KAMALOKA Forlag - Mitt liv som astralaktiv - bli med inn i en annerledes verden

- bli med inn i en annerledes verden

Category: "Kapittel 1: OM BEVISSTHET, TID OG ROM"

OM BEVISSTHET TID OG ROM Det dypere altet gir meg klarsyn og innsikt i annerledes sannheter og annerledes bevisstheter om livet før og etter døden. I denne boken vil jeg ta deg med på en kosmosofisk betraktning omkring vår hjerne og sjel. Kapittel 1

  03.09.2014 23:21, by , Categories: Kapittel 1: OM BEVISSTHET, TID OG ROM

Utdrag fra kapittel 1

 

OM BEVISSTHET

TID OG ROM

 

 Av

Olav Haverstad

 

Kjærlighet er

en blomst så skjør

at ett slag kan skade den,

så sterk at ingenting få

den til å slutte å vokse.

 

Av Fern Wheeler

 

*

 

Det dypere altet gir meg klarsyn og innsikt i annerledes sannheter og annerledes bevisstheter om livet før og etter døden.

I denne boken vil jeg ta deg med på en kosmosofisk betraktning omkring vår hjerne og sjel sett i relasjon til fenomenet bevissthet, rom og tid. Og en slik vandring vil jeg gjøre helt ubundet av kjente tverrfaglige paradigmer, som snarere vil fungere som en hemsko for min frie tanke. Min transendentale opplevelse i Geitådalen var en svært sjelden og meget sterk erfaring for meg.

Opplevelsen jeg nettopp fortalte om er en av mange bevissthetsutvidende UKO er jeg har hatt i årenes løp. Og jeg har hatt flere av dem. Alle sterkt relatert til min mine naturopplevelser opp gjennom årenes løp.

 

*

 

Robert E. Ornstein er amerikaner og professor i medisinsk psykologi, har sagt følgende: ”Meditasjon er i mange av de tradisjonelle psykologier betraktet som det første, viktige skritt på veien mot en mer omfattende personlig viten.”. Jeg vil da raskt underbygge Ornstein og tilføye ordet ”pre og post - meditativ selvhypnose” - som har vært mitt arbeidsredskap i prosessen med denne boka. Et arbeide basert på over 40 års erfaring med egen UKO (ut av kroppen opplevelser og en NDO (nær døden opplevelse) i 1962. I flere år og i godt voksen alder drev jeg med dybdeanalyse av min NDO. Det ble over 30 års forskning i alt!

Men en ting vil jeg kritisk bemerke først som sist, at jeg tror ikke menneskeheten står i et epokegjørende skifte av verdensbilde – i en overskridende viten om tidenes og rommenes grenser – snarere tvert om. Alle kosmiske perspektiver tilsier, at menneskeheten går til grunne etter å ha levd på jorden bare i et lite kosmisk blaff.

Jeg studerer Erik Dammanns bok Bak tid og rom, nok engang og kan ikke bramfritt dele hans optimisme på vårt verdensbilde. Jeg forstår det dessuten heller ikke, men aner vage og skjøre nerver og arterier, eller mosaikker om du vil. Men jeg ser ikke veien. Jeg prøver å føle den. Og jeg har søkt kunnskap og viten blant annet under mine astralreiser eller UKO opplevelser. Dertil har jeg flere inngående studier av en rekke kjente forfatteres beretninger om nær døden opplevelser. Og jeg har merket meg individuelle store forskjeller i de ulike personers evne til å gjenfortelle og memorere spesielt sin NDO på. Ja, i svært mange tilfeller stiller jeg spørsmål ved om det overhode er en NDO som er beskrevet?

Det mest problematiske for meg, kan faktisk være å analysere personers NDO, som er behandlet og gjenfortalt av ”uautoriserte NDO” leger eller annet medisinsk personell. Vanskeligere er det om vedkommende heller ikke selv har NDO erfaringer. Men nå er det engang slik at neste alle uten unntak, som virkelig er engasjert i NDO, har selv opplevd reisen inn i Lysriket engang i livet.

Det er helt klart at NDO forskningen må systematiseres strengere, basert på et større tverrfaglig kunnskapsgrunnlag. Tendensen til ikke objektivitet, dogmatisering og glamorisering, har jeg funnet som et gjennomgående karaktertrekk i slike forfatteres håndtering av NDO som fenomen. Tendenser til faglig favorisering, er et gjennomgående trekk hos flere forfattere jeg har studert. Men det tror jeg er en nødvendighet for enhver vitenskapelig fremdrift, en slags katalysator. Men på den annen side kan det motvirke en positiv tverrfaglig koordinering av paradigmenes ulike fagområder. Dette både kan og vil forsinke vår innsikt og veien videre inn i et nytt verdensbilde, et liv utenfor våre kropper. Hvorfor er barnets NDO så enormt viktig for å finne ”svaret på livet etter livet”? Det er slik med NDO, og UKO, at grunnleggende psykologi og metodikk fungerer annerledes for barn enn voksne. Barna er i stor grad upåvirket av dogmer, forestillinger og kunnskap, som er med på å farge deres opplevelser. Barna opplever mer ”ekte og utilslørt” sine utenomkroppslige reiser og har en manglende livserfaring, som voksne derimot kan bruke for å farge og påvirke de faktiske transendente og autoscope utenfor kroppen opplevelsene de har hatt. 

Min egen NDO som 7 åring forandret meg totalt og jeg har vokst hele livet med en sterk og ekte interesse for dette tema!

 

Uansett må menneskeheten modnes betraktelig og aller først kvitte seg helt og fullt med sitt gamle jordiske tankegod. I mine analyser av naturvitenskapelige, historiske og filosofiske betraktninger fra en rekke kjente vitenskapsmenn verden over, fremgår snarere et anti – paradigme syndrom. Med det mener jeg at det råder en betydelig usikkerhet i menneskehetens visjon om vår fremtid.

Hvem er vi og hvor går så veien videre?

Menneskene er villfarne og lever i den tro at hele livet er vårt jordiske liv. Det jordiske livet er kun et kosmisk blaff. Det er vårt sjelelige eteriske liv før og etter livet her på jorden, som er vårt egentlige og virkelige liv. Menneskeheten se og erkjenne denne sannhet.

Men vårt liv på jorden er en svært viktig vokst periode for vår sjelelige utvikling og modning.

Vi har på mange måter gjort vår egen hjerne til vår største fiende og ikke minst våre tyngste naturvitenskapelige antatte lover, har dokterinert vår bevissthet bort fra den genuine frie tenkende bevissthet. Det er, og har vært langt viktigere for våre store tenkere å ivareta sin egen anerkjennelse og sosiale integritet, enn å stake nye vitenskapelige stier. Slike utradisjonelle valg, kan fort koste for høy pris i et fagmiljø, der anseelse og prestisje basert på oppleste og vedtatte faglige paradigmer, synes å være den enste aksepterte vei å gå. Slik gjør ikke lenger menneskeheten nødvendigvis frie valg. Det Newtonske mekaniserte verdensbilde preger ennå i dag sterkt menneskeheten. Og Einsteins verdensbilde med relativitets teori henger som et bly nett mellom menneskeheten og kvanteteorien om et nytt bilde av kosmos. Men Einstein er og forblir en del av det gamle mekaniske verdensbilde… dog i atomalderen.

Det er slik jeg ser det lang vei frem til kvante-paradigmens nye univers, hva angår menneskehetens egen bevissthet og modning. Kanskje både 50 og 100 generasjoner frem i tid. Mest sannsynlig skjer det aldri. Dette trass i at jeg håper og alt i alt har positive tanker for fremtiden. Men vi mennesker må da være realistiske i forhold til vår egen bevissthet og begrepene TID og ROM, ja endog TIDSROM, kjent som Einsteins romtidskontinum.

Dessuten er fenomenet ikke bare forbeholdt diskusjon i de engere snevre fagmiljøer av vår elite forskere verden over. Personlig er jeg sterk tilhenger av at mine medmennesker i større grad engasjerer seg i spørsmålene omkring TID, ROM og BEVISSTHET. Og jeg vil da orienterings vis henvise til Thomas Kuhn som nettopp samme år jeg døde, i 1962, skrev sin svært ettertraktede bok om vitenskapens revolusjon. Hos Kuhn er nettopp begrepet paradigme et essensielt begrep i vitenskapsteori. Kuhn legger fundamentet for en vitenskapelig metodikk, måte å tenke på hva angår begrepsdannelser, teorier og grunnleggende premisser. Og en slik paradigme, er alltid valid innenfor en viss tidsepoke, inntil paradigmenes fundament endres.

