KAMALOKA Forlag - Mitt liv som astralaktiv - bli med inn i en annerledes verden

- bli med inn i en annerledes verden

MITT LIV SOM ASTRALAKTIV og SJELELIG RENSELSE I HØGFJELLET. Jeg sitter en klar kald vinternatt helt alene i høgfjellet med en fantastisk fullmåne og utsikt over den særdeles vakre naturen i Romsdals fjellene.

  03.09.2014 17:14, by , Categories: Oppsummering

        Kamaloka  Forlag         

Copyright

2005 - 2019

300 000 besøkende....

Org.Nr 994 056 565 

www.Kamaloka.no

ønsker alle våre lesere

 God Sommer!

Les Avsnitt NR 6

om vår:

Astral bevissthet

Et forum

for alternativ

populærvitenskapelig

   forskningsformidling.

*

KAMALOKA Forlag

produserer og publiserer

eget forskningsmateriale

om

(UKO)

Ut av Kroppen Opplevelser

(Utenomkroppslig bevissthet)

som frittstående 

forlag med

enerett

etter

idè og

opphavsretten

i

åndsverksloven.

*

KAMALOKA FORLAG

 

har som hovedmål

å publisere eget

forskningsmateriale

fullt ut innenfor

moralske og etiske

metoder

anvendt

i moderne

forskning

basert på en

solid og 

tverrfaglig

kvalitetssikring!

Kamaloka Forlags

målsetting er derfor

også å fremme seriøse

profiler innen 

NDO og UKO

forskningen

og

advare mot

useriøse aktører i

markedet!

*

Inside Publisher

 

            *                

NR 1

Eier og gründer Olav Haverstad besitter idè og opphavsretten til alle manuskripter og blogger her på webben! Vi registrerer alle besøk på vår blogg og vårt analytics vertøy viser IP - adresser fra hele verden. Bare siste måned hadde vi i snitt lesertall som er meget "hyggelige"! Siste året er et av våre mest besøkende av lesere fra USA, Europa og Asia!

 

KAMALOKA Forlag er et webbforlag uten landegrenser og forfatter eget produsert materiale mot markedsandeler i USA, Europa og Asia.

Velkommen til oss og 

Riktig God Sommer Alle sammen!

 

Vennlig hilsen:

 

Supervisor /

Inside Publisher

 

NR 2

 Året 2018 blir et begivenhetsrikt og spennende år for oss. Iløpet av kommende måneder vil vi her i KAMALOKA Forlag realisere flere markedsandeler i Europa, USA og Asia. Kontrakter skal tegnes og nye markedsprofiler knyttes. Vi jobber hardt med våre profileringer mot en global kundegruppe. Så...følg med her på webben...

All drift av blogg og markedsandeler skjer av frivillige i respektive land / regioner - av egne konsulenter.

SuperVisor 

NR 3

APN Prosjektet ble avviklet i perioden 1970 - 1990. I boken Mitt Liv som Astralpilot beskriver jeg detaljert  min arbeidsmetodikk for å kartlegge og validisere mine reiser utenfor min egen kropp. Jeg vil her beskrive nærmere hvorfor og hvordan? Jeg har kun brukt meg selv som forskningsobjekt og kun arbeidet med mine egne visualieringer og dimensjonale opplevelser i astraldimensjonen. På denne måten har jeg hatt full kontroll og kvalitetssikring på alle registreringer i astraldimensjonen - og i tillegg ikke vært avhengig av andre fagfolk - for å gjennomføre mine feltregistreringer i astraldimensjonen. Sikkerhetsmessig har jeg her kvalitetssikret MIT prosjktet mot enhver form for lekkasje og informasjon som kunne komme på avveie. I tillegg har jeg alltid hatt full operativ frihet til å nå de mål som er satt underveis. 

Nå: Vi påskjønner Professor Dag Olav Hessen ved UiO for boken SANNHET TIL SALGS på RES PUBLICA. Et svært nyttig bidrag til den frie forskningens fremme....skarp i pennen, topp oppdatert og toneangivende for fremtiden. Hessen er prisbelønnet som kunnskapsformidler med mange bøker. Takk!

Videre: Vi setter pris på Dr.philos Bjørn Grinde ved UiO for hans ærlighet og absolutte åpenhet omkring vår hjerne og forståelsen av vår bevissthet. Jeg ser en reduksjonist i realitetenes grenseland i en åpen og ærlig tilnærming til moderne holistisk forskning.Bjørn Grinde er ydmyk og utmerket betrakdende i sitt syn på vår bevissthet. Han har også en svært lun humor i sin populævitenskapelige formidlingsform.

Jeg har tidligere uttrykt min kritisime til Nevrologen Oliver Sacks for hans bastante holdning tilgrensende et markant sneversyn spesifikt i betraktningen omkring at vi mennesker har en dualisme i relasjonene kropp og sjel.

Jeg vil av hensyn til rettigheter og bruk - bare henvise leserne til å selv å lese boken BEVISSTHET av Bjørn Grinde ....Side 16 og 17. Jeg anbefaler boken på det varmeste.

Dag O. Hessen`s Sannhet til salgs...er et sterkt dokument og status quo for vårt fremtidige forskningmiljø og universitetens betydning som institusjoner i vårt samfunn. En fri og uavhengig forskning er alfa omega for en kjernesunn og frisk vital bærekraftig utvikling av vårt samfunn. Boken er absolutt å anbefale for de som driver aktiv forskning og de som bedre vil forstå dynamikken ved utdanning, forskning og fremtidens betydning for våre universiteter i et samfunn i en rivende utvikling.

 

Inside Publisher

 

Mvh Olav Haverstad

Les mer under NYHETER!    

 NR 4

MITT LIV SOM ASTRALAKTIV! 

 

"Kjærlighet er noe du ikke

kan gi fra deg - den kommer

alltid tilbake til deg."

 

Det er mere mellom himmel og jord enn du tror...Vår bevissthet er med største sannsynlige mulighet ikke bare fysiologiske innadvendte kjemiske prosesser i vår hjerne, men også ikke fysikalistiske og reduktive utadvendte komplementære prosesser tilknyttet super - cosmos. Decartes beskrev fenomenet kort og godt som at kropp og sjel er en helhet. Når kroppen dør lever vi videre i en eterisk sjel. Det er nettopp dette jeg har forsket på - og funnet metodikk for å bevise - er sannsynlig. Men vi må ikke dø, for å gå ut av kroppen vår. Ved en helt ordinær UKO ( Ut av kroppen opplevelse ) har jeg med reduktiv bevisførende metodikk utviklet MIT ( Memory Icon Tecnique ) prosjektet i perioden 1970 - 1990. Jeg har holdt MIT prosjektet strengt hemmelig i flere år nå, for å unngå lekasjer, idè tyveri eller missbrukt av mitt forskningsarbeide. Dette har vært, er og vil nok være nødvendig i noen år til fremover, inntil alle mine arbeider er publisert.  Jeg har ført sannsynliggjørende bevis for at min personlighet og bevissthet fint kan forlate mitt fysiske legeme og fritt fly rundt i astraldimensjonen - parallell dimensjon til vårt fysiske tredimensjonale univers.Dette er banebrytende forskning basert på anvendbar metodikk, langt innenfor bevisførende metodikk med målbare referansekilder. I dag er jeg den eneste jeg vet i den vestlige verden, som har gått opp slike grenser ved bruk av hypnose og aktiv programmering . Fenomenet UKO og NDO er kjent  bl.a. i flere urfolk kulturer og hos munkene i Tibet. De som reiser alstralt og har opplevd den store reisen inn i dødsriket og tilbake, har rett til å bære tittelen Delog. Flere medlemmer i IANDS  ( Internatioal Assosiation Of Near Death Studies ) er Deloger.

I boken "Mit Liv Som AstralAktiv", ser jeg nærmere på mitt forskningsprosjekt MIT      ( Minne Icon Teknikk ) og mine hypoteser og teorier lagt til grunn for bevisførende metodikk m.h.t bevisføringer for at vår bevissthet faktisk har et frittstående og uavhengig liv utenfor våre kropper. Mitt forskningsarbeide beskriver historikk tilbake i tid, fra NDO ( Nær Døden Opplevelser ) og UKO ( Ut Av Kroppen Opplevelser ) begynnelse på begynnelsen av 60 - tallet! Jeg arbeidet systematisk i 20 år med konkrete målbare og reduktive målinger av min egen UKO aktivitet i fullt ut levende live.Jeg var også en av de første i verden som i meget ung alder, 7 år gammel døde i 1962, og hadde en superbevisst NDO. Dette var 15 år før Raymond A Moody satte ord på fenomenet i 1977, beskrevet i boken Livet etter Livet! En flat EEG ved død, viser også like fullt at den døende har full utenomkroppslig aktivitet, som kan verifiseres og bekreftes, når den døende er blitt reddet tilbake til livet! Vi må definere om begrepet "død". En person er ikke død ( i henhold dagens definisjon av "død"), når den fysiske og reduktive kroppen slutter å fungere ved hjertestans. Det er vår sjel, ånd og personlighet som er essensen i vår bevissthet og avgjørende for hvordan vi må definere død.

Min forskning har fokus på bevisførende reduktiv metodikk, som underbygger, at min bevissthet faktisk har sitt frie og selvstendige liv helt og fullt uavhengig av min fysiske kropp.Grenselandet klinisk død og "flat EEG" synes slettes ikke å sette en grense for vår bevissthets reise ut av kroppen. Jeg kommer i denne boken med helt nye definisjoner og begrep i forhold til "utenom kroppslig bevissthet" og jeg lar alle muligheter stå åpne for - hva som er den hele og fulle virkelighet. Det finnes i dag ikke lenger holdbare teorier - og / eller hypoteser, innen NDO ( Nær Døden Oppleveler ) Forskningen, som tyder på at vår bevissthet opphører ved død.Derfor har jeg spesialisert min forskning på fenomenet UKO ( Ut av Kroppen Opplevelser ) og bruk av teknikker anvendt med hypnose som arbeids verktøy for å fremprovosere UKO og i tillegg kontrollere astral reisen 100%. Dette prosjektet APNP ( Astral Projection Navigation Prosject ) har pgått siden 70 - tallet og har vært mitt PILOT Prosjekt på Astral Navigation! Det kan ikke sies å være avsluttet enda etter drøyt 40 år. Jeg forteller litt om dette under temaet MIT ( Minne Icon Teknikk ) prosjektet Blog SJELENS Univers - Bli med inn i en annerledes verden. IP. ( er lagt ut 14 - 16.09). 

