet er nettopp at vi lever videre i vår eteriske verden. Denne sjelelige verden består av høgere nivåer og utvikler oss mennesker videre som borgere av kosmos!

Livet tar aldri slutt. Døden eksisterer ikke! Våre menneskers fysiske kropper vil opphøre, men vår sjel og bevissthet er udødelig.

 

 

 

          

 

 

Inside Publisher

Olav Haverstad

::

 

This collection ©2019 by Olav G Haverstad

Contact | Help | Blog theme by Asevo | blog software | web hosting