Det kan dreie seg om anerkjente og allmenn gyldige teorier eller sannheter. Av disse kan man utlede nye hypoteser som grunnlag for empirisk forskning. Hvis en slik ny oppdagelse er banebrytende og resulterer i en vitenskapelig revolusjon, da snakker vi om et paradigmeskifte, som for eksempel kan forandre vårt verdensbilde fullstendig.

Men den store trøsten synes å være (om det er et mål?), at vi er i en prosess der menneskeheten først nå de siste generasjoner, synes å ha erkjent at universet er noe mer enn bare det fysiske målbare kosmos. Og svært viktig: Menneskene må lære seg til å lytte til intelligente input fra kosmos.

 

*

 

På 90 tallet lanserte José Silva og Philip Miele – SILVA metoden, verdens mest effektive program for å lære ESP sansing, i følge tusenvis av elever verden over.

20 år tidligere begynte jeg selv å utvikle min egen metode for å utvikle og perfeksjonere mine ut av kroppen opplevelser. Jeg har kalt metoden APN (astral projection navigation). Med årene ble dette mitt eget prosjekt, mitt eget barn.

I denne boken vil jeg kun berøre mitt prosjekt i en kort omtale.

Jeg arbeider allerede med planer om en ny bok, som skal fordype seg i den tematikken og presentere denne siden av mine arbeider med både UKO og NDO som fenomen. Men først kommer en oppfølger til denne boken, Mitt liv som astralpilot. Boken blir en reiseskildring av et utvalg fra mine drøye 1300 talls astralreiser gjennom en 40 års periode av mitt liv.

I denne sammenheng er det på sin plass og trekke frem forskeren John Lilly, som nettopp i begynnelsen av seksti årene ble verdens berømt ved å bruke seg selv som forskningsobjekt og ved ulike typer bevissthets endrende teknikker utsatte seg for en rekke ekstraordinære opplevelser, også IKO og faktisk NDO. Jeg føler meg i pakt med John Lillys forskning, ikke minst på grunnlagav min egen NDO erfaring og astralforskning.

John Lilly kjenner mange av dere også igjen som en av våre fremste forskere på bruk av delfiner til militære formål, blant annet til plassering av miner på båter, fordi dette var destruktiv bruk av delfiner i krig.

Jeg vil ikke gå nærmere opp hans forskning, men referere til boken The Senter of The Cyclone (1977). En bok som senere betydde mye for mitt eget arbeide med UKO fenomenet, i forhold til mine reiser i astraldimensjonen.

Derfor er denne boka blitt til i form av et manuskript og memoarer omkring mitt liv og mine opplevelser av (ESP), Ekstra– sensorisk persepsjon. I denne boken vil jeg gjennomgående skildre og diskutere spesielle opplevelser, kalt (NDO) nær døden opplevelser, min egen vandring over til den andre siden, da jeg var syv år gammel. Og som nevnt, min reise tilbake til livet.

I andre tilfeller senere i livet, har jeg hatt gjentatte utenom kroppen opplevelser(UKO) – som har mange likheter med NDO, men som ellers arter seg vidt forskjellig. I flere tilfeller vil jeg se nærmere på likheten og ulikheten mellom NDO og UKO. Jeg tar spesielt for meg tolkningen av rom, tid og bevissthet, ved min reise over til den andre siden. Jeg ser også nærmere på multiversteoriene, slik den brukes til å beregne sannsynlighetene for at en eller annen begivenhet inntreffer i dette univers, eller også samtidig i en parallell univers, et annet sted i kosmos. Samtidig kan vi tenke oss at slike univers eksisterer samtidig ved siden av hverandre i uendelige parallelle univers i kosmos – kalt for Hillbert - rommet.

Ja, kosmologene er i dag enige om at det kan finnes utallige parallell univers til vårt eget. Altså ikke bare en planet, men et helt univers og hvert av disse igjen har sitt nye parallelle univers. Vi snakker om ufattbare enorme avstander… og uendelige store kosmiske romsystem!

Men oppi all denne ufattbarheten, har for meg tingene blitt satt i et fattbart perspektiv nettopp i mine utenomkroppslige reiseerfaringer.

 

Og det er spesielt det jeg kaller det ”individuelle parallelle univers”, jeg vil snakke nærmere om i en slik sammenheng. Det kan være et univers definert for hvert enkelt menneskes bevissthet. I tillegg til et ”fysisk målbart univers”, kan vi også tenke oss en parallell univers av ikke fysisk karakter. Et komplementært univers. Dette kaller jeg for vårt parallelle ”sjelelige univers”. Vi kan enkelt sammenligne den fysiske kroppen vår, på den ene siden og – den eteriske sjelen vår på den andre siden. Disse to universelle strukturene er i vårt nåværende liv avhengige av hverandre og styres av lovmessigheter vi ennå ikke fullt ut forstår. Disse står hver for seg for et fysisk og et sjelelig univers. Men midt imellom disse to universene – som et relé stasjon – har vi vårt energilegeme bestående av vital - energi… der hjernen står for ”monolistisk intelligens” og sjelen vår manifesteres i en ”dualistisk intelligens” i det sjelelige eteriske univers. I den dimensjonen er ikke vårt fysiske legeme, eller det fysiske målbare univers ubetinget integrerbart. Det er ikke komplementært i forhold til våre kjente naturlover, men likevel komplementært etter kvantiske ikke kjente lovmessigheter, som rimelig eksisterer i et slikt eterisk univers! Slike romlige og emosjonelle strukturer kan vi tolke som mange ulike typer holografiske energistrukturer, såkalte holo – leaps. Kall disse gjerne for ”individuelle skjebnesløp eller livsforløp. Disse kan vi påvirke, endre og skape på mange måter. I utgangspunktet kan vi nok tenke oss at disse kan være bestående av energibølger av varierende innhold, struktur og ukjente egneskaper.

 

Forskerne vet ikke hva det eteriske legeme fullt ut består av, men mye tyder på at dette er et vitalt energisenter som kanaliserer vår bevissthet. Bevisstheten kan på sin side defineres som vital intelligent energi, som igjen er explicate uttrykk i en større helhet, nemlig for nettopp et sjelelige eterisk univers. Og alt tyder på at denne energien fungerer etter holismens prinsipper.

Når vi dør forlater sjelen kroppen vår, og beveger seg til ”det sjelelige univers”. På grunn av det bio plasmatiske legeme, er det derfor mulig for oss mennesker ”å ha bevissthet” om hele vår døds prosess. Og det bio plasmatiske energi senter følger med inn i dødsriket og ”går der i ett med” sjelen vår. Slik har vi også bevissthet på den andre siden. Det bioplasmatiske legeme er blitt kjent via aura fotografiet, som viser flammende og strålende lys ut fra kroppen vår – nettopp kalt for AURA. Og aura betyr nettopp bris, fordi den flammer ut av kroppen som ild blaffrende i vinden. 4000 år gammel kinesisk akupunktur teknikk, bruker nettopp disse punktene i huden hvor aura energien stråler ut av kroppen som konsentrerte flamme stråler – kalt for lokiér.

I vår dimensjon er hjernen slik bygget, at samspillet mellom høgre og venstre hjerne halvdel muliggjør en objektiv selvanalyse og evne til kritisk bevisst tenking.

Jeg vil derfor se nærmere på hjernens funksjon, slik vi i dag vet venstre og høgre hjernehalvdel samspiller.

Det er spesielt ut fra min bruk av hypnose, som arbeidsredskap i forbindelse med mine studier av min egen hjerne, jeg har høstet erfaringer av betydning for å forstå hjernens karakter og egenart.

Da er det svært viktig å forstå at venstre og høgre hjernehalvdel, har svært viktige funksjoner for vår bevissthet. Sigmund Freud var den første som satte ord på begrepet bevissthet og definerte vår hjernes funksjon bestående av bevissthet og underbevissthet. Bevisstheten er vårt Ego. Underbevisstheten er vårt Id.

Under venstre hjernehalvdel har vi alle bevisste styrefunksjoner som omfatter logikk, fornuft, lesing, matematikk, skriving, språk og analyttiske egenskaper.

Under høgre hjernehalvdel har vi de fortrengte og ubevisste funksjoner av sinnet som syntese, gjenkjennelse, rytmesans, evnen til visualisering, billedskapning, kreativitet, drømme og symbolspråket, og rene følelsesopplevelser.