Jeg legger ut manus fortløpende. Arbeid pågår Back Office! 

 

Inside Publisher  

 

"Det mest fantastiske med en superbevisst astral reise, er å reise i vårt tredimensjonale rom og fly som et superssonisk jetfly og ha full kontroll med ren tankekraft. Hastigheten kan være mange Mach og min automatiske holografiske persepsjon ( les sansing ), gjør det mulig for meg å sylskarpt se alle detaljer i landskapet rundt meg trass i den enorme hastigheten. Reisen fra vår tredimensjonale verden inn i parallell dimensjonen astral dimensjonen - gir meg automatisk supersansing på alle plan. Det hele er fantastisk. UFO`er flyr i astral dimensjonen. Derfor ser vi dem ikke i vår treminsjonale verden. Bare når de transfomerer i dimensjonalitet. Og en annen ting: UFO`er finnes. Svarene på deres gåte er å finne dimensjons problematikken og UKO forskningen! Fantastisk",

 

Ref IP Olav Haverstad.

 

NR 5

 

I det øyeblikk et full lastet passasjerfly tar av fra sin destinasjon i Europa - veier flyet med passassjerer og drivstoff mange hundre tonn. Flyet har en energi og massetreghet i forhold til jordas rotasjon. Denne hastigheten er 1400 km/t her i Europa - les jordas rotasjonshastighet - som i sin tur igjen "slenger" passasjerflyet opp i luften og forlater det helt alene til seg selv. Fra dette sekund vil flyet over relativt kort tid ( etter noen få timer ) ,under sin ferd i de airodynamiske  luftmassene, etterhvert etablere sin egen marshastighet målt i forhold til luften omkring flyet, til ca 800 km/t. På samme måte etablerer flyet også en avdrift etter samme prinsipp.Vi ser nå at pilotene må navigere i luftmasser som ofte i 10 000 meters høgde kan ha vindhastigheter varierende på 150 - 300 m/sek. Flyet kan ha en slik vindhastighet som sidevind - motvind - medvind eller crossvind d.v.s på skrå inn fra alle siden skiftevis. Nå? forstår dere at piloter er dyktige på navigasjon? - og de må hele tiden beregne sin posisjon i forhold til både bakken, luftmassene og ikke minst de to destinasjoner de skal fly fra - og til. Hvordan i all verden skal de kunne finne igjen den flyplassen de skal lande på. Den raser avgårde i jordens egenrotasjon på 1675 Km/t ved equador. Flyet på sin ferd drifter med luftmassene og har en egen hastighet normalt på 8-900 km/t  på sine langdistanseflygninger. Så navigerer styrmann elegant og trygt og får oss frem likefullt hver gang. Kapteinen ombord er hovedansvarlig for både flighten, passasjerer og styrmann. En astralpilot er både styrmann og kaptein på en og samme tid!

Ok! Hva er en astralpilot? Jo, en astralpilot har lært seg en tilsvarende avansert navigasjon som passasjerfly pilotene kan. Passasjerfly pilotene har et stort ansvar for et fly til mange hundre millioner kroner og sine dyrebare passassjerer. Astralpiloten har kun ansvaret for sitt eget astrallegeme - som er å anse som flyet. Astralpiloten flyr ikke bare i våre store luftmasser, slik som pilotene gjør, men flyr også i tillegg i parallell dimensjonen - astraldimensjonen samtidig. Dette krever en spesiell navigasjonsform - som i basis likner mye på pilotenes navigasjonskunst, men kan i mange situasjoner bli både mere komplisert, variert og uberegnelig vanskelig. Jeg var meget astralaktiv på 60 og 70 - tallet og begynte tidlig å utvikle mine egne navigasjonsprosedyrer - rett og slett for å ta kontroll og lære meg kunsten å fly som flyene - men alltid i parallell dimensjonen til vårt tredimensjonale rom. Dette innebar også at jeg måtte beherske begge dimensjonene i vår tredimensjonale dimensjon og astraldimensjonen skiftesvis og samtidig. Jeg skal forklare dere mere her, men det må dere lese om i boken Mitt Liv Som Astralpilot ( kommer ) 360 s.

 

 

 NR 6

Jeg leser på side 226 i S U:

Hva er drøm og hva er virkelighet?

Under forarbeidet med denne boka visste jeg at jeg sto overfor en stor utfordring i å analysere mine egne sjelereiser. En langt større utfordring visste jeg det ville bli å sette meg inn i problemstillingene omkring vår egen hjerne - som så langt fra er så " menneskelig" i sin funksjonsmåte som vi selv gjerne liker å tro. 

Et stort problem for meg var da , at i Norge har vi hjerneforskere som kun er reduksjonister og fysikalister. Jeg må til utlandet for å finne de frie tenkende forskere som har akseptert at vår hjerne er noe mer enn bare en reduktiv masse på toppen av vårt hode. 

Hjernen vår er svært komplisert og sammensatt. Vitenskapen vet mye om dens funksjon i dag, men på langt nær alt.

I natt drømte jeg en rar drøm, sier du kan hende? Og videre sier du at det rare var at denne drømmen var klar som krystall og du husker hver minste detalj.

Jeg fløy ut av min egen kropp og så meg selv ligge på sengen. Deretter fløy jeg tvers gjennom veggen og ut over hagen fra soverommet mitt i andre etasje....osv. Og til slutt bråvoknet jeg i sengen min oppsplit og stresset over hva jeg hadde opplevd.

Har du opplevd noe lignende?

Da kan du ha hatt en ekte UKO ( Ut av Kroppen Opplevelse )

Før vi i neste avsnitt nedenunder går over på tema " sammenhengen

mellom kropp og sjel" , skal vi bare kort avlive en del feilaktige myter og forestillinger omkring hvordan vi , din og min bevissthet opplever våre reiser inn i - og tilbake fra astraldimensjonen. Først kort innpå hvordan astral dimensjonen er beskrevet og definert. I vårt tredimensjonale rom har vi fire dimensjoner. Tre rom akser: X, Y og Z aksene. Den fjerde dimensjonen er TIDs dimensjon. Total Intelligent Dimensjon. Denne består blant annet av vår bevissthet og sjels høgenergi dimensjon. Når vi går ut av kroppen, eller projiserer som det heter, beveger vårt plasmatiske høgenergi legeme seg ut av kroppen vår via microtubili i hjernen. Det er derfor personer som har en UKO      ( Ut av Kroppen Opplevelse ) opplever at de alltid forlater kroppen via hode. Og reisen tilbake skjer hos mange "på auto pilot" svært ofte med en kortere eller lengre black out. Mine egne desendinger, eller returer - skjer svært ofte med en black out de siste sekunder av returen. Jeg kan gjerne ha en astral reise over flere mil i kjente hjemtrakter, eller også i ukjente geografiske områder, men de siste sekunder eller sekund, går jeg uten unntak i black out. Men hva med vår bevissthet og sansing? Når vi har projisert og er i astral dimensjonen har jeg alltid en superbevissthet hele tiden, utenom black out fasen ved retur. Hva med vår geografiske evne til å orientere?  Også denne evnen blir superbevisst. Vi har ingen problemer overhode med å orientere oss, slik blant annet Robert William feilaktig fremstiller våre evner til orientering i astral dimensjonen. Opp, ned og speilvendt orientering går på autopilot uten problemer. Flyr jeg inn i en fysisk sky, har jeg en superorientering som automatisk gir meg full kontroll og vertigo er aldri et problem. Jeg har en supersansing som er visuelt minneorientert og ser tvers igjennom selv de tykkeste skyer. På samme måte som mitt astral legeme beveger seg gjennom betong, murer og treverk. Det er overhode ikke noe problem. Før jeg går videre her, vil jeg definere hva superbevissthet er erfart som i mine egne astral reiser. Superbevissthet betyr at alle de orienterende begrensninger vi har her i vår tredimensjonale verden, oppheves. Uautoriserte personer som forsøker å bidra med spekulative hypoteser og teorier, eller snarere rent vrøvel og oppspinn, sammenligner sogar vår bevissthet å fungere likt en datamaskin i astral dimensjonen. De snakker om bevisstheten vår og underbevisstheten vår, som å fungere likt buffernivåene i en datamaskins minneregister. Jeg ser også at uautoriserte Deloger, slik forsøker å finne svarene og fantaserer omkring astral dimensjonen og hvordan det "kan være å orientere seg i astral verdenen"! Det er åpenbart at disse personen ALDRI har hatt en UKO eller noen erfaring over hode hvordan astral verdens virkelighet fortoner seg.   Flere sammenligner vår orienteringsevne i astral dimensjonen å være lik, slik den fungerer i vår egen tredimensjonale verden. Dette kan jeg krasst avvise som direkte vrøvel, fantasier og oppdikt. Derimot er vår bevissthet og evne til selvkontroll helt og fullt projisert over fra vår verden inn i astral verdenen uten komplikasjoner av noen art. Fakta og sannheten er, at i samme sekund vi projiserer og vår bevissthet er fullendt dualistisk, altså astral, erverver vi SUPERBEVISSTHET, uten noen som helst former for orienterings problemer eller minne problemer av noen art. Astral verdenen er en fantastisk bevissthets utvidet verden, hvor vi erverver SUPER EVNER på alle felt. Jeg har forsket på vår bevissthets karakter og egenart før, under og etter projeksjons fasen og hvordan bevisstheten vår oppfører seg i motsatt fase, når den reiser fra astral dimensjonene tilbake til min egen kropp. Og det er i selve projeksjons fasen, at min bevissthet kan fremvise pertubasjoner og indikasjoner på en variabel og med noen reduserte og varierende nivåer av svekkede orienteringsevner. Men dette er kun i en svært kort fase under selve projeksjonene. For meg er BLACK OUT fasen den spesielle, men svært korte fasen min bevissthet er satt ut, og - eller gradvis redusert oftest ikke lenger enn noen få korte sekunder. Jeg har sogar et eget prosjekt gående på studier av min bevissthet i denne astral - terminalfasen. Dette er et meget interessant fenomen og kan fremvise helt nye sider - og helt ny kunnskap om vår bevissthet. Jeg kommer tilbake til mine erfaringer og resultater i en egen publikasjon her på bloggen, når dette prosjektet er avsluttet. Jeg kan tipse om, at klassisk skolemedisin kan få nye bidrag ufra disse erfaringene. 