Til ettertanke fantes ingen kunnskap om at vår hjerne hadde en slik funksjon mellom bevissthet og ubevissthet, i 1962 da jeg døde. Freuds beskrevne hjernefunksjon ble først anerkjent på midten av 60 tallet, og jeg ble først kjent med fenomenet på 70 tallet.

Den freudianske psykologi går på at den ubevisste delen av sinnet vårt, altså høgre hjernehalvdel, fungerer etter nytelsesprinsippet. Videre sier Freud at vår venstre hjernehalvdel arbeider etter virkelighetsprinsippet.

I praksis betyr dette at vår underbevissthet er utpreget nytende og styrende, og den blir alltid over prøvet av vår bevissthet, som tilrettelegger det praktiske og komfortable i forhold til tid og sted i hverdagens virkelighet.

For at ordflommen vi blir utsatt for i hverdagen, eller for den del, alle følelsesinntrykkene vi utsettes for, ikke skal bli det reneste kaos, er høgre og venstre hjernehalvdel atskilt med et ”filter” kalt for corpus callosum.

Corpus callosums viktigste funksjon er å rasjonalisere og forsinke alle ord og alle følelses inntrykk vi til daglig blir utsatt for, slik at vi får tid til å bearbeide og behandle de ord og følelses stimuli som er relevante for oss for å kunne føre en normal samtale. Noe annet ville føre til at vi styrtet ut i en ord flom, eller kokte over i irrasjonelle følelser, uten mening og betydning for omverdenen. Men til dette har jeg oppdaget via min forskning på mine UKO, at filteret corpus callosum nærmest koples ut, og vi går inn i en enorm superbevissthet, som kan ta imot og tolke ubegrensede mengder signaler og impulser, slik som i tilfelle når vår bevissthet forlater kroppen, under en duajektiv energitilstand. Jeg har erfart at min bevissthet kan være helt og fullt ”i kroppen”, eller ”utenfor” kroppen. Men samtidig kan min bevissthet også fullt ut befinne seg ”både i og utenfor” kroppen på en og samme tid.

Jeg tolker hjernens funksjon og konstruksjon slik, at i vår jordiske dimensjon er den funksjonell som en ”selv bevisst analyserende” relé stasjon for den kosmiske intelligente energi som er dens drivkraft. Ellers er det fullt mulig at sjelelig intelligens nettopp er et av kosmos ulike typer energi former. TID kan være en annen viktig energiform vi finner i kosmos, bl.a. basert på intelligente energiformer av ukjent basis. Albert Einstein landserte selv sitt romtidskontinum, da han utredet relativitets teori på 50 tallet. Jeg har valgt å bruke Einsteins romtidskontinum i senere forklaringer av kjente ESP (ekstra sensorisk persepsjon) fenomener i denne boken. Tiden er et sentralt fenomen.

Tidsbegrepet her på jorden er dynamisk og vi bruker det til å beskrive ulike hendelser, begivenheter og forandringer med. Jeg skiller i denne boken mellom begrepet tid, skrevet med små bokstaver - og TID, skrevet med store bokstaver. Jeg utdyper definisjonene senere.

Jeg skal tilbake til begrepet livsforsløp, og hvis vi tenker oss et univers for hver begivenhet, for eksempel en persons hele livs forløp, kan vi kalle det for ”det personlige livs forløp”, da kan vi like gjerne se på enkelt hendelser og korte sekvenser av denne personens liv, som en serie individuelle univers. Fordi vi lever i et, av flere univers, i forhold multivers teoriene, ser vi bare et utfall av en begivenhet. Et annet utfall finner vi i et annet parallell univers, et tredje utfall i et tredje parallell univers o.s.v.

Et eksempel kan være et terning kast her i vårt univers som gir tallet ett. Vi ser bare tallet ett. I neste parallell univers kan vi derimot se tallet to, som nettopp er en del av den komplementære sannheten eller helheten. Og i det tredje universet ser vi tallet tre o.s.v. Og fordi vi har uendelig mange univers, vil det vi kaller den absolutte begrensning av tallmengden repetere seg i det uendelige, med tallene fra en til seks. Det er ingen systematikk i hvor vi finner de ulike tallene og de ulike universenes beliggenhet i forhold til hverandre – det kaller vi for ”kaos – orden” og det multi bevisste kosmos. Og det som er svært spesielt, er at alle disse kosmiske tallene til enhver tid er informasjon som er vår hjerne fullt ut tilgjengelig!

Disse tallene danner en sekvens, - som på sin måte igjen definerer tidsbegrepet. Slik kan vi se for oss en persons individuelle sjelelige univers, fra fødsel til død, der korte glimt og begivenheter i denne personens liv, eksisterer i et multi-dimensjonalt tidsperspektiv i kosmos, nettopp på samme måte som tallene og deres begrensning. Slik er også et menneske liv begrenset, men består av en bestemt mengde begivenheter. Det betyr at ulike steder i kosmos, finner vi fragmenter av denne personens helhetlige livs forløp. Dette kaller Khuna indianerne i Peru for the human shadow. Vi finner begivenheter i fortid, nåtid og fremtid samtidig. Disse delene utgjør så helheten i denne personens individuelle univers. Og helheten gir oss samlet en høyere bevissthet, i samme øyeblikk vi erkjenner og forstår dette fenomenet. I dette fenomen finner vi forklaringen på ESP sansing(ekstra sensorisk persepsjon) og klarsynthet.

Et slikt univers ble i en doktoravhandling av fysikeren Hugh Everett i 1957, beskrevet som nettopp Everett universet. Dette skjedde forøvrig 2 år etter Albert Einsteins død i 1955.

Og i kosmologien er et slikt univers underlagt multivers teoriene, etter hvert utviklet etter hypoteser fra flere kjente kosmologer og astrofysikere. Blant annet beskriver den unge og ærgjerrige svenske fysikeren Max Tegmark ovennevnte multivers teori nr. 3.

Ser vi situasjonen fra denne personens sjelelige innsikt og sett fra innsiden i multivers nr 3, da forstår vi at dette individuelle universets helhet, gir sjelen en objektiv bevissthet i hver enkelt fragment og i selve helheten. Det betyr at en sjels integritet og bevissthet fullt ut evner å forstå og sanse den fulle og hele livssyklus om seg selv, også fra den integrerte bevissthet om helheten, som nettopp finnes i sjelens helhetlige livssyklus og samtidig i hvert fragment, eller finnes i enkelte begivenheter i denne personens liv. (i hvert terningkast). Enkelt forklart betyr dette at et kort erindringsglimt fra min konfirmasjon, faktisk inneholder all informasjon om hele mitt livsforsløp. Da forstår vi også at mitt fødselsøyeblikk, nettopp også har all informasjon om hele livet mitt frem til og med mitt dødsøyeblikk.

Universene på sin side er foranderlige og alle begivenheter kan skje SAMTIDIG, FRAGMENTARISK ELLER I IKKE LINEÆR REKKEFØLGE. Dette kaller jeg for det multi - dimensjonale kosmos. Her er vår bevissthet relatert til fortid, nåtid og fremtid samtidig i sine spesielle romlige strukturer. En slik bevissthet kan være autonom eller styrt. TIDs begrepet er altså overordnet i dette rom systemet. Opphør av TID, kan både defineres som fravær av en sjelelig bevissthet om TID eller, også tilfeldige sammenfallende overlappinger av ulike tidsenheter fra fortiden, nåtiden eller fremtiden (tid). Her var tidlig krononteorien lansert som en måte å forstå Einsteins romtidskontinum på. Man tenker seg et sekund delt opp i minste kvante – tidsenheter. Disse er beregnet til 10 i minus 24 potens, eller skrevet som en trippel milliondel av et sekund. I denne tenkte tidslinjen kan vi annen hver gang, tenke oss en kort tidsenergi, så opphør av tid og en ny tidsenergi. Da kan man i intervallet av opphørt tid, erstatte rommet med en tidsenergi fra en annen dimensjon. Ja, jeg er frekk nok til å si at vi godt kan betegne disse ikke tidsrommene, for nettopp Hillbertrommene, som nettopp eksisterer mellom universene i superkosmos. Her har vi da to komplementære dimensjoner i et og samme romtidskontinum. I slike kosmiske romtidskontinum, er det fullt mulig å ha uendelig mange tidsdimensjoner i variabel og omskiftelig orden. Og disse enorme avstandene er nettopp knyttet sammen av den altomfattende og grunnleggende tidsenergien i kosmos(TID) total intelligent dimensjonalitet.

Hvordan kan ESP faktoren hos enkelte mennesker registrere et slikt fenomen? Jeg kommer tilbake til dette senere i boken i kapittelet om Hva er klarsyn.

Fravær av tid” er forklart på ovennevnte måte¨’: slik mulig. Men fravær av tid, er ikke så relevant eller betydningsfullt i seg selv. Langt viktigere er å forstå tidens egenart og karakter som energiform. Men for sjelen sin del, vil jeg si det slik at tidløshet ikke eksisterer, såfremt tidløsheten ikke er opplevd og erkjent objektivt eller subjektiv i hver begivenhet eller i helheten. Sjelens bevissthet om energien tid, ligger like fullt og like bevisst i fragmentet som i helheten. Det betyr at en sjel som ikke har objektiv bevissthet om hele sin livssyklus, likevel kan ha det i fragmentet, det vil si objektiv bevissthet om hele sin livssyklus i et eneste fragment av sin livssyklus. Det jeg sier nå er også relevant i forhold til vår egen bevissthet og vår kunnskap om kosmos. Med referanse til terningen og våre 6 samlede siffer, som i det totale univers fremstår som en ordnet enhet som repeterer seg, vil det da være fullt mulig og forklarlig at det i fragmentet (for eksempel terning nr. 1), ligger informasjon som er oss tilgjengelige også om alle de andre tallene i den ordnede enheten, med en samlet tallmengde på 6. Om vi faktisk helt konkret snur en geometrisk terning fra tallet ett til tallet to, vil det bety i et slikt intelligent rom system, at i samme øyeblikk vi snur om terningen, vil vi påvirke den sluttede og ordnede helheten i alle eksisterende parallelle univers i kosmos. Og i et nytt parallell univers vil vi igjen ha tilgang på samme ordnede og sluttede informasjon ubegrenset, inntil kaos ordenen endrer seg kvantisk til en annen ikke gjenkjennbar eller identifiserbar begrenset orden. Da er det fullt mulig at systemets påvirkelighet for eksempel uteblir. Slik kan vi da forstå krononteorien som variabel og omskiftelig.

Men det betyr ikke at en slik ny ukjent begrenset orden ikke er komplementær med den forrige som vi allerede har identifisert (tallet 1). Det er bare det at ut fra et jordisk perspektiv (sjelen i kroppen), er vi ikke i stand til å kjenne igjen en slik ny orden i et nytt dualistisk perspektiv(sjelen utenfor kroppen). Dette kan nok komme av at lovmessigheten i ethvert kvantisk system, synes å være svært uberegnelig og ikke som forventet, sett i lys av vårt kjente verdensbilde(1).

Vise versa, et individ som har objektiv bevissthet om hele sin livssyklus i kosmos, må ha det samme i sitt minste fragment av livs forløpet sitt. Da kan vi forstå at slik innsikt kan være gitt individet ved en begivenhetsfull anledning i et kort kosmisk glimt, en eller annen gang i livet. Men denne sjelelige tilførte visdom finnes troligst ellers i hele kosmos. Og viktigst av alt synes det som om all slik ikke forståelig kunnskap og orden, av en eller annen merkelig grunn alltid har i seg en substans av meningsfull intelligens (objektiv anomalie).Slike sterke bevissthetsutvidende opplevelser har mange navn: I religion og tro kalles slike opplevelser for ”åpenbaringer” eller ”frelse”. I andre tilfeller sier mange at: ”det kom til meg” som en åpenbaring og andre får såkalte ”klarsyn” om en dypere visdom. Du har kanskje selv lært deg å følge ”magefølelse” i viktige beslutninger? Magefølelsen eller den 6. sans, er helt klart en informasjon som kommer fra altet og vår dypere visdom. På en slik måte er det mulig å bedre forstå bevissthetens funksjon og egenart. Denne uendelige omfattende kosmiske energien, som definerer individet, er på en og samme TID uendelig liten og uendelig stor. Og nettopp i begrepet TID, kan vi troligst finne individuell bevissthet som en autonom substans relatert til en rekke rom dimensjoner. Men fenomenet bevissthet kan også være fraværende. TID må da forstås som bare intelligent energi! Jeg har også kalt slik intelligent tid for Hillbert intelligens, nettopp etter kosmologen Hillbert og hans betegnelse av Hillbertrommene.

I rommet kan TIDs energien være definert limiterende mot uendelig, samtidig både mot null og uendelig i det romlige akse systemet, slik fenomenet kan tolkes.

Den energien må også betraktes uavhengig av Big Bang teorien og ethvert annet kosmisk rolig system. Det vil si at energien TID er variabel, helt uavhengig av årsak og virkning og kan eksistere i ethvert romlig og ikke romlig system i kosmos. Begrepet TID kan slik være grunnelementet og den romlige bæreren i et superkosmos. Ja, endog kan slik begrepet TID, være en superintelligent grunnlegger av hele kosmos. Eller sagt på en annen måte, TID kan på den ene siden skape intet av ingenting. Og samtidig kan TID skape et fysisk kosmos og et sjelelig eterisk univers på en og samme TID. Vår hjerne behøver ikke forstå hva ingenting eller intet er, men den kan erkjenne ut fra begrepet TID, som jeg har definert som total intelligent dimensjonalitet. Eller tenk over følgende: Se på kosmos og du ser et konkret resultat av TID. Et resultat av alt og intet på en og samme totale intelligente romlighet. (TID) er den implikate orden bak det explikate synlige fysiske univers.Steven Hawkin avviser det faktum at Gud kan finnes.Hawkin begrunner dette med at Big Bang oppsto fra et sort hull hvor tiden står stille, les ikke eksisterer.Retorisk sier Hawkin da at Gud ikke hadde tid til å skape universet.Med det aller første Big Bang skapte universet seg selv, sier Hawkin og det uten Gud som da slik etter hans retotikk ikke kan finnes. Jeg er ikke enig med Hawkin i hans retorikk. Hawkin gjør to kardinalfeil, ved ikke først å definere Gud.Hvis Hawkin med Gud mener en allmektig intelligens som kan skape et univers, så er han delvis på rett vei!Hawkin snakker om tidens betydning for at Gud ikke kan ha skapt universet, men gjør det i den slutning at Gud samtidig ikke kan finnes, fordi tiden i et sort hull står helt stille, eller har stoppet helt opp.Den andre kardinalfeilen Hawkin gjør i sine refleksjoner, er at han tillegger universet å ha skapt seg selv utfra det aller første Big Bang.I det sorte hullet som skapte det aller første Big Bang sto tiden altså stille. Da sier Hawkin at Gud verken hadde tid til "å skape universet" og samtidig trekker Hawkins den slutning at "Gud heller ikke eksisterer!". Jeg mener kort og godt at Hawkin har en uklar oppfatning av (a) Hvem Gud faktisk er! Videre (b) har Hawkin er uklar oppfatning av tidens betydning som singulær skaperkraft.Hawkins refleksjoner om Gud finnes eller ikke, har ingen betydning.Problemstillingen er irelevant.Hawkin overser det faktum at Gud nettopp er tiden, eller som jeg definerer den TID ( Total Intelligent Dimensionality ). Da er det helt uten betydning om tiden står stille eller ikke i det sorte hullet som skapte Big Bang.At tiden "står stille" betyr ikke at tiden ikke ekisterer.Og ble tiden skapt da det sorte hullet eksploderte i det aller første Big Bang,som Hawkin og flere med ham påstår, da har de også innrømmet at materie og energi var tilstede.Og materie og energi er basiser i det rom som oppstår i etterkant av Big Bang.Men som tiden,eksisterer også energi og materie i det sorte hullet, selv om de to ikke, som tiden, har manifestert seg i det oppstående Big Bang rommet.Tiden eksisterer altså.Slik eksisterer også Gud som må defineres som en sigularitet som kan skape ALT av INGENTING og INGENTING av ALT!  TID er GUD! Før Big Bang lå bare Gud og hvilte seg!Med Big Bang satte han iverk "skaperverket"!Tiden oppsto med skappelsen av vårt tredimensjonale kosmos!