Fortsetter

                                                                                         

*

 

 

SAMMENHENGEN MELLOM SJEL OG KROPP

 

Av

Olav Haverstad

 

"Kjærligheten er en meget

skjør plante. Stell pent

med den og la den fylle

hjerte ditt med selve livet!"

 

 

Nå er min sjel ”frigjort” fra mitt legeme og jeg (min sjel / eller astral legeme) befinner seg nå i den dualistiske dimensjonen kalt astraldimensjonen. Min sjel og bevissthet er nå omnijektiv. Kroppen min er monojektiv. Astraldimensjonen kan beskrives som en holografisk rom dimensjon, som vi mer kan definere som omnijektiv, som en subjektiv og objektiv overgangs tilstand i forhold til vår dimensjon på en og samme tid.

I astraldimensjonen sanser jeg autoscopt og opplever alt som skjer rundt meg i vår egen dimensjon. I neste dimensjon, etter astraldimensjonen, sanser jeg transendentalt og opplever alle tenkelige åndelige skikkelser og rom systemer av mer guddommelig art. Her finnes en rekke dimensjoner på veien helt frem til lysriket, sjelens endestasjon!

*

Mange ganger har jeg fundert på hvordan jeg finner tilbake til kroppen min igjen, etter en lang reise i astraldimensjonen.

Dette er både spennende og interessant, men også skremmende på samme tid.

Jeg har gang på gang erfart en voldsom usynlig kraft, som en gedigen magnet som trekker sjelen min omkring i astraldimensjonen og tilbake til kroppen. Det rare er at reisen ut fra kroppen kan kontrolleres, slik jeg har forsket på med APN prosjektet (astral projection navigation ), men reisen tilbake skjer ALLTID på ”autopilot” og i en voldsom fart. Det oppleves i alle fall slik. Det er viktig å anmerke at dette er min måte å reise på, en reisemåte som fungerer likt både ved ukontrollert projisering og styrt ved hjelp av hypnose og programmering. Andre kan ha en annen fornemmelse av hvordan astral reisen foregår. Forskjellen er at ved hypnose og programmert astral flukt, reiser jeg alltid uten avvik slavisk etter en fastlagte reiserute. I skrivende stund arbeider jeg med en ny bok, som spesielt tar for seg mine aller mest signifikante og svært spesielle UKO reiser. Blant annet om noen av mine kontrollerte astralreiser ved bruk av min APN teknikk og selvhypnose.

 

 

*

 

EN REISE I ROMTIDS

KONTINUUMET

Av

Olav Haverstad 

 

"De goder vi deler

styrker kjærligheten.

Slik kjærligheten beriker

vårt felleskap."

 

 

Det er totalt umulig å skrive en selvbiografisk og dokumentarisk bok om mitt astrale – og kosmiske liv, uten at jeg fordyper meg i noen av mine mest særegne kosmiske reiser jeg har hatt i TIDEN, eller som jeg har valgt å kalle mine reiser i romtidskontinuumet.

 

Albert Einstein teoriserte og landserte begrepet tidlig på 50 tallet og det var under reformeringen av relativitetsteorien, at han utvidet de tre rom dimensjonene til også å inkludere en fjerde dimensjon, nemlig tidsdimensjonen. Slik sto Albert Einstein for reformen av et nytt fysikalistisk verdensbilde, som vi vet la et akseptert og anerkjennende grunnlag for alle våre klassiske naturvitenskaplige begreper innen matematikken og fysikken. Dette har preget vårt århundres vestlige verdensbilde og forskning fra 50 tallet av, men banet også vei for en komplementær og alternativ tenkning basert på kvanteteorien og den minste kvanten og kvantepotensialet, som banebrytende mot et helt nytt verdensbilde. Under arbeidet med denne boka, har jeg studert de fremste anerkjente vitenskapsmenn, som i sin tur igjen har vært med på å sette sitt preg på hva som i fremtiden vil bli menneskehetens nye verdensbilde eller paradigme.

Det har ellers for meg vært særdeles spennende og studere disse problemene med forfatteren Erik Dammann, tidligere leder for fremtiden i våre hender i Norge.

Erik Dammann er vel den fremste budbringer av et populærvitenskapelig budskap om et håp og en fremtid for menneskeheten, i nettopp boken Bak tid og Rom. Da denne boken kom i 1993, uttalte professor Georg Hygen, ved universitetet i Oslo, at boken måtte være etter krigstidens mest dekkende populærvitenskapelige dokument noensinne skrevet siden 1. verdenskrig. Boken har da også for meg vært svært viktig referansekilde under mine biografiske arbeider med mine egne erfaringer. Gjennom Erik Dammanns solide kildegrunnlag, ble boken svært sterk lesing for meg selv, da jeg for første gang leste boken samme år som vinter – OL på Lillehammer, gikk av stabelen i 1994.

Siden har boken vært en obligatorisk oppslagskilde til mine manusarbeider.

Det hele ble for meg en prosess som var svært bevissthetsutvidende, identitets skapende og bekreftende, ut fra mine solide UKO og NDO erfaringer gjennom viktige perioder av mitt liv.

Jeg kommer tilbake til omstendighetene omkring mine studier av vitenskapens verden i et senere kapittel. Spesielt vil jeg nærmere komme tilbake til fysikeren David Bohm og hans holistiske tenkning og se nærmere på det komplementære verdensbilde.

I dag er flere store vitenskapsmenn enige i at naturvitenskapen for lengst har beveget seg over i en total inkluderende filosofi, der religion og mystikk gjennom 50 år, har lagt et nytt grunnlag og større toleranse for å forstå et nytt vitenskapelig verdensbilde. En slik reform er ikke bare basert på en vitenskapelig fullendt innsikt i vårt fysiske målbare univers, men tar høgde for den komplementære sjelelige virkelighet.

Forholdet mellom virkning og årsak i vår fysiske målbare verden gjenspeiler en dynamikk i tiden som ikke har noen begrensninger bare relatert til vår fysiske virkelighet.

Vi snakker om en helt annerledes lovmessighet basert på at menneskeheten samlet styrer sin utvikling av sivilisasjonen over i en eterisk begrepsverden.

Ideelt sett kan vi se for oss at menneskesivilisasjonen etter hvert vil gjennomgå en total frigjøring fra den fysiske og materielle verden.

For de fleste mennesker i dag, kan dette være en nesten umulig og uforenlig tanke å begi seg ut på. Det beror på at vi mennesker verken har en assosiativ, åndelig eller identifiserbar arketypisk verden å forholde oss til, i en slik ny verden.     

 

 Olav Haverstad

*

 

Jeg tar dere med på en spontan UKO som skjedde i høgfjellet i 1988, da jeg overvintret i Geitådalen på slutten av 80 - tallet:

Etterpå kan dere lese om Dogonene i øvre Niger og hvordan de lenge før vestlige astronomer fikk tilgang på astronomisk kunnskap ingen andre har visst om: 

Til slutt kan du lese om "fri vilje" og hvordan din frie vilje fungerer. Mange tror at vår frie vilje er enkle beslutninger om hva vi ønsker.Ny forskning viser at slike tankeprosesser er mere kompliserte enn vi hittil har forstått:

 

* 

 

SJELELIG RENSELSE

I HØGFJELLET

 

Av

Olav Haverstad

 

"Kjærligheten er vår

læremester og den har

ingen ende."

 

Jeg sitter en klar kald vinternatt helt alene i høgfjellet med en fantastisk fullmåne og utsikt over den særdeles vakre naturen i Romsdals fjellene, i sør vestre deler av Nord vestlandet, Norge. Året er 1987. Stedet under fjellet Goppollen i Geitådalen, en fjelldal tilgrensende den meget vakre og verdenskjente Romsdalen med Trollveggens spektakulære tinder.

Jeg bor denne våren i Geitådalen, på gammelsetra til Romsdals bonden Peder Falhé. Tiden her bruker jeg til å lære mer om høgfjellsnaturen og dyrelivet vinters tid. Spesielt vier jeg Jerven (Gulo Gulo L) mye av min tid.Jeg hjelper rovviltforskerne med feltobservasjoner for å forsøke å fange den første jerven som vil få radiosender.Slik kan vi lære mere om jervens vandringer i fjellheimen og dens leveområde her i Norge.

Jeg er i en periode i mitt liv, der jeg søker ensomhet og ro i dyp meditasjon. Kombinasjonen med studier av jerven og høgfjellets økologi og hypnotisk meditativ søken etter et helhetlig fysisk og åndelig univers, beriker meg under dette oppholdet med en dypere erkjennelse og forståelse for en del grunnleggende perspektiv i mitt forhold til livet. Jeg lærer også helt nye ting om min astral – projeksjon og mitt liv som astral – aktiv, og ikke minst som borger av kosmos.

Denne boka omhandler mitt forhold til livet og døden, ja endog universet og livet på den andre siden. Og i min begreps verden er døden synonymt med et nytt kosmisk liv. En slik reise må vi alle som en utføre helt alene. Våre kjære kan holde vår hånd når døden banker på. Jeg vet at da mitt hjerte stopper igjen, skal min hele fulle bevissthet ut på en fantastisk sjele reise. Denne reisen skal jeg fortelle dere om i denne boken…

Og i den sammenheng renner følgende dikt av den norske forfatteren, filosofen og fritenkeren Kolbein Falkeid meg i hu:

 

døden er ikke lenger så skremmende som før.Folk jeg var glad i Har gått foran og kvistet løype.De var skogskarer og fjellvante.Jeg finner nok frem.”