Til slutt: Det Hawkins synes å glemme, er at hele universets samlede materie,energi og romvolum fantes i det sorte hullet lenge før det eksploderte.Altså hadde Gud full kontroll."På andre siden - av Big Bang ( bak det sorte hullet )fantes den komplementære skaperkraften i den innfollede verden hele tiden.Denne skaperkraften er den superintelligente skaperen - les Gud - bak hele vårt fysiske målbare og reduktive univers.Her la nettopp Astrofysiker og kvanteteoretikeren Alfred Bohm sammen med neurologen Karl Pribram frem sin banebrytende teori om universets holografiske funksjon på begynnelsen av 50 tallet.Dette har forandret totalt vårt verdensbilde, men altfor mange vitenskapsmenn og den klassiske reduktive vitenskap har hårdnakket lukket sine øyne og sagt at ALT startet med Big Bang. Det er i all enkelhet og helt logisk bare en halv sannhet!Hele sannheten er at motsatsen til hele vårt fysiske univers, er det komplementære eteriske superkosmos som er arkitekten bak ALT og INGENTING.Det er TID ( Total Intelligent Dimensionality ) 20COH05.

TID er GUD! Skaperen av alt og ingenting! Gud som en dogmatisert gammel vis mann med gjeterstav i bibelsk betydning er i denne sammenheng et arketyp icon.Men likefullt ut finnes faktisk Gud slik i alle religioners helligste betydning!Nemlig, den hellige skaperen av universet og alt tilhørende liv.   

Men hvilken universell energitilstand, er det som definerer bevissthetens tilstands forskjell mellom subjektiv egen identitet og en objektiv relativitet mot den store helheten?

Det må være referanser til og preferanser til, en kosmisk superbevissthet.

For å erkjenne et svar, eller kunne ha bevissthet om fenomenet – må et individ ha erfart og opplevd døden, og et menneske som har vært i lysriket kalles for Delog. Delogen har fått med seg mange evner tilbake fra Lysriket og har ervervet de fleste ESP evner og en dyp visdom fra det kosmiske altet.

NDO ere, er alle som en deloger. Bare delogen har hatt slike opplevelser, men samtidig må opplevelsen bli gitt personens bevissthet i en FLUX, altså i form av et klart budskap som blir mottatt, erkjent og tolket av denne personen. Nettopp selvhypnose er med på å fremme en slik kommunikasjon. Jeg påstår at en sjel som har opplevd teleportasjon, nettopp har ervervet en dypere forståelse for det sjelelige univers sin virkelighet. En fluxs karakter og egenart i budskapets form, kan slik først manifestere seg og komme til uttrykk som f.eks i form av en helt ny tanke i samme øyeblikk vår hjerne har behandlet, tolket og forstått budskapet. Ja en slik flux, er altså en høyst selvstendig og autonom superintelligent energiform, som lever sitt eget selvstendige liv i kosmos. Den frie vilje hos individet, består da i å velge denne intelligente informasjon eller ikke. En slik prosess manifesterer seg i individets bevissthet i samme øyeblikk individet registrerer et slikt nytt objekt. Med delogens arketyp mener jeg å ha definert en dypere betydning av begrepet fri vilje?

Jeg vil bruke et eksempel fra boken av Michael Talbot, The Holographic Universe av 1992, som nettopp beskriver en slik flux eller intelligent budbringer. Og det er gammel kunnskap fra psykiatrien og Karl Jungs lære om menneskehetens dypere og grunnleggende arketyper, som er toneangivende. Eksemplet er for meg gjenkjennelig i mange av mine egne opplevelser (side 50) som astralaktiv og i mine ulike ESP opplevelser.

Selve hendelsesforløpet skjedde i 1906 da Jung studerte hallusinasjonene til en yngre mann som led av bipolar lidelse, den gang kalt for schizoprenia. En dag fant Jung denne unge mannen stående i et vindu og han kikket opp mot solen. Mannen gjorde også noen eiendommelige hodebevegelser fra side til side. Da Jung spurte ham hva han holdt på med, svarte den unge mannen, at han så på solens penis, og når han beveget sitt eget hode fra side til side, da fikk han solens penis vinden til å blåse.

Jung var på hendelstidspunktet overbevist om at hans klient hadde en hallusinasjon.( en observasjon uten objekt)

Men flere år senere kom Jung på sporet av et over en to tusen år gammelt persisk religiøs tekst, som fikk ham til å endre mening. Teksten inneholdt en serie visjonære ritualer og en av visjonene var beskrevet slik: ”Hvis du engang ser på solen, da vil du se et anheng eller en tube som henger ned under solen og dette anhenget vil når det beveger seg fra side til side, få vinden til å blåse.”, forteller Jung.

Slike syns symboler kaller Jung nettopp for arketyper. Jung konkluderte da med at hans klient ikke hadde fått sin visjon ved en tilfeldighet, men at den dukket opp i hans sinn gitt ham fra en dypere kollektiv bevissthet. Og Jung går et stykke videre og sier også at slike arketyper tilhører menneskenes dypere bevissthet og utgjør et felles kunnskapsforråd for menneskeheten samlet sett.

I dag kan vi kan hende si at denne unge mannen hadde en flux, eller et retrospektivt klarsyn. Men han var over enhver tvil knyttet til et helhetlig overordnet univers, som ga ham svaret som sto skrevet i de gamle persiske skripter.

 

Jungs observasjon ble gjort i 1906, men nye komplementære tenkemåter vitner i dag også om at den rene målbare anerkjente naturvitenskapelige forskning, ikke er den eneste mulige vei å gå for å skaffe tilveie ny viten om vårt verdensbilde og forståelse av kosmos.

Her på jorden er vår oppfatning av tiden kan hende er en illusjon. Illusjonen består da i at enhver kjent tidslinje for oss i vår hverdag, nødvendigvis ikke er gjenkjennelig og komplementær, med slike overførte intelligente fluxer.

I behandlingen av begrepet TID, har jeg omhyggelig avmerket side 68 i Erik Dammanns bok Bak tid og rom.

Dammann tar for seg temaet tid, ikke tid og ikke rom, sitert fra ham selv.

For ikke å sitere en annen forfatters tekst til det kjedsommelige, vil jeg være så krevende å be dere lese Dammanns kapittel selv.

Jeg synes midlertidig at Harald Bøs begreps håndtering av tids begrep, kan for meg bli noe banalt. Jeg begrunner det som følger.

Bø ser på en dag eller et døgn og stiller spørsmålet: ”Finnes en dag?”, sitat slutt. Bø svarer slik: ”Ikke hele dagen i hvert fall, for begynnelsen er borte før slutten kommer. Så også med en time. Så også med et sekund. Det eneste tidsrommet som kan eksistere, er det hvor begynnelsen og slutten kommer så nær hverandre, at de faller sammen”, sier Bø. Bø snakker kun om emosjonelle arketyper, ikke om energien ROM og tid.

Jeg synes rett ut sagt ikke at Harald Bøs refleksjoner fører frem til det perspektiv omkring begrepet TID, jeg synes å føle noe særlig forståelse for. Derimot snakker Bø kun om tid – skrevet med små bokstaver – altså kun klokketid og hvordan vi orienterer oss i forhold til denne.

Derimot vil jeg tilføre noen betraktninger omkring ikke-tid og ikke - rom tanken, etter Erik Dammanns refleksjoner fra boken Bak Rom og Tid.

Jeg ser ingen ubetinget sammenheng mellom TID og rom oppfattelsen. Men betinget kan vi si, at TID kan eksistere uavhengig av begrepet rom. Motsatt kan rom ikke eksistere uten TID. Einsteins romtidskontinum kan oppfattes som en ønsket virkelighet eller illusjon. Der er da rommet et eksplisitt uttrykk og en del av begrepet TID!

Men TID og rom kan interferere, eller FLUXE med hverandre. Da definerer vi det intelligente rom som BEVISSTHET. Og en slik bevissthet manifesterer seg først når vi legger til og definerer inn begrepet TIDs energien, som arkitekten bak enhver tenkelig romlig struktur.(red.anmelder.)

En betingelse må legges til grunn, at TID og rom hver for seg kan eksistere selvstendig og autonomt. Men begrepet bevissthet er en helt avgjørende faktor i både TID og rom begrepet. Det er svært viktig, at vi prøver å løsrive oss fra det mekaniske verdensbilde og heller innstiller oss på å tenke komplementært og med utgangs punkt i en kvantisk tenkemåte. Rommet blir da å betrakte som eksplicate arkitektoniske strukturer i ethvert tidsrom. Slike arkitekturer er synlige for oss og definerer de fysiske uttrykk for den bakenforliggende implicate intelligente energien TID (total intelligent dimensjonalitet).

Da ser jeg det slik at vår monolistiske rom forståelse, har en komplementær side – et komplementært ROM, for eksempel astraldimensjonen, Hillbertrommet og den hittil ukjente ”sorte energien” som utgjør motvekten til det fysiske universet!

På samme måte med begrepet TID. TID har også en komplementær TID, men ingen av disse komplementære TID og rom elementene er ensbetydende med IKKE - TID eller IKKE - rom. Et slikt fenomen er som jeg sier, ovenfor og et annet sted i boken, relatert til begrepet bevissthet – enten til fravær av bevissthet om TID og rom, eller avhengig av overlappende bølgefronter, eller FLUXER, som ikke har substans av TID eller rom energi. En energi jeg sier er intelligent av karakter. For intelligens er en viktig substans i begrepet bevissthet – troligst begge to vidt forskjellige kosmiske energi former? Derfor snakker jeg om at TID er en bevisst grunnleggende intelligens og rom en genuin intelligens. Den bevisste intelligens er essensen i vår sjel. Derfor vil jeg som dere forstår rette min største kritiske tanke til de filosofer, vitenskapsmenn og populister, som overhode stiller spørsmål ved om det finnes former for intelligent liv andre steder i kosmos. Slikt liv finnes overalt i kosmos, om enn ikke i samme form som menneskenaturens reduktive form.

Så noen definisjoner:

 

Min definisjon av TID, skrevet med store bokstaver er:

 

Total Intelligent Dimensjon” = TID

 

TID må ikke forveksles med tid, skrevet med små bokstaver som er:

 

et menneske skapt hjelperedskap etter lineærprinsippet - definert ved sekunder, minutter, timer, døgn, dager, måneder og år. Vi måler tid i forhold til solen og jordrotasjonen her på jorden. Klokke og kalender er våre hjelpemidler for å holde oss orientert om tiden.” Vår vestlige tidskalender er 2000 år og startet historisk sett med Jesus fødsel ved år null. Men vi måler ellers naturgeografisk tid før og etter Jesus fødsel!

 

Vi kan definere bevissthet slik:

 

 

                         ie

( INTELLIGENS = TID + ROM) o © h pr definisjon intelligent energi i et tidsrom.

 

 

                                2 ie

( BEVISST INTELLIGENS = TID + ROM) o © h pr definisjon intelligent bevisst energi i et tidsrom.

 

Og TID som alt beskrevet slik: T for total, I for intelligent og D for dimensjon.. o © h 2000

 

TIME = T for Total, I for Intelligent og ME for meaning.

 

Men i vår verden er vårt anvendelige tidsbegrep svært praktisk. Jeg påstår rett ut at dagens anerkjente tolkning av begrepet tid, ikke fullt ut er forstått og med største sannsynlighet er kosmisk tid ennå et stort ”sort hull”. Slik kan jeg forstå Harald Bøs retorikk, men kun til dette punkt og ikke lenger enn det.

Jeg er heller ikke sikker på om Albert Einstein selv fullt ut erkjente å forstå rom og TID begrepet? Jeg kan tillate meg å si dette nå i 2006, året etter Albert Einsteins 50 års jubileum for relativitets teorien Red. anmelder i skrivende stund.

I andre dimensjoner, må også vårt jordiske tidsbegrep, defineres om. Inntil 13 rom dimensjoner er mulig og trolig tilsvarende mange tidsdimensjoner. Ja, endog kan tidsdimensjonene grense mot uendelig og vi kan slik si at begrepet tid da er en avtagende energiform. Men opphører begrepet rom for det? Eller oppstår ikke - rom for det? Eller ikke - TID? Ser vi på det kosmiske egg og Big Bang, så er rommet definert i forhold til eksisterende ekspanderende materie, galakser, supernovaer, gasskyer m.m. Alle disse er eksplicate genuine intelligente uttrykk som har utkrystallisert seg fra energien TID, ja endog all fysisk materie, vårt planet og det fysiske målbare kosmos. Dette kosmiske rom er ca 15 millioner år gammelt. Alt annet omkring The Big Bang og det voksende kosmos, er kun total intelligent dimensjonalitet.(TID) Det består av et synlig rom, og ikke synlig TID, som til sammen utgjør og definerer en kosmisk minste definerbare enhet – som Einstein betegnet som et romtidskontinum. Når vi da har kommet til fronten av dette ekspanderende BIG Bang rommet, kan vi så si at rom opphører og at TID (Total Intelligent dimensionalitet) tar over.? Det vil implisitt bety at TID og rom ikke kan opphøre i det ekspanderende BIG BANG rommet.

Jeg ser ingen annen konsekvens enn at energien TID og rom bare kan være tiltagende eller avtagende energiformer. Men komplementært betyr ikke det at ikke – TID og / eller ikke - rom oppstår! Rom og TID ser jeg på som energi tilstander av uforstått komplementær karakter… som etter hvert endres kvantisk. Det materielle rommet med galakser, gasskyer, grå og sort materie kan vi se på som en explicate orden i et slikt romlig kosmisk system. Tiden kan vi se på som komplementær og en implicate orden, som en underliggende arkitekt bakom det kosmiske super rommet.

Det kan da kalles en kvantisk tilstandsendring, et variabelt romtidskontinum. En slik endring kan igjen forstås som en fortløpende variabel energitilstand, med en stadig avtagende eller tiltagende kvantisk egenskap – helt til den endrer form(2, superstruktur). For den del kan da muligens hende begrepsforståelsen om dimensjon tanken også i sin helhet omskapes til noe helt annet? Til noe vi ennå ikke har forstått eller oppdaget. Dette noe vi frem til i dag ikke har oppdaget kan være sorte hull, som moderne kosmologi antar kan være portalen til et nytt ekspanderende Big Bang. I Hillbertrommet kan vi ha uendelige mange av slike kosmiske kjeder eller halsbånd rundt om i superkosmos. Det sorte hullet kan være ”portalen” mellom vårt fysiske målbare univers og det sjelelige eteriske komplementære univers – som er genuin TID (total intelligent dimensjonalitet)

 

 

Hvordan arter så denne kosmiske realiteten seg for oss mennesker?

I det multi – dimensjonale kosmos, blir jeg født akkurat nå, samtidig som jeg skriver på denne boka og dør samtidig i et annet univers. Men det er sett ut fra vårt til nå ikke anerkjente naturvitenskapelige ståsted. Med en dypere kvantisk bevissthet, er det fullt mulig at den rom dimensjonale virkelighet, er en helt annen enn den vi klamrer oss til i dag. Den er komplementær og ugjenkjennelig. Men ikke betinget ugjenkjennelig, fordi den er komplementær. Det betyr i praksis, at jeg kan sitte og lese av mitt allerede skrevne manus i en annen dimensjon, samtidig som jeg sitter og skriver samme boka i denne dimensjonen. Og fordi TID og rom også kan være atskilt, er det ikke lenger noen kronologisk tidsbetingede årsak og virknings sammenhenger i et slik tenkt rom system. Men det kan godt være tilfelle i et annet rom system, nettopp fordi TID og rom sedvanlig henger sammen og fluxer med hverandre der. Slike overlappende ”romforløp” kaller vi for hololeap. Et hololeap er ditt og mitt personlige skjebnesforløp, eller karma i vårt helt unike og spesielle romtidskontinum.

Alt sammen, alle mine begivenheter som skjer i mitt liv, skjer akkurat NÅ, et eller annet sted i mine parallelle individuelle univers. Men dette nå`et, betyr ikke som allerede nevnt, at det må være en kronologisk rekkefølge på mitt livs forløp. Tradisjonelt og etter lineærprinsippet fødes jeg, vokser opp, lever livet og dør så. Også vår logiske årsak og virknings forståelse, tilsier at vi mennesker har en slik virkelighetsoppfatning. Det er slettes ikke verken en vanlig eller en anerkjent måte å tidsorientere på, å betrakte døden som en begynnelse på livet. Men i det holografiske romsystemet finnes hele livet mitt brent inn i min karmas fotografiske plate. Hvert minste brøkdel av livet mitt ”pulserer og lever” jeg i en eneste total bevisst kjærlig helhet og med tankens kraft skanner jeg mitt eget hololeap, hvor jeg i dødsøyeblikket så vakkert betrakter min egen død. I samme brøkdelen av et sekund ser jeg også min egen takke tale til min kjære familie som stolt konfirmant! Deretter reiser jeg inn i lyset og ser en gammel vakker og klok døende mann som stryker meg ømt og varsomt over hode, i et og samme sekund sykepleieren klipper over navlestrengen min. Jeg har lykkeønsket meg selv både med livet – og døden i et og samme kosmiske sekund…

 

Et tidsforløp her i vårt univers, kan betraktes som en uendelig lang tidslinje med begynnende og avsluttende hendelsesforløp. En slik betraktning er relatert til observatøren, altså individets bevissthet. Individet er subjektivt og enhver tidssyklus kan betraktes som et objekt, der en tidsenhet er en intelligent superstruktur (objektet). Harald Bøs tids beskrivelse av et døgn, er ikke annet enn en fysisk begrenset vandringssyklus i relasjonen mellom jorda og sola. Omløpstiden er som vi vet 23 timer og 56 minutter. Bakom en slik betraktning ligger også årsak og virknings forhold, som har sin astronomiske naturlige forklaring i en fysisk målbar struktur. Alle sammen genuine intelligente eksplicate fysiske strukturer. Alt dette er kun tid, skrevet med små bokstaver og definerer for oss mennesker kun tidsorientering.