 

Menneskene er en meget ung art på jorden. I løpet av perioden 50 000 – 200 000 år e.kr. erobret vi kloden vår, mot slutten som den overlevingsdyktige arten Homo Sapiens. Den siste neandertaler forsvant for 150 000 år siden.Overraskende nok har moderne genforskning funnet igjen neandertalerens gener i den asiatiske befolkningen. Det tyder på at neandertaleren faktisk har overlevd i motsetning til hva vi lenge har trodd.

Først i løpet av de siste 100 år har menneskeheten og vitenskapen kommet til en noe dypere bevissthet omkring et nytt, annerledes og ennå uforstått verdensbilde. Alt dette beroende på menneskenes store hjerne, et godt utviklet sjeleliv og slik en betydelig mer utvidet bevissthet, har vi mennesker også etablert en dypere bevissthetssøkende tilværelse. Men det er langt igjen. Vår skjøre moder jord, har vi systematisk vannskjøttet alvorlig de siste 70 år. Det skal godt gjøres om jordens økosystem har en bærekraft som kan gi menneskene livsmuligheter i de kommende titusen år. Bare en ny nedising av polområdene, vil medføre dramatiske klimaskifter som kan komme til å true vårt livs grunnlag. Klimaskiftet har lenge vært i full gang. Avsmeltingen av våre isbreer er de fremste indikatorer på en slik prosess. Og i dag er vi så mange flere mennesker, enn tilfellet var ved forrige istid for 20 – 10 000 år siden, den varte i over 100 000 år.

I hele mitt liv har jeg vært engasjert i å utforske min indre verden og bevare vår natur, vårt livs grunnlag. Selv har jeg i mange år vært svært astral aktiv, etter at jeg ”døde” som syvåring i 1962. Jeg bruker apostrof, for jeg lever jo i dag, men på en annerledes måte. Min sjel forandret seg da jeg døde. Min sjel fikk en helt annen klangbunn. Min sjels resonans ga meg etter hvert innsyn i det dypere altet.

Denne natten i fjellet over Geitådalen, ble mitt spesielle manifest på nettopp dette, der jeg sitter sliten, sulten og kald og tar en hvil etter mange timers marsj i fjellet.

 

*

 

Jeg sitter i le av en varde, for å få litt varme i kroppen. Optimus primusen suser så kjært og kaffekjelen er satt på. Det dufter deilig kaffe i frisk kald fjell luft.

Jeg er lett underkjølt etter timer i sterk vind og vet at jeg må få i meg noe varm drikke snarest.

Det har løyet nå ved tre tida på natta og bare en kald sno slår nedover fjellet.

Men jeg har det komfortabelt her i lé av varden.

Geitådalen ligger så eiendommelig stille og vakker i månelyset. Bjørkeskogslier tegner sorte sjatteringer oppover fjellsidene på begge sider av dalen. Trærne kaster lange slag skygger i måneskinnet.

Så tar bar fjellet over og gir meg utsikt mot fjellene rundt Grøudalen. Litt lenger opp i dalen ligger setra som er mitt hjem i fjellet her. Ovenfor setra starter flya og fjellene som strekker seg milevidt innover mot de særdeles vakre Sunnmørsalpene.

Jeg heller i kaffe og tar en varm god slurk, samtidig som mine valne fingre får god varme fra koppen.Jeg kjenner varmen brer seg ut fra magen ut i kroppen.Dette er velgjørende og forfriskende godt.

Jeg har også bare en snau halvtimes vei hjem til hytta og et etterlengtet varmt måltid og god søvn. Noen stor fest skal ikke måltidene være, jeg skulle leve asketisk og aldri være mett. Jeg drev kroppen hardt og spiste lite under månedene i høgfjellet. Det var en del av mitt søk etter en sjelelig renselse under jevnlig meditasjoner og jevnlige doser av nær kontakt med naturen.

 

*

 

Så skjer det underlige, som jeg aldri har opplevd tidligere under mine astrale reiser. Jeg var på denne tiden svært transendental, og muligens utløste en lettere transe det hele.

Jeg kjenner en intens god varme gripe hele kroppen min og jeg setter fra meg kaffekoppen.

Samtidig kommer et mykt hvitt og svakt blålig lys omkring kroppen min der jeg sitter. Når jeg kikker ned på beina mine, så er de diffuse bak dette merkelige lyset.

En lett gjennomsiktig lys gyllen eterisk aura omgir kroppen min. Auraen er ca 20 – 30 cm tykk. Lyset på en måte funkler sakte, jeg føler en voldsom sterk ro og harmoni – og tenker ” Nå dør jeg!” ”Er det slik det kjennes å dø i dag, eller”… nei det kan ikke være mulig nå, tenker jeg. Er jeg så kraftig nedkjølt? Neida, jeg sjekker bevisstheten og min evne til å regne i hode og leser også mitt fødselsnummer for – og baklengs. Jeg er helt ok!

Like plutselig projiserer jeg og går ut av kroppen. Dette er for andre gang i mitt voksne liv, at jeg går ut av kroppen i fullt våken og ellers bevisst tilstand, uten merkbar paralyse. Normalt for meg er at projiseringen skjer i hypnagog tilstand (det vil si rett før innsovning eller også i meditativ tilstand). Paralysen kan i mange tilfeller være svært fremtredende og for mange dirrkete plagsom.Jeg føler meg komfertabel med denne UKèn er i dag.

 

*

 

Mitt astrallegeme (min superbevissthet) løfter seg langsomt opp over stein varden og ser rett ned på primusen og den rykende varme kaffekoppen som slår varm damp i kulda. Kroppen min sitter rolig og avslappet med hendene lett hvilende over knærne.Det er alltid en like sterk opplevelse å bevege seg "ut av seg selv" på en slik måte og observere sin egen kropp og omgivelser fra astralrommet.

Jeg beveger meg litt nedover og utover fjellskrenten og ser på mitt jordiske legeme, inn i mitt eget ansikt. Jeg ser meg selv utenfra i det øyeblikk jeg langsomt lukker øynene.

Det er noe ubeskrivelig fredelig og vakkert ved synet av kroppen min som sitter der lett avslappet ved siden av den brennende primusen. Jeg tenker da: ”Akkurat slik var det da jeg døde syv år gammel”. Men til stor forskjell er jeg i dag trygg og erfaren i å gå ut av kroppen.

Så drifter jeg av gårde utover dalen og får raskt noen hundre meters høyde. En fantastisk frihetsfølelse…Jeg styrer min astralflight fullt kontrollert nå med blikket og tankekraften.

Jeg vet at den unge jervetispa som jeg har gitt navnet Pétra (etter sætereier Peder), som jeg har studert i et par måneder nå, ofte trekker og spiser på et gammelt kukadaver, en kilometer lenger nede i Geitådalen.

Raskt tar jeg kontroll over astralflukten og styrer nedover dalen med et fast ”blikk”. Om litt kommer fjellskrenten ovenfor Petra´s åteplass til syne. Langsomt senker jeg meg ned til et par meters høyde over bjørketrærne og stopper opp i lufta rett over hullet i snøfonna – dette stedet har Petra brukt som dagleie i noen uker nå.

Så helt plutselig ser jeg i et multi dimensjonalt holografisk syn Petra på et leie av snø og vegetasjon. Hun ligger sammenkrøllet og sover så godt med halen over snuta. Så roper jeg til henne: ”Petra, ligger du her i dagleie ditt?”. Akkurat i samme sekund løfter hun rolig på hode og ser rett mot meg der jeg ville vært, om ikke steiner og snøfonna hadde skilt oss fra hverandre. Jeg befant meg 3 – 4 meter over Petra i ca 50 graders vinkel og et par meter nedenfor hennes posisjon i terrenget.

Mitt astrallegeme ser tvers igjennom stein og snø!

Etter noen få sekunder legger hun hodet rolig under halen igjen og lukker øynene. Jeg ble sterkt beveget over denne telepatiske kontakten! Det var slik ro og kjærlighet omkring henne, der hun nå lå og hvilte seg. Jeg tenke at dette kunne da ikke bare være tilfeldigheter, at hun reagerte så presist på mitt astrale tilrop! Vi hadde helt klart kontakt der og da.

Jeg kjenner da en slik voldsom glede, retter blikket fast mot hytta, et par tre kilometer lenger opp i dalen og farer oppover dalen svært raskt. Sætra nærmer seg i en voldsom fart. Jeg flyr av farten og svinger over tømmer hytta. Stopper opp ved mønet over inngangen til uthuset – og døra står åpen. En snøskavl har fokket opp og lagt snø innover gulvet et stykke.

Jeg må ha glemt å låse, da jeg gikk for snart ti timer siden.

Da løfter jeg meg opp i lufta noen titalls meter og retter blikket mot varden og meg selv, min egen kropp, på vestsida av dalen.

Jeg er litt urolig for primusen og kroppen min som sitter der oppe uten meg, jeg setter derfor fart – går i svart og våkner opp av en behagelig transe. Jeg var god og varm i hele kroppen og full av energi. Jeg var tilbake i min egen kropp fullt revitalisert.Strekker ut hånda etter kaffekoppen og tar en ny slurk kaffe, forsiktig nipper jeg til den og den er passe varm nå.Etter temperaturen på kaffen beregnet jeg min astralflight til å ha vart 4 - 5 minutters tid.

Jeg smiler lunt for meg selv og har nettopp erfart at jeg er i særdeles god harmoni og balanse. Jeg vet innerst inne at jeg med denne opplevelsen har transendert og renset min sjel, etablert et høyere sjelelig energi nivå igjen – etter en lang og tøff krise som hadde preget mitt liv det siste året, en skillsmisse.