Fødselsøyeblikket f.eks, kan forøvrig slik bl.a. sees på som en uendelig lang tidslinje fra en fjern fortid, gjennom nåtiden og uendelig inn i fremtiden. Her betyr den komplementære tenkemåte følgende: Fødselsøyeblikket kan vare i en evighet eller betegnes som en energi tilstand som for all tid eksisterer uendelig i kosmos. Eller fødselsøyeblikket kan tidsmessig være lokalisert til en ”real time line”, så lenge en fødsel i virkeligheten varer. Den kan opphøre eller bestå i fragmenter omkring i kosmos og som jeg beskrev for litt siden, smelte sammen med dødsøyeblikket. Det medfører også at den komplementære tidsforståelse, kan ha forannevnte substans, enten bare i fortid, nåtid eller fremtid. Vi kan på en måte dele det inn i sekvenser akkurat som terningen vi brukte som bilde for litt siden. Da kan min fødsel være tallet 1.o.s.v. , og når alle 6 tall er oppbrukt vil mitt liv repetere seg i det uendelige. Slik kan vi se for oss et variabelt romtidskontinum.

I kosmos finner vi brokker og fragmenter, små mikro univers, stokket tilfeldig om hverandre i forhold til vårt jordiske lineære tankegods, om at livet vårt nettopp er en lineær tidslinje (merk. Hololeap). Slik er heller ikke vår jordiske bevissthet basert på lineærprinsippet. Et fragmentarisk kaos betegner like gjerne vår bevissthet ved ikke lineær prinsippet. Men en overstyrende intelligens etter hologram prinsippet, gir likevel en mening i kaoset i vår bevissthet. Det er ikke nødvendigvis sammenhengende årsak virknings relasjoner, som skaper absolutt orden eller logiske rekkefølger, slik kan også kaos erkjennes, tolkes og forstås. (jamfør.matematikkens prinsipper)

Og nettopp slik kan det være mulig at den kosmiske lovmessigheten bak tidsbegrepet, slik antageligvis er totalt annerledes enn her i vår jordiske dimensjon.

Det beror nettopp på at TID og rom kan være helt separert. Bare TID definerer den totale intelligente arkitekturen bak all materie og alt liv. TID og rom kan fluxe der TID er dominerende, eller TID og rom kan fluxe der rom er dominerende (det synlige univers). Og til slutt kan vi ha en tilstand av absolutt fravær av TID, og eller rom. Kosmos består i dag kun av 4 % kjent materie og 96 % ukjent materie – kalt for grå og sort energi.

 

Kvanten later til å være det minste energi -fragment mulig å finne i kosmos. Men den er sammensatt og består i alle fall minimum et hundretalls mindre ukjente partikkel enheter. I tillegg kan kvanten ha komplementære egenskaper som nettopp må og kan sees relatert til et sjelelig univers. Kvantum - og kvanta fysikken omhandler nettopp slike komplementære energier tilstander, jamfør den omtalte kameleoneffekten.

Men tross det har kvanten den unike egenskap, at den også kan definere den absolutte helheten i kosmos. Kvanten synes å ha en iboende unik energi bestående av bl.a. intelligens og bevissthet, som styrer helheten i både det fysiske og sjelelige univers, som nevnt for litt siden. Slik er det i dag aller troligst passert å tenke intelligens kun i relasjon til vår hjernevirksomhet, avsondret fra kosmos.

Kvantens bevissthet er trolig sjelelig av karakter. I sine minste ufattbare enhet og i sin ufattbare helhet, huser kvanten hele universets lovmessige styrings nøkler. Hva disse består av vet vi ikke. Men det synes åpenbart at kvanten styrer lovmessighetene i både et fysisk og et sjelelig kosmos. En kvanteenhet kan slik sammenlignes med en grunnlegende basis - stamcelle. En stamcelle kan bygge et helt menneske. En stam – kvant, kan bygge et helt kosmos. Men det er både logisk og nærliggende og tolke kvanten slik, at den i sin substans er uendelig repeterende i form av bølgevekslinger mellom ultimate helheter og minste tenkelige definerbare enheter eller begivenheter. Dette er bare noe vi kan erkjenne om vi lytter til kosmos. Det er hva jeg kaller en kvantisk måte å forholde seg til ny kunnskap på.

Jeg vil nå at vi skiller mellom det fysiske målbare univers og det sjelelige eteriske univers. Med det som utgangs punkt, skal vi se nærmere på super - kvante potensialet.

Den engelske fysikeren David Bohm snakker om superkvante potensialet.(Stam – kvanten, red. anmelder). Jeg har foreløpig utsatt mine studier av David Bohms kvantepotensiale. Grunnen er at jeg vil ikke la Bohm påvirke mine søk i kosmos etter sannheten under dette stadiet av min prosess med manus.. Det er mulig Bohms budskap likevel når meg i min søken i form av fluxer eller budbringere… for både David Bohms og Einsteins tanker kan fullt mulig være min hjerne tilgjengelig til enhver tid, nettopp på en slik måte som nevnt ovenfor. Einstein døde da også det året jeg ble født i 1955. Jeg morer meg litt med det i forhold til arbeidet med denne boken og min tilgang på hans kunnskap. Jeg vet at han er min aller beste rådgiver fra sin dualistiske dimensjon…

Lenge har forståelsen av vårt univers, vært basert på målbarhet og eksakt viten ved å søke i det målbare rom.

Mitt spørsmål er da, har vi forstått og tegnet dette rommet riktig? Har vi genuint forstått rom begrepet? Begynte vitenskapen å forske på feil arketyp – rommet, i stedet for på begrepet TID? Jeg mener det!

Min retorikk er å stille spørsmål nettopp om vi forstår av rombegrepet. Vi har trodd at dette var lettest å forstå, men til med Einstein innså at noe manglet. Nemlig begrepet tid, da han utviklet sin relativitetsteori. Ikke minst regnet Einstein ut at tidsenergien strekker og bøyer seg i forhold til objekter i rommet, i forhold til planeter osv. Ja det er riktig det, men det er TID, ikke tid! Det er en paradigmeforskjell rent vitenskapelig.

I et kvantisk komplementært perspektiv er muligens spørsmålet om TID helt uaktuelt? Det er like stor sjanse for at enhver matematisk formel, skaper sitt helt unike og spesifikke univers. Sett i lys av den komplementære tenkemåte og substans, betyr det at enhver ny matematisk formel og tilhørende universet eller kosmisk rom substans, begynner å eksistere i det øyeblikk vår bevissthet har erkjent en slik romlig struktur. Altså er igjen vår bevissthet en overstyrende faktor i selve virkelighetsbildet basert på tankens kraft.

Slik kan faktisk en helt ny vitenskapelig teori, ha sitt faktiske motstykke i et tenkt rom bilde, et eller annet sted i kosmos. Da kan en matematisk tenkt lovmessighet tenkes å oppstå i form av en ny matematisk formel, som følge av at et slikt matematisk rom system alltid har eksistert. Og sannsynligheten for dette øker også med det parallelle univers. Det betyr at en helt ny matematisk rom modell, komplementært kan skape et helt nytt kosmisk rom system! Ja, vår tankes erkjennelse og kraft, kan i teorien aktivt skape nye rom strukturer ute i kosmos. Og tenkt deg følgende, at en slik mekanisme alltid har vært, er og vil bli en kosmisk naturlov. Da forstår vi også bedre fenomenet bevissthet i sin kraft relatert til både rom og TIDs begrepet.

Eller, forstår vi det slettes ikke? Les da dette kapittelet om igjen engang til! Det er verd innsatsen!

Einsteins relativitets teori er et klassisk eksempel på det motsatte. Et forsøk på å beskrive matematisk et allerede forutsatt eksisterende rom – system. Men jeg mener også, at Einsteins tankemåte, slik er sterkt begrenset reduktiv, deterministisk og fysikalistisk. Er det da slik overhode mulig å finne noen som helst svar av komplementær karakter, relatert til de lovmessigheter som eksisterer i et sjelelig eterisk og ikke målbart univers?

Hvem kan svare på det?

Lenge, i godt og vel 50 år, har vitenskapen ant logikk og intelligente styrings mekanismer bak universet. Da divergerer vi mot det kvantemekaniske univers, eller det sjelelige univers – et intelligent univers, der vi finner ”kaos” og ”orden” i et uendelig antall og uendelig mulige kombinasjoner. Og det som kjennetegner et slikt univers, er at det alltid manifesterer seg med mening i våre hjerner – vår bevissthet til et gitt tidspunkt(Merk. Arketyper / objektive anomalier). Og et typisk kvantisk kaos – orden fenomen, synes å være at vi ikke kan søke i logiske identiteter etter orden i et kaos struktur – nettopp fordi en slik orden kan oppstå i en ikke logisk forståelig komplementær struktur. Slik kan den orden vi søker bli helt ugjenkjennelig for oss, selv om vi er i stand til å gjenkjenne omliggende ordnede struktur. Vise versa arter dette komplementær problemet seg også vet at den kvantiske natur kan være svært uberegnelig. Men jeg kommer da med følgende påstand:

Uansett kvanteuniversets uberegnelige komplementære natur – vil alltid kaos – ordenen fremstå i form av intelligent og meningsfull FLUX i vår hjerne. Det igjen betyr at svaret på orden eller kaos strukturen vi søker, før eller siden vil gi seg. Hva betyr dette for vår hjernes funksjon? Jo, blant annet i praksis, at den er i stand til å beskrive et ennå ikke eksisterende rom – system! Og en slik retorikk, kan vi bruke til å skape nye begrepsmodeller av det ytterste kosmos – det for oss totalt ukjente superkosmos. I sin tur betyr det at vår hjerne er i stand til å skape og tolke romlige metaforer i enhver kaosstruktur, metaforer som vi senere kan ta med oss og overføre som et erfaringsgrunnlag til for oss helt nye og ordnende strukturer. Slik skaper vår hjerne orden av kaos Slik kan vår hjerne skape nye virkelige rom strukturer så vel som nye eteriske strukturer av den underliggende tidsenergien.(TID)

Dette er også hva jeg kaller det intelligente univers. Og det er fullt mulig at vi kan påskynde en slik prosess via kommuniserende fluxer, der hjernen vår er å anse som ”en del av kosmos”. Hjernen vår er rett og slett ”den underliggende orden i forhold til det intelligente overordnede helhetlige kosmiske rom systemet”.

Dette intelligente univers, mener jeg er det aller viktigste og fundamentalt styrende univers – for hele vårt synlige og fysisk målbare univers. Ja også for det ikke synlige univers langt bortenom - så langt lyset har kommet i løpet av 13,7 milliarder lysår. Vi antar at ”superegget” eksploderte for ca 15 millioner år siden. Altså BIG BANG. Men kosmos er uendelig ganger billioner mange ganger større enn det… og husk, det finnes mangfoldige billioner superegg som har eksplodert, eksploderer i dette sekund og kommer til å eksplodere i trillioner av år fremover. Og fortløpende kollapser uendelig mange univers og forsvinner igjen i omskiftelige superegg. Eller disse universene ekspanderer så fort at de ”rives” totalt fra hverandre i såkalte BIG RIPs!

 

 

*

Kjernen i det sjelelige eteriske univers – er hva jeg populært har kalt for kvante kula eller lyssriket, eller som David Bohm kaller det holografiske univers, et folkelig begrep som jeg skal komme tilbake til senere i boka.

Men, før jeg avslutter mine tankerekker – hva betyr kaos i universets lovmessighet? Ordet kaos er bare jordisk tankegods og er hva jeg sier uttrykk for lover vår hjerne ikke fatter eller som er ”ikke logiske” i forventede årsak og virkning relasjoner. Men DET betyr ikke at ”kaos” er kaos i en kosmisk lovmessighet. Tilmed begrepet kaos er en fortløpende variabel utenom en konstant egenskap med uberegnelige matematiske egenskaper – trolig i sitt minste fragment definert ved kvanten. Og når jeg da snakker om kvanten, så mener jeg dens potensiale i form av intelligente energi nivå forskjeller og uberegnelige interferens mønstre. Men slike interferenser kan spontant og uberegnelig fremstå med intelligent budskap.

De naturvitenskapelige anerkjente bølge energier i kosmos, består av et utall partikkel strømmer som beveger seg i bølgemønster og interferenser. La oss se nærmere på en tenkt energi – bølge i kosmos. Den kan bestå av en ukjent type partikler, og bølgen i sin helhet representerer det fysiske målbare univers. Men en slik energi bølge, mener jeg, kan ikke eksistere uten en motsatt stabiliserende energi form, som jeg kaller den komplementære sjelelige speilvendte energi bølgen. På molekylær plan, som på partikkel plan og bølgenivå, har vi da indikator på ”universets symmetri teori” eller synonymt på partikkel nivå teorien om ”det motsatte spinn”. Fenomenet materie og anti materie vet vi lar seg også forklare på en slik måte. Forstørrer vi dette mikro bilde – da kan vi av en partikkel bygge enhver universell struktur og slik til denne strukturen definere en speil struktur i ”motsatt spinn” – der avstanden mellom to romlige strukturer (protoner), godt kan være 100 millioner lysår og med det kan vi si at disse eksisterer som et kvantisk objekt, med en størrelse lik avstanden mellom protonene. Denne tilstanden kan være variabel eller konstant, altså større og mindre til tider.

Det kan være nær sagt alt, fra et individs bevissthet, nevnte energi bølger, en klode eller en galakse. Ja videre et helt univers. Her er jeg ved en tolkbar forklaring på fenomenet UKO, der sjelen beveger seg ut av kroppen vår og nettopp over i vår kropps speilvendte verden – astralverden som en komplementær virkelighet. I denne verden har vi en annen energi tilstand som nettopp interfererer med vår jordiske kropp. (Vital energi)

Det er da også fullt trolig at sjelen vår kan forlate kroppen vår, nettopp etter en slik kvantisk lovmessighet.

Og i denne verden er en helt annen ukjent energi tilgjengelig, som muliggjør uendelige kosmiske reiser.

(Merk kap.om UFOens alternative fremdriftssystem)

 

 

*

 

 

 

At jeg ble født i 1955, for 52 år siden (i skrivende stund), er kun et jordisk definert begrep. Jeg fødes kan hende faktisk kontinuerlig hele tiden et annet sted i et av mine parallelle univers. Og jeg dør kan hende kontinuerlig et annet sted i mitt parallelle univers. Og etter min død lever jeg videre i mine sjelelige parallelle univers. Først da opphører mitt fysiske liv i den fysiske målbare verden i alle mine parallelle univers ute i kosmos. Derfor kan jeg få FLUXER som kommer til meg fra alle faser i mitt eget og andres liv(3, ESP).

Mitt sjelelige liv etter døden, er uendelig og fantastisk vakkert fylt av en ikke jordisk kosmisk tidløs kjærlighet.

Jeg sier det slik at, vi kan ikke forstå kosmos, hvis vi ikke er i stand til å skille mellom det ”fysiske målbare univers” og ”det sjelelige univers”.

(Fysikk og matematikk kan ikke forklare alt alene. Kvantemekanikken kan derimot forklare begivenheter i et kosmisk sjelelig perspektiv – det er interessant. Her har vi foreningen mellom den målbare vitenskap og den flyktige åndelige materien.)

Og fremtidens naturvitenskaplige forskning vil raskt utvikle en mer åndelig natur i vitenskapelig form. Dette skjer i takt med menneskehetens sjelelige modning og øket innsikt i forståelsen av kosmos. Og sett i et ikke evolusjonistisk lys, er det da svært avgjørende at vår hjerne vokser som følge av en dypere innsikt om kosmos, og ikke som følge av et enormt tanke arbeide av et lite rasjonelt jordisk tankegods. Det betyr at vår hjernes kapasitet vokser i interpellasjon med kosmos.

I så henseende vil fort den fysikalistiske og reduksjonistiske tenkemåte i vitenskapen bli en hemsko.

 

 

Inside Publisher

Olav Haverstad

 

 

 

 

 

 

 

           *

 

 

 

 

 

 


Form is loading...

 

This collection ©2019 by Olav G Haverstad

Contact | Help | b2evolution skin by Asevo | blogging tool | hosting reviews | fp