Denne enorme etterlengtede astrale rensenselen ble min forløsning tilbake til en ny periode med astral reisevirksomhet og ellers et godt hverdags liv.

Jeg tømmer kaffekoppen. Tømmer kaffe ut av kjelen og stenger av krana på optimus primusen, som hadde sluknet i løpet av de høyst par minuttene jeg var ”ute”.

Jeg pakker deretter sekken og drar hjem for å se til hytta.

Sant nok, der møtte jeg åpen dør,akkurat slik jeg så det hele en halvtime før.

Da visste jeg også at Petra hadde sovenatt i natt i sitt lune leie lenger nede i dalen.

Jeg måkte ut snøen, fyrte ved ovnen varm og satte på stekepanne og kjele. Etter et varmt måltid og lunk i hytta, la jeg meg å sove ved gryningen til en ny dag i høgfjellet. Over fjellet i øst lå allerede morgenrøden over horrisonten.

 

*

 

Jeg vil med dette takke spesielt Romsdals bonden Peder Falhé som stilte sætra til min disposisjon denne våren, biologen og Professor Eivind Røskaft (NTNU), (den gang amanuensis ved universitetet i Trondheim, Norge) og naturfotografen Idar Hansen (Norske Naturfotografer) for all hjelp og støtte som gjorde mitt opphold og sikkerheten i fjellet denne vår vinteren mulig.Stor takk alle sammen!

 

En stor takk til min familie, mine venner Ann Ingjer og Tom samt kolleger, som tok seg tid til å besøke meg i Geitådalen.En spesiell takk til deg Cathrine for en flott påske i Geitådalen dette året.

 

 

  *

                

Når du selv lever i askese og dyp kosmisk kjærlighet til dine omgivelser, da møtes du også slik av dine medmennesker. Det største som hente meg i Geitådalen i slike relasjoner, var en liten nistepakke som lå og ventet på meg i forsetet på min Land Rover, da jeg etter to uker i dalen kom ned på Skålvoll for å besøke sivilisasjonen. Mine venner hadde lagt igjen sin nistepakke til meg. Det er ekte kjærlighet i en slik handling. Jeg glemmer aldri dette! Min aller dypeste takk til deg!

Det passer da godt med disse ordene her:

"Kjærlighet har ikke noe å gjøre med at du forventer å få - bare med at du forventer å gi - det er alt!"

Av Kathrine Hepburn 

 

Inside Publisher

Olav Haverstad

 

 

 

 

NY ASTRAL FORSKNING ...

  11.08.2019 15:20, by , Categories: NYHETER

Her på bloggen ser vi nærmere på våre siste publikasjoner ....

Inside Publisher

MIN SISTE ASTRALREISE...

  24.03.2017 23:37, by , Categories: NYHETER

I midten av januar 2017 opplevde jeg igjen en ny spektakulær og fantastisk flott UKO ( Ut Av Kroppen Opplevelse ). Jeg var sterkt emosjonelt engasjert og gikk ut av kroppen ( projisjerte ) ved to tiden på natten fra mitt hjem i Mjøndalen. Jeg hadde en fantastisk ground skimming i nærområde og tok en high speed tour ned mot Drammen sentrum. Jeg lander mykt på toppen av en fjellskrent på åsen med fantastisk utsikt over Drammen. Men jeg står der....bestemmer jeg meg for å besøke min venninne som bor rett utenfor Housten . Vi har planlagt å møtes i julen, men dette ble det ikke noe av. Nå måtte jeg se henne og at hun hadde det bra. Take off fra fjellet over Drammen skjedde i enorm hastighet og Nordsjøen, Syd Vest kysten av Grønland ble passert i enorm hastighet. Jeg flyr inn mot kysten av USA, nærmer meg Texas og desending inn mot Housten og huset hvor min venninne nå er iferd med å vokne på morningen. Jeg lander ved siden av sengen hennes på soverommet og  hun har ennå ikke voknet.   Fortsetter...

Den aller siste UKO ( Ut Av Kroppen Opplevelsen ) hadde jeg nå 01.07.2018, på setra Gitvola i Hedmark sammen med min gode venninne Cathrine Søberg. Cathrine er et naturmenneske og har vokst opp på en av de største gårdene i Hedmark Hun hadde denne varme vakre sommer ettermidagen holdt en sjaman seremoni for kuene på setra...og hennes trommeseremoni utløste min UKO! Denne kvelden hadde jeg en 15 sekunders spektakulær flight i voldsom hastighet rundt nærområdet Gitvola og vannet ved Nordhue. Forløpig manus var lagt ut her på bloggen i to dager 15 - 17 juli! 

Følg med...Jeg jobber med manus BackOffice og vil etterhvert legge ut mere her..

Inside Publisher

 Vi er mer

nysgjerrige på hva

drømmene betyr enn

på tingene vi ser

i våken tilstand

 

Av Diogenes

Kommentar: Drømmene finnes ikke, bare pur virkelighet....

Vi ha ikke forstått forskjellen på "Drøm" og virkelighet....

Det vi har trodd er drømmer, er rèn pur virkelighet..., men vi har vært

forvirret, fordi vi tror at virkeligheten kun er hva vår sjel og bevissthet

opplever i vår egen kropp. MEN...sannheten er...at virkeligheten

er like virkelig når vår bevissthet går "Ut av Kroppen".

Følg med her....

 

SPONTAN UKO VED NORDHUE

HEDEMARK

 

Den aller siste UKO ( Ut Av Kroppen Opplevelsen ) jeg hadde, skjedde for bare noen korte uker siden i skrivende stund. Dette var en meget spontan og sjelden UKO, noen jeg har hatt svært få av og svært sjelden  iløpet av livet - jeg kan telle dem alle på alle ti fingre. Jeg skriver om dem alle i denne boken og følgende UKO ved Nordhue og Yksnsjøen i Hedmark, forteller jeg om i dette kapittelet.En spontan UKO er ikke fremprovosert eller planlagt på noen måte, og kommer alltid til meg som den største gave fra en høgere intelligens på "den andre siden"! Og i skrivende stund tenker jeg på hvilke situasjoner jeg har vært i sånn til hverdags og i hvilke aktiviteter jeg har vært i, når disse spontane UKO`ene har oppstått. Det er aller først og fremt to svært signifikante  forhold jeg har registrert opp gjenom årene, som er knyttet til slike spontane UKO`er. Det er ekstrem kulde / ekstrem varme, eller at jeg har vært strekt transendent eller medial. Ved denne siste UKO`en på Setra Gitvola på Hedemarksviddas ville skoger, var sommer kvelden ekstra trykkende og varm, med en temperatur i 800 meter over havet på 25 - 26 Grader Celsius. Dagene hadde vært svært trykkende og varme og det var min gode vennine Cathrine Søberg som hadde invitert meg med til sitt barndoms seterparadis her i de dype skogene på Hedmarksvidda. Dette fantastiske fjellområde med noen håndfulle hjemmesetre til noen av de største gårdene i Hedmark og Løten regionen. Cathrine er vokst opp på gård og glad i natur og dyr. Cathrine er svært spirituell og har lang farts tid bak seg opp gjennom livet som en av Norges fremste ildsjelder innen natur og dyrevernet her hjemme. Hun har en kjærlighet for naturen som griper dypt og langt tilbake til hennes oppvekst og barndom. Jeg skal nå ta dere med på setervangen Gitvola, hvor Cathrine krabbet omkring som liten før hun lærte og gå - og jeg jeg skriver datoen 01.07.2018. Vi har tilbrakt helgen på setra og denne varme sommerkvelden har Cathrine invitert meg til Sjamanseremoni med sin sjamantromme - og hun skal holde seremoni for kuene som går å beiter på innmarksbeite tett opp til seterbua hvor vi befinner oss. 

Vi har kost oss og nytt sommerettermiddagen med kaffe og kaker på setras svalgang. Herfra har vi en kongelig utsikt utover et av de vakreste partiene av Hedmarkstoppen - og Cathrine sitter og trommer svakt på sjamantrumma. De dype underfundige tonene flyter ut i den lumre varme sommerkvelden og Cathrine sitter avslappet og meditativ i stor ro. Denne jenta og fjellroen smelter sammen på et merkelig vakkert og harmonisk vis og jeg kjenner en indre fred, ro og stor glede i mitt hjerte. Jeg er lutter takknemlig og ydmyk for at hun har invitert meg med til sitt helligste sommerparadis - og ikke minst at jeg får lov å overvære denne seremonien. Helgen her oppe har så langt vært helt fantastisk.

Plutselig reiser Cathrine seg rolig opp fra benken hun sitter på. Hun er konsentrert og har en ro over seg som vekker til minne århundrer med fjellro, bjelleklang og kuer som rauter i skogene her. Hun går rolig forbi meg og ut på setervangen, mens hun trommer taktfast en dyp grunntone fra sjamantrommen. Lyden flyter utover landskapet, ut i de dype barskogene og myrdragene som omgir fjellet her på Gitvola. Jeg legger merke til at kuene noen hundre meter nede i skogen blir stille. De stopper tydeligvis opp og lytter, for kubjellene tagner. Det blir helt stille. Så stille så stille i noen minutter, bare trommevirvlene fra Cathrines sjamantromme blander seg på en harmonisk måte med fjellstillheten og den varme sommerkvelden i det samme hun lokker på kuene: "Komme da...komme da......komme nå...". Hun har tatt en pause i trommingen og det varer ikke lenge før det blir fart på kuene ute på de glisne gress slettene nedenfor setra. De begynner å samle seg, småløper litt og stopper opp og lytter igjen. Cathrine trommer ekstatisk videre og kuene rauter, lytter og setter etterhvert fart og begynner å løpe opp mot henne og setra hvor vi befinner oss. "Nå må du spille musikk for dem", sier Cathrine....kan du sette på Enya på bilstereoen?, spør hun meg. Jeg lar meg ikke be to ganger. Reiser meg og går ned til bilen som står nede ved grinda tett ved gjerde mot kvea. Her har allerede de første kuene kommet opp til gjerde og står nå og kikker nyskjerrig på oss. Spesielt er de åpenbart opptatt av Cathrine og tromma hennes. I samme sekund stereoanlegget toner i med Enya...stopper Cathrine trommeseremonien og Enyas vakre melodi toner utover seterlandskapet - tydeligvis til stort behag for dyrene som står og nyter avdisse eiendommelige og skjønne tonene. Det hele er svært sterkt og spesielt. Jeg har aldri før fått oppleve kuer i en slik setting og ville aldri drømt om at de ville nyyyte og glede seg, slik som de åpenbart gjorde nå. Dette var rett og slett fantastisk og sterkt. Jeg blir betatt av disse vakre dyrene og deres eiendommelig skjønnhet og vakre karakter - slik som de tydelig nyter de vakre tonene fra Enya. Jeg blir rørt og kjenner både glede og vemod over å få lov å overvære denne seansen. Dette er rett og slett fantastisk. Jeg skrur ned anlegget og Cathrine fortsetter og trommehvirvlene er svakere nå, men dyrene står fokusert som i en transe og bare nyter .... Etter en stund går Cathrine rolig frem til et av ungdyrene og de to hilser på hverandre med et mule - kyss. Kua ved siden av kunne heller ikke la være og hun måtte også få oppmerksomhet, nærhet og kjærlighet i et varmt mule - kyss. Slik fortsetter Cathrine denne kjærlighetsseremonien til kuene og de 25 - 30 talls dyrene hungrer etter nærhet og kjærlighet. 

Sommer kvelden er varm og vakker. Her i 600 meters høgde over have nyter vi av en enorm helligdom, fred og ro i nærheten av kuene på setervollen. Cathrine avslutter sin tromme seremoni og Enyas vakre toner har flytt ut over fjellet og stilnet. Det er som et varmt teppe av stor kjærlighet til både dyrene og naturen har lagt seg over setra og de milevide myrene og skogene her på Gitvola. I samme sekund Cathrine avslutter sin Sjamanseremoni begynner dyrene utenfor gjerde på setervollen å bli urolige og de uttrykker en åpen kjærlighet og glede. De samler seg og begynner å løpe nedover setervollen mot skogen og myrene der ute. De er så glade og stråler av tilfredshet i det de løper og bjellene klinger som en særegen symfoni utover fjellet. Vi blir stående i stor undring og bare nyte dette fantastiske senarioet som til slutt bare høres som en fjellets bjellesymfoni i det alle dyrene ikke lenger kan sees fra setra. Så brått stilner alt....det blir så stille så stille der ute. Ikke en lyd kan høres...Igjen er det som om fjellstillheten griper og fører fjellet tilbake flere hundre år i tid. Tiden står stille og eimen av seter, bufe og gammal seterkultur gir hjertene våre en ubeskrivelig lengsel og stor ro på en og samme tid. En indre ro og glede stiger opp i meg og jeg kjenner at noe spesielt er iferd med å skje meg. Jeg vet ikke helt hva enda, men en sitring, ro og varme fyller opp hode og kropp i den lummervarme sommerkvelden. Jeg kjenner meg euforisk og enormt oppløftet - og svært lykkelig.

Min venninne Cathrine har gått inn i seterstua for bare noen få minutter siden og jeg har gått halveis ned mot kvea og står rolig å stirrer utover denne vakre fjellheimen og enorme barskogene her i område ved det det spesielle landkjenne merke Nordhue. 

Så skjer det fantastiske. Mens jeg står og stirrer utover myrdragene og vannene ved Nordhue kjenner jeg at kroppen min på en underlig måte inntar en stående meditativ stilling med samlede føtter og håndflatene dras sammen foran ansiktet med lett buede albuer. Jeg har ingen kontroll over det som skjer - og i samme sekund forstår jeg at det er min pre - flight modus som har koplet inn. Jeg er faktisk iferd med å "gå ut av kroppen" spontant. I samme sekund jeg forstår det - vet jeg også at "jeg er slått på automat - pilot modus" og vil snart "projisere" som vi kaller det på fagspråket. En projeksjon er betegnelsen på det som skjer når min bevissthet forlater kroppen og forlater vårt tredimensjonale rom og går inn i parallell dimensjonen astraldimensjonen. 

 I neste sekund gripes jeg av en eufori og oppløftethet som er så ubeeskrivelig skjønn og vakker - en glede - en gledesrus som er svært kontrollert og balansert - og jeg kjenner samtidig en sitrende og kilende følelse i hele kroppen - på en måte som kan sammelignes med at noen kiler meg med en elektrisk fjær samtidig overalt inni min egen kropp. DA vet jeg at det er rett før jeg "går ut" av kroppen....og det er mitt astrallegeme som går ut , eller projiserer.

I samme sekund jeg begynner å gå ut, sjekker jeg om min venninne Cathrine er kommet ut av seterbua igjen, men det er hun ikke. Jeg vil jo forsøke å si fra til henne hva som er iferd med å skje meg, men det får jeg ikke sjansen til nå. Så...begynner jeg å stige langsomt oppover og kjenner denne kilende og eiendommelige følelsen i det jeg separerer fra kroppen min, som står det traust i meditativ stilling nå med lett skrevende bein og hendene lagt sammen med rette fingre foran ansiktet. Da astrallegeme er bare en halv meter over mitt eget fysiske hode, snur jeg meg og ser meg selv og mitt eget fysiske ansikt - nettopp med hendene foran ansiktet. Jeg har øynene lukket og ser meget rolig og avslappet ut der jeg står. Det gir meg den ro og visshet jeg trenger  - og jeg vet at nå er det bare å gå i "flight modus" - som jeg er programert til. 

Det er nå et år siden jeg sist hadde en spontan UKO ( Ut av Kroppen Opplevelse) i mai måned fra mitt hjem i Mjøndalen utenfor Drammen. Jeg vil nå bare beskrive denne fantastiske astralreisen jeg hadde ved Nordhue. I et annet kapittel vil jeg forklare nærmere i detalj hva som skjedde og hvorfor. 

Selve projeksjonen tar bare en fire fem sekunder og jeg kjenner en egen sval bris som omgir atrallegemet mitt i det jeg går ut av kroppen og løfter meg langsomt et par tre meter opp i luften og en meter foran - eller utenfor kroppen min som står der. Rolig bøyer jeg mitt astralshape - som om jeg tok med hele kroppen min ut i astraldimensjonen. Jeg setter meg komfortabelt til rette med  "knyttede never" oppå knærne mine som er trukket opp - slik som jeg sitter på bakken - bare det at nå svever jeg helt vektløs i astraldimensjonen. Det hele er rett og slett helt fantastisk. Hver gang jeg får en slik UKO, er det like overraskende fantastisk hver gang. Jeg er svært ydmyk og glad for å få lov å oppleve dette. 

I det jeg sitter her - begynne jeg automatisk å gå opp en pre - flight sjekkliste, som jeg nøye har programert inn for lenge siden. Det er fantastisk morro å se at alt fungerer som det skal. Nå strekker jeg meg langsomt ut - rett forover og strekker hendene foran meg, slik at jeg blir liggende å flyte vektløs i astraldimensjonen - klar for "take off!". Blikket mitt og min egen tankekraft styrer mitt astrallegeme, som er supersonisk og istand til å fly mange titalls Mach. Ved å kontrahere - og strekke fingrene mine    ( som selvfølgelig ikke er der), jeg bare føler det som om de er der, kan jeg aksellerere og redusere min hastighet. Blikket styrer samtidig mitt astrallegeme og slik finner jeg min flight - line over landskapet. 

Jeg retter blikket mot det vakre vannet nede i dalen til høgre for Nordhue og sikter meg inn mellom to grantrær, kontraherer muskelkraft og aksellerer fort. Etter bare et sekund er jeg raskt på veg 3 - 400 meter fra setra og de to grantrærne, som står en 20 meter fra hverandre, raser forbi meg i en voldsom fart. Jeg sikter meg inn på et myrdrag mellom Nordhue og vannet og ground - skimmer landskapet her 10 - 15 meter over bakken. Fargene i astraldimensjonen er transparente i alle regnbuens farger, og granskogen funkler i alle mulige grønne , glitrende og holografiske fargemønstre. Jeg er euforisk og svært glad for å få lov å oppleve en UKO ( Ut av Kroppen Opplevelse ) gjen. Men jeg blir ikke for glad og oppstemt, fordi jeg har brukt hypnose og aktiv programmering for å moderere emosjonelle gledesutbrudd - fordi disse vil avbryte min UKO og jeg vil nå like plutselig gå i black - modus og tilbake til kroppen min. Dette er en sikkerhetsprosedyre jeg har utviklet nettopp for å ta vare på meg selv - min bevissthet og sjel - som må tilbake til min kropp for å ta vare på denne ....om noe skulle gå riktig galt underveis i astralflugten. Det jeg forteller dere nå, er at om jeg ikke hadde pre - flight - safe prosedyrer, kan min UKO fort bli avbrutt, noe jeg selvfølgelig ikke ønsker ...med mindre det er absolutt nødvendig for min egen sikkerhet.

Jeg går tilbake til min ground - skimming og jeg hadde siktet meg inn på myrdraget foran vannet på høgre side av det vakre fjellpartiet Nordhue. På toppen av fjellet står en av de menst kjente TV - senderne i regionen. Jeg flytter blikket ned og kjenner at mitt astrallegeme senker høgden over landskapet....og jeg har i ettertid beregent min hastighet  nå til ca 300 km / timen , som tilsvarer 83,5 m / sek. Jeg reduserer hastigheten automatisk litt mere når jeg skal fly nærmere terrenget. Dette kun for å unngå hva jeg kaller "flusching" ....d.v.s. gjennomflyvning av trær og forhøgninger i terrenget...noen ganger også fugler. Da blir min astralflight avbrutt og jeg vil automatisk vokne i kroppen min igjen...DET vil jeg jo ikke! Jeg er lykkelig, i good mood og har fin flyt i min astralfligt. Jeg koser meg og nyyyter virkelig flighten nå. Jeg var litt stressa, og overrasket i starten, men det er under full kontroll nå. Noen småfugler, sissiker ....fire fem stykker flyr sammen i flokk og "snakker sammen" i samme sekund jeg passerer dem på høgre side...Jeg flyr jo adskillig raskere enn dem, og jeg tar dem igjen...svinger litt nærmere og passerer dem i ca 250 km / timen. Jeg passerer dem bare på et par meters avstand...og de registrer ikke engang mitt nærvær. De er så vakre og skjønne der vi veiver avgårde med sin sissikflukt. De flyr over myra og har kurs mot vannets høgre strand og barkogene som strekker seg oppover lia mot bilveien fra Budor til Gitvola. Jeg har ikke noe problem med å få med meg "et lite studie" av disse vakre gråsissikene tross i min store hastighet. Men mitt astrallegeme har en super persepsjon - som virker slik, at i samme sekundet jeg fokuserer på disse vakre fuglene - fryser jeg tidsbilde og forlenger sansingen til et "par tre sekunder" real time - slik at jeg får et greit studie av dem. I vårt tredimensjonale rom ville min hastighet på 2 - 300 km / t gå så raskt, at jeg ville ikke engang se fuglene, før jeg hadde passert dem. Dette er det jeg kaller supersansing, som er et helt vanlig fenomen når jeg flyr astrtalt. 

I det jeg har passert sissikene, sikter jeg meg inn på vannspeilet som har små krusninger fra den svake brisen som ligger over vannet akkurat nå. Jeg går ned til en høgde av en meter over vannet og opplever solrefleksene og de små krusningene på vannet, som tusenvis av små blinkene soler og deres fantastiske skimrende solstråler som blaffrer i alle regnsbuens farger omkring meg.  Jeg er superlykkelig, glad og ekstatisk ruset over hva jeg opplever her og nå. 

Strandelinjen kommer fort imot meg og jeg retter blikket opp mot toppen av åsen på høgre siden av vannet - og løfter astrallegemet mitt i en stigende flight - line opp over grantrærne og blandingsskogen som kler åssiden her. Jeg har allerede lagt bak meg 3/4 av vannet og forbereder en lat stigende sving som kurver til venstre over skogen nå med vannet et par hundre meter der nede nå på min høgre side. Jeg kikker kort bort på fjellet Nordhue og tar et raskt overblikk på min posisjon iforhold til fjellet der borte på min venstre side av vannet. Jeg er i ca 150 meters høgde over terrenget nå og ca 50 meter lavere enn toppen av Nordhue. Nede på vannet tett ved stranden under Nordhue, svømmer et stokkandpar som tydeligvis gjør seg klar til å ta av. Jeg følger nå vannets og strandens kurve i en rimelig krapp venstresving og flyr nå i ca 100 meters høgde over terrenget. Etterhvert kommer Nordhue imot meg og jeg stiger litt oppover fjellsiden for å kikke nærmere på TV masten som står der. Jeg kommer fort veldig nær og er litt bekymret for å fly inn i barduner og stålviere som stabiliserer denne høge masten. Jeg er ca 50 meter unna nå og ca 20 meter opp i nivået med nedre del av masten. I samme sekund skjekker jeg igjen stokkendene nede på vannet som effektivt tråkker vannet og tar av med veivende vinger som pisker opp vannet. Etter 10 -15 meter er de på vingene og vannspeilet bak dem roer seg ned igjen. Nå vil jeg følge etter disse endene og jeg vet at slike studier av fugler i flukt er noe av det mest fantastiske jeg kan få lov å oppleve astralt. Denne muligheten her må jeg bare benytte meg av. Jeg flyr nå i ca 200 km / t og stuper nedover mot stokkandparet som flyr nord - vestover vannet i ca 10 - 15 meters høgde. Hannen ligger et par tre meter foran hunnen til høgre og - hunnen flyr litt lavere enn hannen - et par meter bak ham. Samtidig med at jeg stuper ned mot fuglene i 45 grader vinkel, må jeg fly ned min egen hastighet og tilpasse meg flyhastigheten de to fuglene har. Jeg sikter på hannen og etter et par sekunder nærmer jeg meg de to skjønne skapningene ganske fort og ser at jeg må redusere mere hastighet. Jeg har kontroll og befinner meg et par hunder meter på høgre side og bak de to ca 30 grader. De flyr med ca 80 km / t og jeg finjusterer farten i det jeg legger meg inn mot hannen og blir liggende litt bak ham og litt over ham i høgde. De to er så vakre. Hannen snur nå og da på hode og kikker på hunnen - som flyr noen meter bak ham og noe lavere enn ham nå. Han liker tydeligvis å ha kontroll på sin kjære...tenker jeg og kjenner slik nærhet og kjærlighet omkring de to vakre fuglene. I denne kontakten stiger en ubeskrivelig glede og eufori opp i meg og jeg smelter plutselig i "ett med de to" fuglene og beveger meg rundt dem, og mellom dem og får så ubeskrivelig lyst til "å ta på dem". Kjærtegne dem med min astrale hånd, men jeg lar være av respekten for dem og delvis i uro for at jeg kan forstyrre dem - og ikke minst få avbrutt denne hellige og ubeskrivelig skjeldne og spektakulære opplevelsen - denne flugten sammen med stokkandparet. Derfor trekker jeg meg litt lenger unna de to og sikter meg så inn "på meg selv" som står i meditasjonsmodus oppe ved seterbua, som nå er ca tre kvart kilometer unna meg. Jeg stiger litt og kommer på høgde med setra og ser rett på meg selv. Jeg nærmer meg med stor hastighet, går så plutselig i black - modus - og våkner like plutselig tilbake i min egen kropp. Åpner øynene og ser utover det vakre seterlandskapet, vannet der ute og Nordhue....som jeg nettopp hadde besøkt. DA kommer et eksplosivt emosjonellt utbrudd og jeg begynner å gråte av en ufattelig og ubeskrivelig glede. Tårene renner nedover kinner...Bak meg kommer Cathrine og lurer på hva jeg holder på med. Hun sier: "Jeg ville ikke forstyrre deg, da jeg så at du sto og mediterte", sier hun litt undrende og nyskjerrig. Hun registrer øyeblikkelig min emosjonelle gledesrus og trekker seg litt forsiktig unna...for ikke å forstyrre meg. Jeg på min side går ut av meditasjosstilllingen og føler at jeg må gi henne en forklaring på hva hun akkurat har vært vitne til. 

Jeg er tilbake i kroppen og går ut av meditasjonsmodus i det samme hun kommer opp bak meg på min venstre side og sier: "Jeg så du sto og mediterte, så jeg ville ikke forstyrre deg", sier Cathrine. Jeg spør henne da raskt om hun har vært ved siden av meg lenge, og hun svarer at hun kom akkurat nå. Det tyder på at hun må ha gått ut av seterbua etter at jeg gik i black - modus og allerede hadde inntatt kroppen min igjen. Jeg ville sett henne da jeg var på vei inn mot setra og så meg selv stå der. Jeg så bare meg selv stå der alene, i det jeg gikk i black modus et par tre hundre meter unna. Jeg sto vendt bort fra setra og hadde blikket vendt utover mot fjellet og Nordhue. Derfor kunne jeg ikke se Cathrine da hun kom opp bak meg på min venstre side. Men grunnen til at jeg var usikker, var at jeg har tidligere erfaringer med å ikke registrere situasjoner i vår dimensjon når jeg er i ferd med, eller akkurat rett før jeg går inn i vår dimensjon igjen, fra astral dimensjonen. Dette kan variere en del, men black - modus er en omnijektiv energitilstand som innebærer en transformasjon i dimensjonalitet - nettopp i dette tilfelle fra vår parallell dimensjon astraldimensjone - tilbake til vår egen dimensjon. 

Min emosjonelle tilstand og gråt fikk Cathrine til å trekke seg rolig unna, da hun ville at jeg skulle ha ro. Etter en liten stund, hadde jeg reetablert min IKO ( I Kroppen Opplevelse) , og var helt og fullt tilbake både fysisk og mentalt. Da syntes jeg Cathrine hadde krav på en forklaring, hva jeg hadde holdt på med. Hun lyttet nysjerrig og fortalte om min astral - flight og forklarte henne at den spesielle meditasjons posisjonen jeg sto i - var nøye innprogrammert i mine preflight - safe prosedyrer....nettopp for at kroppen min skal være under kontrollerte og trygge forhold i den tiden min bevissthet er ute av kroppen. Vi hadde en lang og koselig samtale etterpå og slo oss ned på seterstuas svalgang og inntok en god kopp kaffe og godt å "biteti" som vi sier på min dialekt. Jeg følte enorm ro, harmoni og balanse nå...og visste at nok engang var min sjel renset og revitalisert i løpet av disse fantastiske , unike og guddommelige sekundene jeg hadde hatt i astraldimensjonen, under denne flighten rundt Nordhue i Hedemark i Sør Norge. Denne sommerkvelden forble en av mine mest uforglemmelige - og mest overraskende. Mine tanker streifet så tilbake til minnene for et år siden, da astralferden gikk fra Norge til Housten Texas og min venninne der borte....TAKK!

Inside Publisher

Olav Haverstad

NYTT OM UNIVERSET

  05.02.2017 19:42, by , Categories: NYTT OM UNIVERSET

VERDENSROMMET ....En verden uten tid og grenser

Av Olav Haverstad

 

I dag har vitenskapen og romforskningen kommet til den viten at vi mennesker bare kjenner til 5% av universets beskaffenhet.

 

Virkeligheten er den at ny kunnskap stadig frembringer nye spørsmål. Universet består av materie og ulike typer energier...og i dag vet vi ingenting om 95% hva fenomenet omhandler.

Fra Big Bang for 13,7 billioner år tilbake i tid har universet ekspangdert med en hastighet som har vært stadig økende og i dag er denne hastigheten raskere enn lysets fart på 300 000 km/sekundet.

Big bang startet med et smell, en såkalt Quante fluktasjon, så senere oppsto en inflasjonssone med en enorm temperatur på mange millioner grader Celsius. Etter dette ca, 250 millioner år senere oppsto en sone med mørk energi og ca 400 millioner år etter det oppsto de første stjernene. Galaksene begynte å dannes 8 - 10 billioner år senere, altså så langt ut i universets ekspangsjonsfase at det bare er 5,7 billioner år frem til universets fremste front som består av en aksellerende masse av sort materie i dag! Denne sorte materien er både merkelig og et gåtefullt fenomen vitenskapen i dag vet svært lite eller ingenting om. Det spesielle er nettopp at denne " sorte materien" ikke er sort , men usynlig. Denne materien er usynlig til stede i hele universet og omgir og påvirker gasser og galakser som beveger seg i universet. Astrofysikerne trenger denne usynlige materien for å kunne forklare de enorme store spiralgalaksenes bevegelser og måter å oppføre seg på i det som tilsynelatende skal være et absolutt tomrom og vakum. Fenomenet tyngdekraft er avhengig av en masse i bevegelse og med det en gitt tyngdekraft som genereres og oppstår som følge av dette. Det finnes mange ulike typer spiralgalkser i universet. Ny forskning på galaksene i Coma - hopen viser i dag at masseberegninger av de synlige deler av galaksene fremkommer med en mye større masse enn hva den fysiske synlige delen av Coma - hopen matematisk frembringer. Det betyr rett og slett at det må være enorme mengder med usynlig masse tilstede i Coma - hopen. Slike usynlige masser er for astrofysikerne svært interessant og kan rett og slett være forklaringen på betydelige adferdsavvik i de store spiralgalaksene i Coma - hopen. Bl. a, har man funnet ut at enkelte spiralgalakser beveger seg om sitt sentrum med en økende hastighet fra sitt sentrum av galaksen til de ytterste spiralarmene lengst ut i kanten av galaksene. Så har man også oppdaget at noen galakser ikke har en slik kjent økende hastighet i sin rotasjonsfart på spiralarmene, men i noen galakser stopper rotasjonen opp halvveis ut i galaksearmene og forblir konstant helt ut til ytterkanten av spiralarmene i gitte galakse. Dette tyder på at disse galaksene med slike avvikende egenskaper direkte er påvirket av denne omtalte usynlige materien som troligst omgir galaksehopen Coma. Ut fra disse vitenskapelige fasinerende fenomen, er det rimelig å anta at også andre fenomen i cosmos har sine forklaringer i den sorte eller usynlige materien. 

 

 

Følg med: Artikkelen er under forfatting

Inside Publisher

HVA ER HEMMELIGHETEN BAK HOLOGRAFIET?

  11/12/15 17:52, by , Categories: NYHETER

Vi ser nærmere på teorien omkring hjernens holografiske funksjon....

 

Vi lever i et komplekst sammensatt univers. Ofte er ikke virkleigheten slik vi ser og oppfatter den. Universet kan bestå av to definerbare virkeligheter: (a) Den fysiske målbare virkelighet (b) Den eteriske ikke målbare virkelighet. Vi betegner disse to virkleigheter som komplementære og begge utfyller hverandre på måter vår forskning og vitenskap må definere ved hjelp av hypoteser og teorier. Den klassiske og reduktive vitenskap kan ofte ha begrensninger i sine definisjoner av en rekke hypoteser. Den reduktive vitenskaps teorier kan derfor i mange tilfeller slik sies å være bifurkale og rettet mot en vitenskapelig målgruppe som må styre sitt faglige arbeide interesserettet iforhold til nødvendig anerkjennelse for nødvendig statlig eller privat forskningsfinansiering.

Mitt retoriske spørsmål er derfor: Er moderne forskning uhildet og upåvirket av hva forskeren eller forskerne mener om en holistisk forskningsbase? 

Svaret er "NEI!"

KAMALOKA Forlag har derfor som overordnet mål å nettopp formidle et nøytral og balansert syn på den komplementære formidlingsformen innen forskningen. Våre egne arbeider blir slik kritisk formidlet på en objektiv og nøytral måte i våre blogger og manuskripter. Nettopp en slik forskningsformidling er helt påkrevd, for å skape motvekt og balanse til den klassiske forskningen med hovedblikk på en "fri og uavhengig" formidlingsform.

HVA ER HEMMELIGHETEN BAK TEORIEN OM VÅRT HOLOGRAFISKE  UNIVERS?

Her følger ny artikkel om kort tid:

 

Spørsmålet er hvordan vi kan forstå vår tankes "kraft"? Våre tanker er "bevissthet" og bevisstheten er en overordnet viktig del av vår sjel. Din og min sjel er unikt like og unikt forskjellige på en og samme tid. I sjelens karakter og egenart finner vi nettopp "personligheten". Personligheten er karakteren som skiller individer fra hverandre. På samme tid finner vi en omfattende og kompleks sjelebase bakom vår personlighet. Og denne sjelebasen er våre menneskers minste felles multiplum! Og sjelen vår er meget komplekst sammensatt.Jeg vil gå nærmere i dybden av MIT prosjektet jeg arbeidet med i perioden 1970 - 1990. MIT står for Minne Ikon Teknikk. Dette er en effektiv metode for å studere bevissthetens egenart og karakter. 

For å finne svar og veien videre, skal vi se nærmere på vår hjernes holografiske funksjon og hva denne betyr for vår bevissthet. ( Følg med....videre )

 

Inside Publisher

 

Inside Publisher

EN ETERISK VIRKELIGHET

  06.12.2015 21:06, by , Categories: NYHETER

HVA ER DRØM?     

HVA ER VIRKELIGHET?

Hvordan definerer vi drøm og virkelighet? For å forstå hva jeg snakker om, må vi se nærmere på hvordan vi kan forholde oss til utenomkroppslig bevissthet. Er "drøm" bare en drøm? Eller er "virkeligheten" en helt annen? Og hvordan kan vi betrakte slike "virkeligheter"?  Det er åpenbart mange hypoteser og teorier som kan og må legges til grunn for hvordan vi kan forstå og definere hva som er "virkelighet"! Reduktivt sett kan vi si at virkelighet er bestående av identifiserbare, gjenkjennelige icone verdier og preferanser, som nærmest kan settes opp som en matematisk formel eller regneoppgave...en prestasjon vi kan føre bevis for. Dette innebærer at vi må ha konkrete og målbare geometrier å forholde oss til. Men hva så om vi forsøker å definere virkeligheten i en eterisk virkelighet. Et eksempel: En emosjon eller perturbasjon er for den personen som opplever den, høgst reell og konkret. For observatøren som opplever den emosjonelle eller perturberende personen, er virkeligheten å betegne som diffus eller udefinertbar. Jeg forklarer dette slik: Følelser er lite konkrete og målbare. Vitenskapen har ikke konkrete målbare og definerbare normer og verdier å ta i bruk, for å definere en følelse eller en perturbasjon. spørsmålet blir da som følger? Hvordan skal vi definere emosjoner og måle de, eller kan hende enda mere spesifikt. virkelighetsplassere de i forhold grunnleggende icone verdier i vår begrepsverden. Et nærliggende svar må bli: Vi må definere grunnleggende icone preferanseverdier, som må legges til grunnlag for å betrakte emosjonene eller perturbasjonenen som absolutt sanne eller ekte. Hva vil jeg med disse refleksjonene? I forhold til mine UKO reiser, er det påkrevd å definere hvor grensen mellom drøm og virkelighet går. Det betyr at jeg tolker vår hjernes funksjon slik, at i et holografisk romsystem, vil vi kunne definere ny hypotese om at drømmen starter i en fiktiv indre illusorisk prosess i vår hjerne og går så gradsvis over i en reduktiv virkelig verden som er høgst konkret og målbar. På samme måte kan vi hypotetisk sett også ha en omvendt prosess som går fra "virkelighet til drøm". Dette holistisk fenomenet å betrakte problemstillingen på, kalles for nettopp holomovement!

Artikkel fortsetter her:   Inside Publisher    Olav

Jeg har arbeidet frem egne kriterier og definisjoner for begrepet utenomkroppslig bevissthet. Mye av artikkelstoffet her kommer fra mine manuskripter i bloggen. Boken Mitt Liv som Astralpilot, vil gi helt nye vitenskapelige definisjoner og begrepsforståelser på fenomenet "virkelighet"!

ARTIKKEL FØLGER HER: 

 

NERVEIONIKK!

 

Av

Olav Haverstad

 

I tidsperioden 1970 til 1990 skjedde en paradigme i mitt liv omkring mine studier av mine utenomkroppslige reiser i våre parallelle dimensjoner - nærmere bestemt mine høgt bevisste reiser i astraldimensjonen. Etter at jeg døde i 1962 forandret mitt liv seg totalt og jeg var fra og med denne banebrytende paradigmen i mitt til nå så korte liv, blitt utvalgt til å fortelle menneskeheten om døden og livet på den andre siden.kunne jeg blitt bare 7 år gammel. Men skjebnen ville det helt annerledes og jeg fikk leve videre. Ikke bare det, jeg ble gitt den store gudegaven å begynne å studere mine egne utenomkroppslige reiser i tid og rom. Jeg hadde også i dødsprosessen ervervet evnen til dypere selvinnsikt og forståelse for at disse fantastiske reisene betydde så enormt mye mer for meg enn bare at jeg hadde vært død i noen få minutter, 9 minutter totalt. Jeg var faktisk kommet på sporet av en annerledes og helt ny virkelighet mange NDO forskere hadde jobbet med siden midten på 70 - tallet. Selveste reisen fra vår verden inn i vårt fantastiske etterliv på den andre siden. Jeg var priviligert og gitt denne muligheten av en superintelligent kraft på den " andre siden"! 

Fortsetter: Påbegynt 04.05.2016

NB: Manus " MITT LIV SOM ASTRALAKTIV" er under produksjon. Manus vil bli lagt ut for salg via PayPal sytem her på bloggen!

Inside Publisher

::

 

This collection ©2019 by Olav G Haverstad

Contact | Help | Blog theme by Asevo | blog software | web hosting